Vis kilden til Antropocen

[[Fil:Trinity Detonation T&B.jpg|mini|[[Trinityprøvesprengningen]] i juli 1945 var den første atombomben som ble detonert. Denne hendelsen er foreslått som begynnelsen på antropocen. {{byline|United States Department of Energy}}]]
'''Antropocen''' {{IPA3|antropose:´n}} er en foreslått [[Epoke (geologi)|geologisk epoke]] for tilstanden som [[jorden]] nå kan sies å være i. Forslaget om å definere en ny epoke etter [[holocen]] har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter [[den industrielle revolusjon]]. Begrepet omfatter menneskeskapt [[global oppvarming]], men er ikke begrenset til bare dette.

Forskjellige startdatoer for antropocen er blitt foreslått, alt fra begynnelsen av [[Den neolittiske revolusjon|jordbruksrevolusjonen]] for {{formatnum:12000}}–{{formatnum:15000}} år siden, til så nylig som 1960-årene. Maksimalverdier av [[radioaktivt nedfall]] som følge av atombombetesting i 1950-årene har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelsen av antropocen er sprengingen av [[Trinityprøvesprengningen|den første atombomben]] i 1945 eller [[Den delvise prøvestansavtalen]] i 1963. Den internasjonale stratigrafiske kommisjon har siden 2008 diskutert om antropocen skal vedtas som en anerkjent underavdeling av [[Periode (geologi)|geologiske perioder]].

Antropocen-konseptet har blitt drøftet innenfor fagfelt som samfunsfag, historie, filosofi, litteratur og kunst. Tidsepoken for antropocen og de økologiske implikasjonene reiser spørsmål om sivilisasjonens endelikt, omfanget og metodene for humanistisk tenkning og den følelsesmessige reaksjonen på «slutten på naturen». En del av klimaforskningen dreier seg om sannsynligheten for at jordens systemer kommer utenfor den stabile miljøtilstanden i holocen, slik at konsekvensene blir skadelige eller endog katastrofale for store deler av verden. Dermed setter mennesket føringer for hvordan fremtiden på jorden vil bli. Innenfor filosofien omhandler [[Miljøetikk|miljøfilosofi]] menneskets forhold til naturen. Innenfor disiplinen mener de såkalte ''økomodernistene'' at antropocen bør føre til at menneskene «tar over styringen av naturen». Motsatt mener andre filosofer at en «omfavnelse av antropocen er en omfavnelse av en forsterket tingliggjøring av naturen».

== Etablering av begrepet ==
[[Fil:Paul Crutzen.jpg|mini|upright|[[Paul J. Crutzen]] har forklart omstendighetene rundt begrepet «antropocen» slik: «Jeg var på en konferanse der noen sa noe om [[holocen]]. Jeg trodde plutselig at dette var galt. Verden har forandret seg for mye. Så jeg sa: 'Nei, vi er i antropocen.' Jeg bare uttalte ordet der og da. Alle var sjokkerte. Men begrepet ser ut til å ha festet seg».<ref>{{cite book |last=Pearce |first=Fred |author-link=Fred Pearce |title=With Speed and Violence: Why Scientists fear tipping points in Climate Change |publisher=Beacon Press |location=Boston, Massachusetts |date=2007 |isbn=978-0-8070-8576-9 |url=https://archive.org/details/withspeedviolenc00pear |access-date=5. september 2016 }}</ref> {{byline|Teemu Rajala}}]]

Allerede i 1873 omtalte den italienske geologen [[Antonio Stoppani]] (1824–1891) i sitt verk ''Corso di Geologia'', den økende påvirkingen menneskeheten hadde på jordens systemer, og omtalte dette som ''antropozoisk tid''.<ref name="Crutzen02">{{cite journal | last=Crutzen | first=P. J. | title=Geology of mankind | journal=Nature | volume=415 |year=2002 | page=23 | doi=10.1038/415023a | pmid=11780095 | issue=6867|bibcode = 2002Natur.415...23C }}</ref>{{sfn|Parikka|2014|loc=Introduction}}

Et tidlig begrep for antropocen var ''noosfæren'' som den russiske [[Mineralogi|mineralogen]] og [[geokjemi]]keren Vladimir Vernadskij (1863–1945) fant på. I 1938 skrev Vernadskij om «vitenskapelige framskritt som påvirkningsfaktor i geologisk forstand»<ref>«scientific thought as a geological force»</ref>, i en bok der begrepet ble brukt.<ref>{{cite web | first = Meghan |last = Ogden |url=http://action.larouchepac.com/_the_anthropocene|title='The Anthropocene' viewed from Vernadsky's Noosphere |date=29. februar 2016 |publisher=Larouche Pac}}</ref> Økologen Eugene F. Stoermer (1934–2012) brukte deretter ordet «antropocen» i en annen forstand i 1980-årene.<ref name="revkin2011">{{cite news |last=Revkin |first=Andrew C. |title=Confronting the 'Anthropocene' |url=https://dotearth.blogs.nytimes.com/2011/05/11/confronting-the-anthropocene/ |newspaper=[[The New York Times]] |accessdate= 3. desember 2019 | date=11. mai 2011}}</ref>

Begrepet ble først popularisert i 2000 av [[Jordens atmosfære|atmosfærekjemikeren]] [[Paul J. Crutzen]] (1933–2021),<ref>{{cite book |last=Dawson |first=Ashley |authorlink=Ashley Dawson |title=Extinction: A radical history |date=2016 |publisher= OR Books |url=http://www.orbooks.com/catalog/extinction-by-ashley-dawson/ | page=19 | isbn=978-1944869014}}</ref> som anser menneskeskapt endring av jordens atmosfære de siste århundrene som så viktig at den utgjør en ny geologisk epoke. Selv om Stoermer ofte blir kreditert for å ha skapt begrepet «antropocen», har det vært i uformell bruk siden midten av 1970-årene. Crutzen blir kreditert for uavhengig å ha skapt og popularisert begrepet.<ref>{{cite journal |last=Steffen |first=Will |last2=Grinevald |first2=Jacques |last3=Crutzen |first3=Paul |last4=McNeill |first4=John |year=2011 |title=The Anthropocene: conceptual and historical perspectives |url=https://royalsocietypublishing.org/doi/full/10.1098/rsta.2010.0327 |journal=Phil. Trans. R. Soc. A |volume=369 |issue=1938 |pages=842–67 |accessdate= 3. desember 2019 | bibcode=2011RSPTA.369..842S |doi=10.1098/rsta.2010.0327 |pmid=21282150 }}</ref> I 2008 antydet den britiske geologen Jan Zalasiewicz (1954–) i ''GSA Today'' at anerkjennelsen av en antropocen-epoke var på sin plass.<ref name = "Zalasiewicz08" /> For øvrig er standardreferansen for antropocen artikkelen «Geology of Mankind» publisert av Crutzen i ''[[Nature]]'' i 2002. Senere har det oppstått flere internasjonale fagtidsskrifter som publiserer artikler om temaet, blant annet ''Antropocene, The Anthropocene Review og Elementa: Science of the Antropocene''.<ref name=SEH />

Forslaget om en overgang til en ny epoke etter ''[[holocen]]'' har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den [[industrielle revolusjon]]. Begrepet omfatter menneskeskapt [[global oppvarming]], men er ikke begrenset til bare denne hendelsen.<ref name="AP-20141014-SB">{{cite news |last=Borenstein |first=Seth |title=With their mark on Earth, humans may name era, too |url=https://apnews.com/c999a20fb7114f818c0398c0e40720ab/having-made-mark-earth-humans-may-name-era-too |date=14. oktober 2014 |agency=Associated Press |access-date= 3. desember 2019 }}</ref><ref name="Science2016">{{Cite journal |title=The Anthropocene is functionally and stratigraphically distinct from the Holocene |journal=Science |date=8. januar 2016 |issn=0036-8075 |pmid=26744408 |pages=aad2622 |volume=351 |issue=6269 |doi=10.1126/science.aad2622 |first1=Colin N. |last1=Waters |first2=Jan |last2=Zalasiewicz |first3=Colin |last3=Summerhayes |first4=Anthony D. |last4=Barnosky |first5 = Clément |last5=Poirier |first6=Agnieszka |last6=Gałuszka |first7=Alejandro |last7=Cearreta |first8=Matt |last8=Edgeworth |first9=Erle C. |last9=Ellis}}</ref><ref name="Edwards">{{cite news |title=What is the Anthropocene? |journal=Eos |first=Lucy E. |last=Edwards |volume=96 |date=30. november 2015 |doi=10.1029/2015EO040297 |url=https://eos.org/opinions/what-is-the-anthropocene |access-date= 3. desember 2019}}</ref><ref>{{Cite journal |last=Castree |first=Noel |year=2015 |title=The Anthropocene: a primer for geographers |url=https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |journal=Geography |volume=100 part 2 |pages=66 |accessdate=2019-12-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180729124846/https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/login/index.php |url-status=dead }} {{Kilde www |url=https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-10 |arkiv-dato=2018-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180729124846/https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite book |last1=Ellis |first1=Erle |title=Anthropocene: A Very Short Introduction |volume=1 |date=2018 |publisher=Oxford University Press |isbn=9780198792987 |doi=10.1093/actrade/9780198792987.001.0001}}</ref>

En mulig årsak til at begrepet ikke har fått større oppmerksomhet før rundt 2000 kan være mer oppmerksomhet om global oppvarming. I tillegg har det mer oppmerksomhet om andre omfattende forandringer som landskapsendringer ved urbanisering, skogsdrift, gruvedrift, utbygging av infrastruktur og andre inngrep. Disse endringene oppfattes ofte som påtrengende og iøynefallende. En annen årsak kan være det globale skiftet innen forskning. Rundt midten av 1990-årene ble det etablert en ny forståelse av [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|menneskets påvirkning på jordens systemer]], som skyldes tilgang til store datasett, internasjonalt samarbeid og overvåkning av endringer på jordens overflate. Massemedia presenterer også endringer som skjer med naturmiljøet, samt hyppigheten og omfanget av naturkatastrofer. Ofte sammenlignes mennesket med naturkrefter som, på samme måte som [[meteoritt]]er og store [[vulkan]]utbrudd, har skapt store endringer i jordens historie.<ref name=SEH>{{Kilde artikkel | forfattere =Svensen, Henrik Hovland; Eriksen, Thomas Hylland og Hessen, Dag O.  | tittel = En røff guide til antropocen | publikasjon = Nytt Norsk Tidsskrift | år = 2016 | bind = 33 | hefte = 01-02 | sider = 71–83 | doi = 10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-07 | url = http://www.idunn.no/nnt/2016/01-02/en_roeff_guide_til_antropocen | format= | ISSN = }}</ref>

=== Etymologi ===
Navnet ''antropocen'' er en kombinasjon av ''[[wikt:antropo-|antropo-]]'' fra [[gammelgresk]] ἄνθρωπος (''ánthrōpos'') som betyr «menneske» og ''[[wikt:-cen|-cen]]'' fra gammelgresk καινός (''kainós'') som betyr «ny» eller «nylig».<ref>{{Kilde www | forfatter= Liddell, Henry George og Scott, Robert | url= https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0058 | tittel= An Intermediate Greek-English Lexicon – καινός og καινός | besøksdato= 6. desember 2019 | utgiver= Perseus | arkiv_url= | dato =}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.etymonline.com/word/-cene | tittel= Online Etymology Dictionary -cene | besøksdato= 6. desember 2019 | utgiver= etymonline | arkiv_url= | dato = }}</ref> En norsk oversettelse kan være «menneskets tidsalder».<ref name=SEH />

=== Formell etablering av begrepet ===
Ansvaret for å inndele jordens 4,6 milliarder års historie inn i tidperioder er tillagt [[Den internasjonale stratigrafiske kommisjon]]. Denne er underlagt [[International Union of Geological Sciences]] (IUGS), og er tverrfaglig sammensatt med forskere innen geologi og miljøhistorie, men også journalister og forfattere.<ref name=SEH /><ref>{{Kilde www|url=https://www.iugs.org/|tittel=IUGS - International Union of Geological Sciences {{!}} Home|besøksdato=2020-03-31|språk=it|verk=IUGS}}</ref> I 2008 vurderte kommisjonen et forslag om å gjøre antropocen til en formell del av de geologiske epokeinndelingene.<ref name="Zalasiewicz08">{{cite journal |last1=Zalasiewicz |first1=Jan |display-authors=etal |title=Are we now living in the Anthropocene? |journal=GSA Today |volume=18 |issue=2 |pages=4–8 |year=2008 |doi=10.1130/GSAT01802A.1 | url=https://www.researchgate.net/publication/235697307_Are_we_now_living_in_the_Anthropocene_GSA_Today }}</ref><ref name="Edwards"/> Et flertall av kommisjonen besluttet at forslaget var fornuftig og burde undersøkes nærmere. Uavhengige arbeidsgrupper sammensatt av forskere fra forskjellige geologiske miljøer vurderer om antropocen formelt skal bli akseptert som en [[Epoke (geologi)|geologisk epoke]].<ref name="Zalasiewicz10">{{cite journal |author1=Zalasiewicz, J. |display-authors=etal |title=The new world of the Anthropocene |journal=Environmental Science & Technology |volume=44 |issue=7 |pages=2228–2231 |year=2010 |doi=10.1021/es903118j | pmid=20184359 |bibcode=2010EnST...44.2228Z | url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/es903118j}}</ref>

[[Fil:William Bell Scott - Iron and Coal.jpg|mini|[[Den industrielle revolusjon]] som først startet på slutten av 1700-tallet er en mulig start på antropocen. {{byline|William Bell Scott|kunstner}}]]

Betegnelsen «antropocen» brukes uformelt i vitenskapelige tekster uavhengig av formell etablering av begrepet.<ref>{{cite book |title=Earth System Science in the Anthropocene: Emerging issues and problems |date=2006 |first1=Eckart |last1=Ehlers |first2=C. |last2=Moss |first3=Thomas |last3=Krafft |publisher=Springer Science+Business Media |isbn=9783540265900 |url= }}</ref> En har så langt ikke greid å bli enige om en startdato for epoken. Ett forslag, basert på atmosfæriske endringer, er å sette starten til [[den industrielle revolusjon]] rundt 1780, med oppfinnelsen av [[dampmaskin]]en.<ref name="Zalasiewicz08"/><ref name="CrutzenStoermer2000Anthropocene">{{cite journal |author1=Crutzen, P.J. |author2=Stoermer, E.F. |last-author-amp=yes |title=The 'Anthropocene' |journal=Global Change Newsletter |volume=41 |pages=17–18 |year=2000 | url = http://www.igbp.net/download/18.316f18321323470177580001401/1376383088452/NL41.pdf }}</ref> Andre forskere knytter det nye begrepet til enda tidligere hendelser, som [[Den neolittiske revolusjonen|jordbruksrevolusjon]] (rundt {{formatnum:12000}} år [[vår tidsregning|f.Kr.]]). Bevis for menneskelig påvirkning så tidlig finnes, og er relatert til arealbruk, endring av økosystemer, redusert [[biologisk mangfold]] og artsutryddelser. Forskerne mener at menneskelig påvirkning har endret (eller stoppet) veksten av biologisk mangfold.<ref name="SahneyBentonFerry2010">{{cite journal |url=http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/6/4/544.full.pdf+html |author1=Sahney, S. |author2=Benton, M. J. |author3=Ferry, P. A. |last-author-amp=yes |year=2010 |title=Links between global taxonomic diversity, ecological diversity and the expansion of vertebrates on land |journal=Biology Letters |doi=10.1098/rsbl.2009.1024 |volume=6 |pages=544–547 |format=PDF |issue=4 |pmid=20106856 |pmc=2936204 |quote=...&nbsp;it could be that without human influence the ecological and taxonomic diversity of tetrapods would continue to increase in an exponential fashion until most or all of the available ecospace is filled. |access-date=12 May 2011 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151106230121/http://rsbl.royalsocietypublishing.org/content/6/4/544.full.pdf+html |archive-date=6. november 2015 |url-status=dead }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Pimm |first1=S.L. |last2=Jenkins |first2=C.N.  |last3=Abell |first3=R. |last4=Brooks |first4=T.M. |last5=Gittleman |first5=J.L. |last6=Joppa |first6=L.N. |last7=Raven |first7=P. H. |last8=Roberts |first8=C.M. |last9=Sexton |first9=J.O. |year=2014 |title=The biodiversity of species and their rates of extinction, distribution, and protection |url=http://static.squarespace.com/static/51b078a6e4b0e8d244dd9620/t/538797c3e4b07a163543ea0f/1401395139381/Pimm+et+al.+2014.pdf |pmid=24876501 |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=344 |issue=6187 |page=1246752 |doi=10.1126/science.1246752 |access-date=15 December 2016 |quote=The overarching driver of species extinction is human population growth and increasing per capita consumption.}}</ref><ref>{{cite journal |last=Vignieri |first=Sacha |year=2014 |title=Vanishing fauna |url=https://archive.org/details/sim_science_2014-07-25_345_6195/page/n40 |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=345 |issue=6195 |pages=392–395 |doi=10.1126/science.345.6195.392 |pmid=25061199|bibcode=2014Sci...345..392V }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Ceballos |first1=Gerardo |last2=Ehrlich |first2=Paul R. | author2link = Paul R. Ehrlich |last3=Barnosky |first3=Anthony D. |last4=García |first4=Andrés |last5=Pringle |first5=Robert M. |last6=Palmer |first6=Todd M. |year=2015 |title=Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction |journal=Science Advances |volume=1 |issue=5 |page=e1400253 |doi=10.1126/sciadv.1400253 |pmid=26601195 |pmc=4640606 |bibcode=2015SciA....1E0253C | url=https://advances.sciencemag.org/content/1/5/e1400253}}</ref><ref>{{cite journal |last1=Payne |first1=Jonathan L. |last2=Bush |first2=Andrew M. |last3=Heim |first3=Noel A. |last4=Knope |first4=Matthew L. |last5=McCauley |first5=Douglas J. |year=2016 |title=Ecological selectivity of the emerging mass extinction in the oceans |journal=[[Science (journal)|Science]] |volume=353 |issue=6305 |pages=1284–1286 |doi=10.1126/science.aaf2416 |bibcode=2016Sci...353.1284P |pmid=27629258|url=https://escholarship.org/content/qt8fd106xt/qt8fd106xt.pdf?t=ozrxke }}</ref> De som argumenterer for tidlig start for antropocen hevder at den kan ha begynt så tidlig som {{formatnum:14000}}–{{formatnum:15000}} år før vår tid, dette basert på geologiske bevis.<ref>{{Cite journal |last1=Doughty |first1=C.E. |last2=Wolf |first2=A. |last3=Field |first3=C.B. |title=Biophysical feedbacks between the Pleistocene megafauna extinction and climate: The first human-induced global warming? |journal=Geophysical Research Letters |volume=37 |issue=L15703 |pages=L15703 |year=2010 |url=http://www.agu.org/pubs/crossref/2010/2010GL043985.shtml |doi=10.1029/2010GL043985 |bibcode=2010GeoRL..3715703D}}</ref>

[[Anthropocene Working Group]] møttes i Oslo i april 2016 for å sammenfatte dokumentasjon for antropocen som en reell geologisk epoke.<ref>{{cite web |title=Subcommission on Quaternary Stratigraphy – Working Group on the 'Anthropocene' | publisher=International Commission on Stratigraphy | accessdate= 3. desember 2019 | url=http://quaternary.stratigraphy.org/workinggroups/anthropocene/}}</ref> Bevis ble evaluert og gruppen stemte i august 2016 for å anbefale «antropocen» som den nye geologiske tidsalderen.<ref>{{cite news |title=The Anthropocene epoch: Scientists declare dawn of human-influenced age |first=Damian |last=Carrington |url=https://www.theguardian.com/environment/2016/aug/29/declare-anthropocene-epoch-experts-urge-geological-congress-human-impact-earth |date=29. august 2016 |work=[[The Guardian]] |access-date=30. mars 2020}}</ref> Om den internasjonale stratigrafikommisjonen vil godkjenne anbefalingen, må forslaget om å vedta begrepet ratifiseres av [[International Union of Geological Sciences]] (IUGS) før det formelt blir vedtatt som en del av geologisk tidsskala.<ref name="Gixmodo001">{{cite web | first=George |last=Dvorsky |title=New evidence suggests human beings are a geological force of nature |website=Gizmodo.com |accessdate= 3. desember 2019 |url=https://gizmodo.com/new-evidence-suggests-human-beings-are-a-geological-for-1751429480}}</ref> Per 2019 har verken ICS eller IUGS offisielt godkjent begrepet antropocen som en underkategori i den geologisk tidsskalaen.<ref name="Edwards"/><ref name="Gixmodo001" /><ref>{{cite web |title=Subcomission on Quaternary Stratigraphy, ICS " Working Groups |url=http://quaternary.stratigraphy.org/workinggroups/anthropocene/ |website=quaternary.stratigraphy.org | access-date= 3. desember 2019}}</ref>

Det er ikke opplagt at antropocen er en epoke. [[Jordens tidsaldre|Geologiske tidsperioder]] deles inn i epoker, [[Periode (geologi)|perioder]] og [[Æra (geologi)|æraer]]. Nå er jorden inne i den [[kvartær]]e periode i den [[Kenozoiske istid|kenozoiske]] æra. Om de mennekseskapte påvirkningene blir store nok, kan det bli aktuelt å definere antropocen som en periode, eller endog som en æra.<ref name=ES>{{Kilde artikkel | forfattere =  Ekström, A. og Svensen, H.  | tittel =  Naturkatastrofer i menneskets tidsalder: Mot en tverrfaglig forståelse av antropocen-begrepet.  | publikasjon =  Tidsskrift for kulturforskning | år = 2014 | bind = 13 | hefte =  3 | sider = 6-21 | doi =  | url = http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/viewFile/666/661 | format= | ISSN = }}</ref>

== Påvirkningens karakter ==
{{hoved|Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}

Diskusjonen innenfor vitenskapen om hva antropocen egentlig innebærer føres innenfor mange forskjellige disipliner. Antropocen har politiske implikasjoner ved at menneskets påvirkning av jorden ikke bare er betydelig, men kan sees på som for stor og derfor bør reduseres. Den omfattende diskusjonen rundt epokens start belyser forholdet mellom mennesket, samfunnet og det naturgitte. I tillegg kommer vurderinger av hva endringene kan bety for fremtiden.<ref name=SEH />

Den romersk forfatteren og naturforskeren [[Plinius den eldre]] (23–79) var en av de som tidlig var bekymret for menneskenes endring av naturmiljøet. Han var opprørt over at steinhuggere hentet ut marmor fra Alpene, ettersom han mente at fjellkjeder var jordens ryggrad og at de derfor ikke burde brukes til bygninger, fliser eller andre luksusprodukter.<ref name=SEH />

=== Biodiversitet ===
{{hoved|Den sjette masseutryddelse|Tap av biologisk mangfold}}

[[Fil:Red Colobus 7.jpg|mini|Røde kolobusaper ([[bladaper]]) er svært følsomme for jakt og habitatødeleggelse, og har blitt referert til som den mest truede gruppen av [[primater]] i Afrika.<ref>Mittermeier, R. A., Ratsimbazafy, J., Rylands, A. B., Williamson, L., Oates, J. F., Mbora, D., Ganzhorn, J. U., Rodríguez-Luna, E., Palacios, E., Heymann, E. W., Kierulff, M. C. M., Yongcheng, L., Supriatna, J., Roos, C., Walker, S., & Aguiar, J. M. (2007). ''Primates in Peril: The World’s 25 Most Endangered Primates, 2006–2008.'' Primate Conservation 2007 (22): 1-40</ref>{{byline|Olivier Lejade}}]]

Den menneskelige påvirkningen på biologisk mangfold er en av de viktigste kjennetegnene med antropocen.<ref>{{Cite book |last=McNeill |first=J.R. |chapter=Global Environmental History: The first 150,000&nbsp;years |editor1=McNeill, J. R. |editor2=Mauldin, E.S. |title=A Companion to Global Environmental History |pages=3–17 |publisher=Wiley-Blackwell |year=2012 |isbn=978-1-444-33534-7 |chapter-url=https://www.wiley.com/en-gb/A+Companion+to+Global+Environmental+History-p-9781444335347}}</ref> Mennesket står bak det som i flere sammenhenger kalles jordens sjette store utryddelse.<ref>{{cite book |last1=Leakey |first1=Richard |first2=Roger |last2=Lewin |title=The Sixth Extinction: Patterns of life and the future of humankind |url=https://archive.org/details/sixthextinctionb00leak |url-access=registration |publisher=Doubleday |location=London |year=1995}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.nbcnews.com/science/environment/scientists-build-case-sixth-extinction-say-it-could-kill-us-n378586 |title=Scientists build case for 'Sixth Extinction' ... and say it could kill us |first=Alan |last=Boyle |publisher= NBC News | accessdate= 3. desember 2019 }}</ref> Naturens evolusjon sørger for at nye arter utvikles, mens andre dør ut. De fleste eksperter er enige om at menneskelige aktiviteter gjør at artsutryddelsen skjer raskere. Den nøyaktige hastigheten er usikker, men kanskje er den 100 til 1000 ganger større enn den normale utryddelsesgraden.<ref>{{cite news |url=https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-13335683 |work=BBC News| name = Falcon-Lang, Howard | title=Anthropocene: Have humans created a new geological age? |date=10. mai 2011 | accessdate= 3. desember 2019}}</ref> Flere av de tidligere geologiske epokene karakteriseres av omfattende artsutryddelser, men også at nye utviklet seg. Om antropocen virkelig vil utvikle seg til samme omfang som tidligere masseutryddelser er usikkert.<ref name=SEH /> Noen forskere mener at jordens biodiversitet ville ha fortsatt med [[eksponentiell vekst]] om menneskelig påvirkning ikke fantes.<ref name="SahneyBentonFerry2010"/>

En studie fra 2010 fant at «marint planteplankton, altså små alger som utgjør omtrent halvparten av jordens totale fotosyntetiske biomasse, har sunket betydelig i verdenshavene det siste århundret. Fra 1950 har algebiomassen blitt redusert med rundt 40 %, sannsynligvis på grunn av økende temperatur i havet forårsaket av global oppvarming».<ref name=Schiermeier2010>{{cite journal |url=http://www.nature.com/news/2010/100728/full/news.2010.379.html |title=Ocean greenery under warming stress |journal=Nature |accessdate= 3. desember 2019 |doi=10.1038/news.2010.379 |year=2010 |last1=Schiermeier |first1=Quirin}}</ref> Reduksjonen har fortsatt de siste årene.<ref name=Schiermeier2010/>

Menneskelig predasjon (spise andre dyr) blir omtalt som en unik hendelse i jordens historien. I så måte er mennesket en «superpredator» i global skala, med predasjon av voksne individer av andre [[toppkonsument]]er (individer øverst i [[næringskjede]]ne) og med utbredt innvirkning på næringskjeden i hele verden.<ref>{{Cite journal |title=The unique ecology of human predators |journal=Science |date=21. august 2015 |issn=0036-8075 |pmid=26293961 |pages=858–860 |volume=349 |issue=6250 |doi=10.1126/science.aac4249 |first1=Chris T. |last1=Darimont |first2=Caroline H. |last2=Fox |first3=Heather M. |last3=Bryan |first4=Thomas E. |last4=Reimchen |bibcode=2015Sci...349..858D}}</ref> En studie publisert i 2017 av Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS) beskrev en «biologisk utslettelse» som rettferdiggjør tittelen «den sjette messeutryddelsen». Studien antydet at så mye som 50 % av alle dyreindivider som har eksistert på jorden allerede er utryddet.<ref>{{cite journal |last1=Ceballos |first1=Gerardo |last2=Ehrlich |first2=Paul R |last3=Dirzo |first3=Rodolfo |date=23. mai 2017 |title=Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines |journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America |volume=114 |issue=30 |pages=E6089–E6096 |doi=10.1073/pnas.1704949114 |pmc=5544311 |pmid=28696295 |quote=Much less frequently mentioned are, however, the ultimate drivers of those immediate causes of biotic destruction, namely, human overpopulation and continued population growth, and overconsumption, especially by the rich. These drivers, all of which trace to the fiction that perpetual growth can occur on a finite planet, are themselves increasing rapidly.}}</ref><ref>{{cite news |last=Sutter |first=John D. |date=11. juli 2017 |title=Sixth mass extinction: The era of 'biological annihilation' |url=http://www.cnn.com/2017/07/11/world/sutter-mass-extinction-ceballos-study/index.html |publisher=CNN |access-date= 3. desember 2019 }}</ref> En annen studie publisert i ''PNAS'' i mai 2018 påstod at etter at sivilisasjonen oppstod, har {{nowrap|83 %}} av alle ville pattedyr forsvunnet. I dag utgjør husdyr opptil {{nowrap|60 %}} av total biomasse av alle pattedyr på jorden, fulgt av mennesker med {{nowrap|36 %}} og ville dyr de resterende {{nowrap|4 %}}.<ref>{{cite news |last= Carrington |first=Damian |date=21. mai 2018 |title=Humans just 0.01% of all life but have destroyed 83% of wild mammals – study |url=https://www.theguardian.com/environment/2018/may/21/human-race-just-001-of-all-life-but-has-destroyed-over-80-of-wild-mammals-study |newspaper=The Guardian |access-date= 3. desember 2019 }}</ref><ref>{{cite journal |last1=Baillie |first1=Jonathan |last2=Ya-Ping |first2=Zhang |date=14. september 2018 |title=Space for nature |journal=Science |volume=361 |issue=6407 |pages=1051 |doi=10.1126/science.aau1397 |bibcode=2018Sci...361.1051B}}</ref> I henhold til rapporten ''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]'' utgitt av [[FNs naturpanel]], er {{nowrap|25 %}} er alle plante- og dyrearter truet av utryddelse.<ref>{{cite news |last=Watts |first=Jonathan |date=6. mai 2019 |title=Human society under urgent threat from loss of Earth's natural life |url=https://www.theguardian.com/environment/2019/may/06/human-society-under-urgent-threat-loss-earth-natural-life-un-report |newspaper=[[The Guardian]] |access-date=10. mai 2019 }}</ref><ref>{{cite news |last=Plumer |first=Brad |title=Humans are speeding extinction and altering the natural world at an 'unprecedented' pace |url=https://www.nytimes.com/2019/05/06/climate/biodiversity-extinction-united-nations.html |date=6. mai 2019 |newspaper=[[The New York Times]]  |access-date= 3. desember 2019}}</ref><ref>{{cite web |department=Media Release |title=Nature's dangerous decline 'unprecedented'; Species extinction rates 'accelerating' |url=https://www.ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment |date=6. mai 2019 |publisher=Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services |access-date=3. desember 2019}}</ref>

=== Biogeografi ===
Varig endring av utbredelsen av organismer på grunn av menneskelig påvirkning setter spor i [[Biostratigrafi|geologiske lag]] (biostratigrafi). Forskere har dokumentert at mange arter er i bevegelse til regioner som tidligere var for kalde for dem, ofte i raskere tempo enn først antatt.<ref>{{cite web| title = Climate change driving species out of habitats much faster than expected |url = https://www.theguardian.com/environment/2011/aug/18/climate-change-species-habitats |website = The Guardian |date=18. august 2011 | accessdate = 5. desember 2019 |first = Fiona |last = Harvey |first2 = Environment |last2 = Correspondent}}</ref> Dette har delvis skjedd som et resultat av endret klima, men også på grunn av oppdrett og fiske, og ved utilsiktet innføring av [[Fremmed art|fremmede arter]] til nye områder (via for eksempel import av matvarer, [[ballastvann]] og utsetting av dyr).<ref name="Science2016" /> Økosystemet i hele [[Svartehavet]] kan for eksempel ha endret seg i løpet av de siste {{formatnum:2000}} årene. Årsaken er tilførsel av næringsstoffer og silisiumdioksid fra erodering av avskogede landområder langs [[Donau]].<ref name="NYT2">{{cite web|url=https://green.blogs.nytimes.com/2012/09/14/from-ancient-deforestation-a-delta-is-born/?mtrref=medievalnews.blogspot.com&gwh=9307CBFBCA9FB22CB218D9D3E736777B&gwt=pay&assetType=REGIWALL |last=Nuwer|first=Rachel|website=The New York Times|title=From Ancient Deforestation, a Delta Is Born|date=14. september 2012 | accessdate=5. desember 2019}}</ref><ref name="Gaynor">{{cite journal |last1= Gaynor|first1=Kaitlyn M.|display-authors=etal. |year=2018 |title=The influence of human disturbance on wildlife nocturnality|journal=Science |volume=360 |issue= 6394 | pages=1232–1235 | doi=10.1126/science.aar7121 | pmid=29903973 | bibcode=2018Sci...360.1232G }}</ref>

Forskere har påvist at befolkningsvekst og stadig større menneskelig aktivitet har resultert i at mange dyrearter som normalt er aktive om dagen, som elefanter, tigre og villsvin går over til å bli [[Nattdyr|nattaktive]]. Dette for å unngå å bli forstyrret av mennesker.<ref name="Gaynor"/><ref>{{cite news |last= Brennan|first=William|date=1. oktober 2018 |title=When Animals Take the Night Shift|url=https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2018/10/up-all-night/568291/|work=[[The Atlantic]] |access-date=5. desember 2019}}</ref>

=== Klimaendring ===
{{Hoved|Global oppvarming}}

[[Fil:5 9 16 Andrea TempSpiralEdHawkins.gif|mini|Animasjon som viser endring av global gjennomsnittlig overflatetemperatur fra 1850 til 2016. <small>Kilde: Ed Hawkins, National Centre for Atmospheric Science at the University of Reading.</small>]]

En geologisk endring som følge av menneskelig aktivitet er økte nivåer av [[Jordens atmosfære|atmosfærisk]] [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>). I løpet av [[istiden|istidssyklusene]] den siste millionen av år har naturlige prosesser ført til variasjon av CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren med omtrent 100 [[Parts per million|ppm]] (variasjon mellom 180 ppm og 280 ppm).<ref name=":0"/> I 2013 har de menneskeskapte nettoutslippene av CO<sub>2</sub> ført til økning av konsentrasjon med en tilsvarende mengde: Fra 280 ppm (holocen eller preindustriell «likevekt») til over 400 ppm,<ref>{{cite web |url=http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/global.html |title=ESRL Global Monitoring Division – Global Greenhouse Gas Reference Network |author=ESRL Web Team |website=noaa.gov |accessdate=5. desember 2019 }}</ref> med en stadig økende trend.<ref name=":0">{{cite web |url=https://climate.nasa.gov/vital-signs/carbon-dioxide/ |title=NASA Global Climate Change – Vital Signs of the Planet – Facts – Carbon Dioxide |date=7. november 2016 | accessdate=5. desember 2019}}</ref> Denne endringen av jordens klimasystem er signifikant fordi det skjer mye raskere,<ref>{{cite news |author= Amos, Jonathan |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/5314592.stm |date=4. september 2006 |title=Deep ice tells long climate story |work=BBC News |access-date= 5. desember 2019 |quote=The 'scary thing', [Dr.&nbsp;Wolff] added, was the rate of change now occurring in CO<sub>2</sub> concentrations. In the core, the fastest increase seen was of the order of 30&nbsp;parts per million (ppm) by volume over a period of roughly 1,000&nbsp;years. The last 30&nbsp;ppm of increase has occurred in just 17&nbsp;years. We really are in the situation where we don't have an analogue in our records.}}</ref> og i større grad enn ved tidligere lignende endringer. Mesteparten av denne økningen skyldes bruk av [[fossilt brensel]] som [[kull]], [[Petroleum|olje]] og [[Naturgass|gass]], og i en viss grad også sementproduksjon og endringer i arealbruk (for eksempel [[avskoging]]).

=== Geomorfologi ===
[[Fil:Ben Nevis - panoramio - Stuart Locke.jpg|mini|Menneskelig virksomhet i [[Storbritannia]] fra 1800 til rundt 2000  har flyttet mer jordmasse enn fire ganger volumet av [[Ben Nevis]], det største fjellet i på øygruppen.<ref name="ES" />]]

Naturlige geologiske prosesser fører til transport av stein, jord og grus. Menneskelig aktivitet i moderne tid er så omfattende at mer jordmasser flyttes per år enn alle andre geologiske prosesser utfører tilsammen.<ref name="ES" /> Den menneskelige virksomheten som går ut på å flytte store jordmasser for agrikultur er ett av kjennetegnene ved antropocen.{{sfn|Parikka|2013|p=44}}

Kunstig [[drenering]] vil ha konsekvenser som vil vedvare over geologisk tid over store deler av alle kontinenter. Drenering har sammenheng med blant annet små og store veier som krever tilpassing av landskapet. Direkte endringer i formen av jordoverflaten ved menneskelige aktiviteter (for eksempel steinbrudd og opparbeiding av landskapet) er eksempler på andre endringer.

[[Fil:Mostar interchange concrete stalactites.jpg|mini|En [[stalaktitt]]lignende drypp-<br />steinformasjon i et [[betong]]tak, er et eksempel på en prosess som ikke tidligere har skjedd før mennesket begynte med endring av jordoverflaten. Det representerer en unik prosess i antropocen.<ref>{{Cite journal |last1=Dixon |first1=Simon J. |last2=Viles |first2=Heather A. |last3=Garrett |first3=Bradley L. |title=Ozymandias in the Anthropocene: The city as an emerging landform |date=21. juni 2017 |journal=Area |volume=50 |pages=117–125 |doi=10.1111/area.12358 |issn=1475-4762 | usb = https://rgs-ibg.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/area.12358}}</ref><ref name=SmithGK2016>{{cite journal |last=Smith |first=G.K. |date=April 2016 |title=Calcite straw stalactites growing from concrete structures|journal=Cave and Karst Science |volume=43 |issue=1 |pages=4–10 |url=http://bcra.org.uk/pub/candks/index.html |accessdate=14. juni 2018}}</ref>]]

=== Andre påvirkninger og irreversible endringer ===
Mennesket påvirker i moderne tid jorden på utallige måter. Av større endringer som ikke er nevnt over nevner [[De forente nasjoner]]:<ref name=SEH /><ref name=UN>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2019/05/nature-decline-unprecedented-report/ | tittel= UN Report: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’ | besøksdato= 21. mars 2020 | utgiver= UNITED NATIONS | arkiv_url= | dato = 6. mai 2019}}</ref>

* Vesentlig endring av rundt {{nowrap|75 %}} av jordens landareal og 66 % av marine områder. Mer enn en tredjedel av landoverflaten brukes til avlings- eller husdyrproduksjon.<ref name=UN />
* Produksjon av kunstgjødsel binder mer atmosfærisk [[nitrogen]] enn alle landbaserte økosystemer til sammen. Dette har også endret [[fosfor]]syklusen i omfattende grad.<ref name=SEH />
* Omfattende rovfiske i verdenshavene. I 2015 ble 33 % av havets fiskebestander overbeskattet, 60 % ble fisket opp mot bærekraftig nivå og 7% på nivåer lavere enn det som kan fiskes bærekraftig.<ref name=UN />
* Verdens dyrebestander ble redusert med rundt 50 % fra 1976 til 2016.<ref name=SEH /> Rundt 1 million dyre- og plantearter er utrydningstruet (2019).<ref name=UN />
* Stort forbruk av mer enn halvparten av verdens lett tilgjengelige ferskvannsressurser.<ref name=SEH />

Den svenske forskeren Johan Rockström (1965–) og hans kolleger har kommet opp med en liste på ni områder der det må defineres grenser for forsvarlig forbruk. Disse er [[global oppvarming]], tap av [[biologisk mangfold|biodiversitet]], endringer av [[fosforkretsløpet|kretsløpet for fosfor]] og [[nitrogenkretsløpet|nitrogen]], [[ozonlaget]], [[havforsuring]], [[vannressurser|forbruk av ferskvann]], [[forurensning]], utslipp av [[aerosol]]er til atmosfæren og arealbruk. For global oppvarming, biodiversitet og kretsløpene for fosfor og nitrogen mener forskeren at en allerede har gått ut over trygge grenseverdier.<ref name=ES />

En har identifisert flere [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]] for klimasystemet som [[IPCCs femte hovedrapport]] definerer som «en storskala endring i klimasystemet som finner sted over noen få tiår eller mindre, vedvarer (eller forventes å vedvare) minst noen tiår, og som forårsaker substansielle forstyrrelser i menneskelige- og naturlige systemer». Klimaendringer kan være irreversible, definert som «irreversible på en gitt tidsskala om tilbakeføringstiden fra denne tilstanden ved naturlige prosesser er signifikant lengre enn tiden det tar for systemet å oppnå den forstyrrede tilstanden».<ref>{{Kilde bok  | forfatter=  Stocker, T. Thomas., m.fl.  | redaktør=   | utgivelsesår=2014  | artikkel=  | tittel= Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change   | bind=  | utgave=  | utgiver = Intergovernmental Panel on Climate Change  | utgivelsessted= Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA  | isbn=  | side = 1114  | id=  | språk=engelsk  | kommentar=  | url=http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/ }}</ref> Videre diskuteres mulig akselerasjon av andre naturprosesser, som igjen kan føre til ytterligere skadelige eller katastrofale konsekvenser for hele verden.<ref name=ES /> Spesielt kan konsekvensene bli store om flere vippepunkter utløses etter hverandre og jordens klimasystem går i retning av en såkalt ''løpsk oppvarming''.<ref>{{Kilde www | forfatter= Harvey, Fiona | url= https://www.theguardian.com/environment/2018/oct/09/tipping-points-could-exacerbate-climate-crisis-scientists-fear | tittel= 'Tipping points' could exacerbate climate crisis, scientists fear | besøksdato= 25. februar 2019 | utgiver= The guardian| arkiv_url= | dato = 9. oktober 2018}}</ref>

== Stratigrafi ==
[[Fil:Quebrada_de_Cafayate,_Salta_(Argentina).jpg|mini|Geologiske lag i [[Salta (provins)|Salta]] ([[Argentina]])]]

''[[Stratigrafi]]'' omhandler lagdeling, mekanismer for avleiring, karakter, alder og fordeling av i første rekke [[sediment]]er og [[Sedimentær bergart|sedimentære bergarter]], samt andre lagdelte bergarter. Yngre lag ligger alltid over eldre lag, om det ikke har foregått endringer ved for eksempel foldning av jordskorpen. Stratigrafi skal gi kunnskap om rekkefølgen i livets utvikling, klima, geografi, landskap og jordskorpebevegelser i jordens utvikling.<ref>{{snl|Stratigrafi|Bryhni, Inge. (2018, 20. februar). Stratigrafi - geologi. Hentet 22. mars 2020}}</ref> Spor etter menneskelig aktivitet kan også være en del av de stoffer og materialer som lagres i jordskorpen og kan finnes igjen over store deler av planeten, også på en geologisk tidsskala.

=== Sedimentologisk registrering ===
[[Fil:Europe land use map.png|mini|Kart over arealbruk i Europa. Fargenes betydning: gult: dyrket mark og dyrkbart; lysegrønt: grasmark og beite; mørkegrønt: skog; lysebrunt: tundra eller myr.]]

Menneskelige aktiviteter som avskoging og veibygging antas å ha forhøyet de gjennomsnittlige totale transportstrømmene av sedimenter på jordoverflaten.<ref name="Science2016" /> Imidlertid betyr bygging av [[demning]]er i elver rundt om i verden at graden av sedimentavsetning på et hvert sted ikke nødvendigvis alltid øker i antropocen. Tilførselen av sedimenter til mange [[elvedelta]]er rundt om i verden er redusert på grunn av opplagring i dammer. Dermed senker deltaene seg i havet slik at de ikke klarer å holde tritt med stigningen av havnivået (på grunn av global oppvarming).<ref name="Science2016" /><ref>{{cite news |last1=Giosan |first1=L. |last2=Syvitski |first2=J.P.M. |last3=Constantinescu |first3=S. |last4=Day |first4=J. |date=3. desember 2014 |title=Climate change: Protect the world's deltas |work=Nature |volume=516 |pages=31–33 |doi=10.1038/516031a | bibcode=2014Natur.516...31G | url = https://www.nature.com/articles/516031a }}</ref>

=== Fossilt arkiv ===
Økning av [[erosjon]] på grunn av landbruk og annen virksomhet gjenspeiles av endringer i sammensetning av sedimentene, samt økning i deponeringsraten andre steder. I landområder med med netto lagring over lang tid vil konstruksjoner, søppel og andre etterlatenskaper ha en tendens til å bli gravlagt og bevart. Søppel som kastes fra båter, eller som hives i elver og bekker, vil samle seg i det marine miljøet, spesielt i kystnære områder. Slike menneskeskapte gjenstander bevart i stratigrafien er kjent som «teknofossiler».<ref name="Science2016" /><ref>{{Cite journal |first1=H.V. |last1=Cabadas-Báez |first2=S. |last2=Sedov |first3=S |last3=Jiménez-Álvarez |first4=D. |last4=Leonard |first5=B. |last5=Lailson-Tinoco |first6=R. |last6=García-Moll |first7=I. |last7=Ancona-Aragón |first8=L. |last8=Hernández |year=2017 |title=Soils as a source of raw materials for ancient ceramic production in the Maya region of Mexico: Micromorphological insight | journal=Boletín de la Sociedad Geológica Mexicana | volume=70 | issue=1 | pages=21–48 |doi=10.18268/BSGM2018v70n1a2 | usb = http://boletinsgm.igeolcu.unam.mx/bsgm/vols/epoca04/7001/(2)Cabadas.pdf }}</ref> Spesielt vil landdeponier i fremtiden fremstå som kilder til slike teknofossiler.<ref>{{Cite journal |last1=Achmon |first1=Yigal |last2=Achmon |first2=Moshe |last3=Dowdy |first3=F. Ryan |last4=Spiegel |first4=Orr |last5=Claypool |first5=Joshua T. |last6=Toniato |first6=Juliano |last7=Simmons |first7=Christopher W. |year=2018 |title=Understanding the Anthropocene through the lens of landfill microbiomes | journal=Frontiers in Ecology and the Environment | volume=16 |issue=6 |pages=354–360 |doi=10.1002/fee.1819 |issn=1540-9309|url=https://semanticscholar.org/paper/035583616e5fbc6b212621a669bea19b2eb0734a }}</ref>

Endringer av biologisk mangfold vil også gjenspeiles i fossilarkivet, det samme vil introduserte arter. Et eksempel er tamkyllingen, opprinnelig [[Bankivahane|rød jungelhøne]] (''Gallus gallus''), hjemmehørende i Sørøst-Asia. Den har blitt verdens vanligste fugl gjennom menneskelig avl og forbruk, med over 60 milliarder spiste dyr per år. Etter konsum gjenfinnes restene som fossiliserte bein i søppelfyllinger.<ref>{{cite news |url=https://www.theguardian.com/environment/2016/aug/31/domestic-chicken-anthropocene-humanity-influenced-epoch |title=How the domestic chicken rose to define the Anthropocene |first=Damian |last=Carrington |date= 31. august 2016 |newspaper=[[The Guardian]] | accessdate= 24. mars 2020 }}</ref>

=== Sporelementer ===
Når det gjelder [[sporstoff]]er finnes det tydelige signaturer etterlatt fra moderne samfunn. Fra 1945 til 1951 er det funnet kjernefysisk nedfall i området rundt testanlegg for [[Prøvesprengning|atomprøvesprengninger]], mens det fra 1952 til 1980 ble utført tester av [[Kjernefysiske våpen|fusjonsbomber]] (termonukleære våpen) som har etterlatt et tydelig globalt forhøyet bakgrunnsnivå av overskytende <sup>14</sup>C, <sup>239</sup>Pu og andre kunstige [[radionuklide]]er. Den høyeste globale konsentrasjonen av radionuklider ble registrert i 1965, dermed er denne datoene blitt foreslått som et mulig start for en formelt definerte antropocen.<ref>{{cite journal |title=Global peak in atmospheric radiocarbon provides a potential definition for the onset of the Anthropocene Epoch in 1965 |journal=Scientific Reports |volume=8 |issue=1 |pages=3293 |doi=10.1038/s41598-018-20970-5 |pmid=29459648 |pmc=5818508 |year=2018 |last1=Turney |first1=Chris S. M. |last2=Palmer |first2=Jonathan |last3=Maslin |first3=Mark A. |last4=Hogg |first4=Alan |last5=Fogwill |first5=Christopher J. |last6=Southon |first6=John |last7=Fenwick |first7=Pavla |last8=Helle |first8=Gerhard |last9=Wilmshurst |first9=Janet M. |last10=McGlone |first10=Matt |last11=Bronk Ramsey |first11=Christopher |last12=Thomas |first12=Zoë |last13=Lipson |first13=Mathew |last14=Beaven |first14=Brent |last15=Jones |first15=Richard T. |last16=Andrews |first16=Oliver |last17=Hua |first17=Quan |bibcode=2018NatSR...8.3293T}}</ref>

Forbrenning av fossile brensler har også etterlatt tydelig forhøyede konsentrasjoner av ''svart karbon'' (sot), uorganisk aske og sfæriske karbonholdige partikler i sedimentavsetninger over hele verden. Konsentrasjonen av disse komponentene økte markant og nesten samtidig rundt om i verden fra 1950.<ref name="Science2016" />

Maksimalnivået av [[radioaktivt nedfall]] etter atombombetestingene i 1950-årene, har blitt foretrukket fremfor andre markører for starten av antropocen, og et mulig årstall for begynnelse av antropocen er spregningen av [[Trinityprøvesprengningen|den første atombomben]] i 1945 eller [[den delvise prøvestansavtalen]] i 1963.<ref>{{Cite journal |url=https://www.nature.com/articles/d41586-019-01641-5 |title=Anthropocene now: Influential panel votes to recognize Earth's new epoch |first=Meera |last=Subramanian |date=21. mai 2019 |access-date=5. juni 2019 |doi=10.1038/d41586-019-01641-5 |journal=Nature}}</ref><ref name=trinity>{{cite news |title=Was first nuclear test the start of new human-dominated epoch, the Anthropocene? |publisher=[[University of California, Berkeley]] |department=News Center |date=16. januar 2015 |url=http://newscenter.berkeley.edu/2015/01/16/was-first-nuclear-test-dawn-of-new-human-dominated-epoch-the-anthropocene/ | accessdate= 3. desember 2019 }}</ref> Tidsperioden sammenfaller med [[den store akselerasjonen]], der sosioøkonomiske- og teknologiske trender, samt påvirkning av jordsystemet begynte å øke kraftig.<ref>{{cite web |url=https://www.geolsoc.org.uk/anthropocene |title=The Anthropocene |publisher=The Geological Society}}</ref> Imidlertid argumenterer flere forskere for andre tidspunkter for starten på antropocen.<ref name="trinity" /> De peker på at utbrudd og innvirkningene er spredt over tid, og dermed ikke reduserbart til et enkelt øyeblikk eller startdato.<ref>{{cite journal |title=Diachronous beginnings of the Anthropocene: The lower bounding surface of anthropogenic deposits |journal=The Anthropocene Review |date=1. april 2015 |issn=2053-0196 |pages=33–58 |volume=2 |issue=1 |doi=10.1177/2053019614565394 |first1=Matt |last1=Edgeworth |first2=Dan de&nbsp;B. |last2=Richter |first3=Colin |last3=Waters |first4=Peter |last4=Haff |first5=Cath |last5=Neal |first6=Simon James |last6=Price | url = https://www.researchgate.net/publication/272954203_Diachronous_beginnings_of_the_Anthropocene_The_lower_bounding_surface_of_anthropogenic_deposits}}</ref>

== Avgrensing i tid ==
I løpet av de siste 11 500 årene har mennesker spredd seg rundt hele jorden, økt i antall og forandret den fysiske verden i stort omfang. Slutten av siste istid, da så mye som {{nowrap|30 %}} av jordas overflate var isdekket, førte til en varmere verden med mer vann. Selv om mennesker også eksisterte i [[pleistocen]] (epoken før holocen), var det først i den siste holocene-perioden menneskene har hatt stor påvirkning på naturmiljøet. I dag er det flere mennesker i verden enn på noe tidligere tidspunkt i jordens historie.<ref>{{Cite journal |last=Castree |first=Noel |year=2015 |title=The anthropocene: A primer for geographers |url=https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |journal=Geography |volume=100 |pages=66 |accessdate=2019-12-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20180729124846/https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/login/index.php |url-status=dead }} {{Kilde www |url=https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-10 |arkiv-dato=2018-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180729124846/https://2017.moodle.maynoothuniversity.ie/pluginfile.php/487483/mod_resource/content/1/Castree%20The%20Anthropocene.pdf |url-status=yes }}</ref> Den vitenskapelige diskusjonen dreier seg om hvilket startpunkt innenfor dette store tidsspennet som skal velges som starten på antropocen.

=== «Tidlig antropocen»-hypotesen ===
[[Fil:Keulemans-GreatAuk.jpg|mini|[[Geirfugl]] var en pelagisk dykkende sjøfugl som allerede på 1400-tallet gikk sterkt tilbake i Nord-Europa på grunn av stort jakttrykk. Flere andre arter var utryddet lenge før dette. {{byline|John Gerrard Keulemans|kunstner}}]]

Den amerikanske paleoklimatologen [[William Ruddiman]] (1943–) mener at antropocen begynte for omtrent {{formatnum:8000}} år siden med [[Den neolittiske revolusjonen|utvikling av jordbruket]] og kulturer med fast bosetning.<ref name = formal>{{Cite journal |last1=Certini |first1=Giacomo |last2=Scalenghe |first2=Riccardo |date=April 2015 |title=Is the Anthropocene really worthy of a formal geologic definition? |journal=The Anthropocene Review |volume=2 |issue=1 |pages=77–80 |doi= 10.1177/2053019614563840 |issn=2053-0196}}</ref> På denne tiden etablerte menneskene seg på alle kontinenter, og de begynte med jordbruk og [[husdyr]]hold for å supplere eller erstatte [[Jegere og samlere|jeger-samler-kulturen]].<ref>{{Cite journal |last=Ellis| first=Erle| last2=Goldewijk| first2=Kees Klein|last3=Gaillard|first3=Marie-José|last4= Kaplan |first4=Jed O.|last5=Thornton|first5=Alexa|last6=Powell|first6=Jeremy|last7=Garcia|first7=Santiago Munevar|last8=Beaudoin|first8=Ella|last9=Zerboni |first9=Andrea|date=2019-08-30|title=Archaeological assessment reveals Earth's early transformation through land use|journal=Science|language=en |volume=365 |issue=6456| pages=897–902| doi=10.1126/science.aax1192| issn=0036-8075 | hdl=10150/634688 | usb = https://science.sciencemag.org/content/365/6456/897 }}</ref> Dette medførte også [[utryddelse]] av arter, i første omgang store [[pattedyr]] ([[megafauna]]) og landfugler.<ref name=SEH />

Fra den fjerne fortiden til i dag anser noen forskere antropocen og holocen som den samme geologiske epoken,<ref name=SEH /><ref name = formal/><ref>{{cite journal |title= The onset of the Anthropocene |author1=Smith, B. D. |author2=Zeder, M.A. |last-author-amp=yes |year=2013 |doi=10.1016/j.ancene.2013.05.001 |journal=Anthropocene |volume=4 |pages=8–13}}</ref> mens andre ser på antropocen som litt nyere.<ref>{{cite journal |title=The Anthropocene |author=Ruddiman, W.F. |year=2013 |doi=10.1146/annurev-earth-050212-123944 |journal=Annual Review of Earth and Planetary Sciences |volume=41 |pages=45–68 |bibcode=2013AREPS..41...45R}}</ref> Ruddiman hevder at antropocen kjennetegnes med betydelig menneskelig innvirkning på klimagassutslipp, noe som ikke begynte med industrialiseringen, men snarere for {{formatnum:8000}} år siden, da eldgamle bondekulturer ryddet skog for å dyrke avlinger.<ref>{{cite journal |last=Mason |first=Betsy |year=2003 |title=Man has been changing climate for 8,000&nbsp;years |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |doi=10.1038/news031208-7 }}</ref><ref>{{cite web |url= https://www.newscientist.com/article/dn4464-early-farmers-warmed-earths-climate/ |title= Early farmers warmed Earth's climate |work= [[New Scientist]] |author= Adler, Robert |date= 11. desember 2003 |accessdate= 5. desember 2019 }}</ref><ref name="Ruddiman01">{{cite journal|title=The anthropogenic greenhouse era began thousands of years ago |url=https://link.springer.com/article/10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa |author=Ruddiman, William F. |year=2003 |doi= 10.1023/B:CLIM.0000004577.17928.fa |journal= Climatic Change |volume=61 |issue=3 |pages=261–293 citeseerx=10.1.1.651.2119 }}</ref> Ruddimans arbeid har blitt utfordret med data fra en tidligere mellomistid («Periode 11», for omtrent {{formatnum:400000}} år siden), noe som antyder at det må gå {{formatnum:16000}} flere år før den nåværende holocene mellomistiden tar slutt. Dermed kan hypotesen om en tidlig menneskeskapt antropocen ikke være sann.<ref>{{Cite journal |last1=Broecker |first1=Wallace S. |last2=Stocker |first2= Thomas F. |year=2006 |title=The Holocene CO{{sub|2}} rise: Anthropogenic or natural? |journal=Eos, Transactions American Geophysical Union |volume= 87 |issue=3 |pages=27 |doi=10.1029/2006EO030002 |issn=2324-9250}}</ref> Videre utfordres argumentet om at «noe» må brukes for å forklare det unike med holocen. Forskning har vist at alle mellomistidene er unike.<ref>{{cite journal |title=Interglacial diversity |volume=2 |issue=11 |doi=10.1038/ngeo660 |pages=751–755 |journal=Nature Geoscience |bibcode=2009NatGe...2..751T |last1=Tzedakis |first1=P. C. |last2=Raynaud |first2=D. |last3=McManus |first3=J. F. |last4=Berger |first4=A. |last5=Brovkin |first5=V. |last6=Kiefer |first6=T. |year=2009}}</ref>

=== Antikken ===
Et plausibelt startpunkt for antropocen kunne ha vært for rundt {{formatnum:2000}} år siden, noe som omtrent sammenfaller med sluttfasen av holocen, kjent som ''subatlantisk tid''.<ref name="Certini01">{{cite journal |title= Anthropogenic soils are the golden spikes for the Anthropocene |author1=Certini, G. |author2=Scalenghe, R. |last-author-amp=yes |year=2011 |doi=10.1177/0959683611408454 |journal=The Holocene|volume=21 |issue=8 |pages=1269–1274 |bibcode=2011Holoc..21.1269C}}</ref> På dette tidspunktet omfattet [[Romerriket]] store deler av Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. I [[Kina]] blomstret [[Han-dynastiet|klassiske dynastier]] og mellomkongedømmer i [[India]] hadde komplekse økonomiske systemer. [[Kongedømmet Kusj|Napata/Meroë-rikene]] utvidet seg over det nåværende [[Sudan]] og [[Etiopia]]. [[Olmec]] kontrollerte sentrale deler av [[Mexico]] og [[Guatemala]], og det førinkanske [[Chavín|Chavín-folket]] administrerte områder i det nordlige [[Peru]].<ref>{{Cite web | url=https://www.khanacademy.org/humanities/world-history/world-history-beginnings/ancient-americas/a/andean-and-chavn-civilizations-article | title=Andean and Chavín civilizations |website=Khan Academy |access-date=5. september 2019 | url=https://www.khanacademy.org/humanities/world-history/world-history-beginnings/ancient-americas/a/andean-and-chavn-civilizations-article }}</ref>

Selv om disse sivilisasjonene hadde store avstander mellom seg, med mellomliggende økosystemer, var områdene som ble direkte påvirket store, blant annet på grunn av utvikling av jordbruk. I tillegg drev de med aktiviteter som gruvedrift, som ga omfattende forstyrrelse av naturforholdene og luftforurensning som kan finnes igjen i som avsetninger i is ([[iskjerneprøve]]r) fra [[Grønlandsisen]].<ref>{{cite journal |title=Greenland ice evidence of hemispheric lead pollution two millennia ago by Greek and Roman civilisations |author1=Hong, S. |author2=Candelone, J-P. |author3=Patterson, C.C. |author4=Boutron C.F. |last-author-amp=yes |year=1994 |doi=10.1126/science.265.5180.1841 |journal=Science |volume=265 |issue=5180 |pages=1841–1843 |pmid=17797222 |bibcode=1994Sci...265.1841H|url=https://semanticscholar.org/paper/096b8f80863995cbb13706fd91e0e927f86684a3 }}</ref>

=== Europeernes kolonisering av Amerika ===
[[Fil:Discovery of the Mississippi.jpg|mini|Europeernes kolonisering av Amerika påvirket internasjonal handel, endret kontinentets naturressurser og førte til en sterk folketallsnedgang i den opprinnelige befolkningen. Bildet viser den spanske [[conquistador]]en [[Hernando de Soto (oppdager)|Hernando De Soto]] mens han «oppdager» [[Mississippi]] i 1541, malt av William Henry Powell.]]

De britiske forskerne Mark Maslin (1968–) og Simon Lewis har argumentert for at starten på antropocen bør dateres til ''Orbis Spike'', et lavpunkt for målt verdier av CO<sub>2</sub>-nivåer i atmosfæren. Nivået når et minimum rundt 1610, der de globale CO<sub>2</sub>-nivåene kom under 285 ppm. Dette knyttes til at europeiske oppdagere kom til Amerika. Det kraftige opptaket av CO<sub>2</sub> forklares med skogvekst i Amerika, forårsaket av at de innfødte innbyggerne oppga jordbruksland etter en kraftig befolkningsnedgang på grunn av sykdommer som europeerne brakte med seg. En regner med at rundt 50 millioner mennesker, eller {{nowrap|90 %}} av [[Amerikanske urfolk og stammefolk|den amerikanske urbefolkningen]] kan ha bukket under.<ref name=SM>{{Cite book | title=Human planet: how we created the anthropocene | last=Lewis, Simon L., and Maslin, Mark A. | isbn=9780241280881 | location=UK | oclc=1038430807 | date = 7. juni 2018}}</ref>

For Maslin og Lewis representerer Orbis Spike et Global Boundary Stratotype Section and Point, altså en markør som definerer starten på en ny geologisk periode. De mener videre at koloniseringen av Amerika bidro til utviklingen av globale handelsnettverk og den kapitalistiske økonomien. Dette igjen spilte en betydelig rolle for å sette i gang den industrielle revolusjonen og den store etterfølgende økonomiske veksten.<ref name=SM />

=== Den industrielle revolusjon ===
De fleste forskere mener at starten på antropocen må legges nærmere vår tid.<ref name=SEH /> Crutzen har foreslått [[den industrielle revolusjon]] som starten på antropocen,<ref name="Crutzen02" /> mens den britiske naturforskeren [[James Lovelock]] (1919–) foreslår at antropocen begynte med den første bruken av [[dampmaskin]]en i 1712.<ref>{{Cite book|title=Novacene : the coming age of hyperintelligence|last=Lovelock, James |others=Appleyard, Bryan | isbn=9780241399361 |location=London |oclc=1104037419|date = 4. juli 2019}}</ref>

[[FNs klimapanel]] peker på året 1750, og overgangen fra den førindustrielle tidsalderen, som startpunktet for endringer i sammensetningen av klimagasser i atmosfæren.<ref>{{Cite web |url=https://www.esrl.noaa.gov/gmd/aggi/aggi.html |title=NOAA/ESRL Global Monitoring Division – The NOAA annual greenhouse gas index (AGGI) |author=US Department of Commerce, NOAA, Earth System Research Laboratory |website=esrl.noaa.gov | access-date=5. desember 2019 }}</ref> Selv om den industrielle revolusjonen innledet en enestående global menneskelig innvirkning på planeten,<ref>{{cite journal |title=Industry, environment and health through 200&nbsp;years in Manchester |author1=Douglas, I. |author2=Hodgson, R. |author3=Lawson, N. |last-author-amp=yes |year=2002 |doi=10.1016/S0921-8009(02)00029-0 |journal=Ecological Economics |volume=41 |issue=2 |pages=235–255}}</ref> var allerede store deler av jordoverflaten blitt preget av menneskelig aktivitet.<ref>{{cite journal |title=The Holocene record |author=Kirch, P.V. |year=2005 |doi=10.1146/annurev.energy.29.102403.140700 |journal=Annual Review of Environment and Resources |volume=30 |issue=1 |pages=409–440}}</ref> Den menneskelige påvirkningen på jorden har vokst progressivt.

=== En markør for antropocen ===
[[Fil:Rano Raraku quarry.jpg|mini|I løpet av 1600- og 1700-tallet oppstod alvorlig erosjon på [[Påskeøya]] på grunn av [[avskoging]] og lite bærekraftig praksis i jordbruket. Det resulterende tapet av matjord førte til økologisk kollaps, forårsaket [[hungersnød]] og fullstendig oppløsning av sivilisasjonen på påskeøya.<ref>{{cite journal|author=Dangerfield, Whitney|title=The Mystery of Easter Island|journal=Smithsonian Magazine|date=1. april 2007|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/The_Mystery_of_Easter_Island.html}}</ref><ref>{{cite book|author=Montgomery, David|chapter=Islands in time|title=Dirt: The Erosion of Civilizations|publisher=University of California Press|date=2. oktober 2008|edition=1st|isbn=978-0-520-25806-8|chapter-url=}}</ref>]]

En markør for antropocen må representere en betydelig menneskelig global påvirkning på det totale miljøet på jordkloden ([[sediment|avsetninger]] i [[jordskorpen]], [[Jordens atmosfære|atmosfærens]] sammensetning eller lignende). Den må være i samme målestokk som omfattende endringer i den geologiske fortiden.<ref>{{cite journal |title=Response to 'The Anthropocene forces us to reconsider adaptationist models of human-environment interactions' |author1=Zalasiewicz, J. |author2=Williams, M. |author3=Steffen, W. |author4= Crutzen, P.J. |last-author-amp=yes |year=2010 |doi=10.1021/es102062w |journal=Environmental Science & Technology |volume=44 |issue=16 |page=6008|bibcode = 2010EnST...44.6008Z}}</ref><ref>{{cite journal |title=Stratigraphy of the Anthropocene |author1=Zalasiewicz, J. |display-authors=etal |year=2011 |doi=10.1098/rsta.2010.0315 |pmid=21282159 |journal=Philosophical Transactions of the Royal Society A |volume=369 |issue=1938 |pages=1036–1055 |bibcode=2011RSPTA.369.1036Z}}</ref> En nyttig kandidat for dette formålet er ''[[pedosfære]]n'', altså det ytterste laget av jordskorpen. Pedosfæren kan inneholde informasjon om dens klimatiske og geokjemiske historie som har påvirket den i århundrer eller årtusener.<ref>{{cite journal |title=Humanity's transformation of Earth's soil: Pedology's new frontier |author=Richter, D. deB. |year=2007 |doi=10.1097/ss.0b013e3181586bb7 |journal=Soil Science |volume=172 |issue=12 |pages=957–967 |bibcode=2007SoilS.172..957R |url=https://semanticscholar.org/paper/5a99d47ca1400d7619372242d950630494c338c5 }}</ref>

Menneskelig aktivitet er etablert som den sjette faktoren for jorddannelse.<ref>{{cite journal |title=The place of humans in the state factor theory of ecosystems and their soils |author1=Amundson, R. |author2=Jenny, H. |last-author-amp=yes |year=1991 |journal=Soil Science |volume=151 |issue=1 |pages=99–109 |doi=10.1097/00010694-199101000-00012 |bibcode=1991SoilS.151...99A}}</ref> Mennesket påvirker landjorden enten direkte, ved for eksempel utjevning av land, grøfting og bygging av voller for forskjellige formål, anrikning av organisk materiale fra tilsetning av husdyrgjødsel eller annet avfall, forringelse av organisk materiale på grunn av langvarig dyrking, komprimering fra [[overbeiting]] eller indirekte ved drift av erodert materiale eller miljøgifter. Antropogen jordsmonn er de deler av jordoverflaten som er betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter, som pløying, tilsetning av gjødsel, forurensning, forsegling eller fremmedlegemer (i World Reference Base for Soil Resources er disse klassifisert som ''anthrosols'' og ''technosols'').<ref name="Certini01" /> Oljeboring har også skapt hull og rør som det vil være spor av flere millioner år.<ref>{{cite web |url=http://worldofideas.wbur.org/2015/03/29/mcneill |title=The Advent of the Anthropocene: Was that the big story of the 20th&nbsp;century? |website=World of Ideas, Boston U. Radio |access-date=5. desember 2019 }}</ref>

Jordskorpen tar over lang tid vare på gjenstander og endrede egenskaper (avsetninger, fysiske- og/eller kjemiske endringer) som vitner om omfanget av menneskelige påvirkninger. Derfor ser den ut til å være en mulig pålitelig markør for antropocen. Noen menneskeskapte typer jordsmonn kan sees som markører av geologer (Global Boundary Stratotype Section and Point), som er steder der det er lagsekvenser med tydelige bevis på en verdensomspennende hendelse, blant annet utseendet til visse særegne [[fossil]]er.<ref name="Certini01" />

Den amerikanske astrobiologen [[David Grinspoon]] (1959–) har foreslått at stedet der månelandingsfartøyet [[Apollo Lunar Module]] landet på månen kan betraktes som markør for antropocen. Dette stedet mener han er karakteristisk for menneskenes teknologiske aktivitet. Stedet og gjenstandene vil overleve over lange geologiske tidsspenn, og kan betraktes som en milepæl i antropocen.<ref>{{Kilde www | forfatter= Grinspoon, David | url= https://www.skyandtelescope.com/astronomy-blogs/the-golden-spike-of-tranquility-base/ | tittel= The golden spike of Tranquility Base | besøksdato= 5. desember 2019 | utgiver=Sky & Telescope | arkiv_url= | dato = 28. juni 2016}}</ref>

Det finnes også forskere som advarer mot en tidsangivelse for starten på antropocen. Argumentet er at allerede da alle mennesker var jegere og sankere, ble de økologiske forholdene påvirket, for eksempel ved å utrydde store pattedyr og brenning av skog. Disse forskerne er skeptiske til at mennesket kan bli oppfattet som en naturlig del av økosystemet, og dermed uten ansvar for å reversere endringer av atmosfæren og naturmiljøet.<ref name=SEH />

== Sosiale implikasjoner av antropocen  ==
[[Fil:The Earth seen from Apollo 17.jpg|mini|alt=jorden sett fra apollo|Jorden sett fra månen i forbindelse med [[Apollo 17]] den 7. desember 1972. Bildet viser jordkloden som en liten kule i et stort mørkt intet. Forskere har ment at bildene av jorden tatt fra verdensrommet endret oppfatningen av jorden som prangende og uendelig, men istedenfor etablerte forestillingen om den blå planeten «som et avgrsenet hele, som er uendelig vakker, men sårbar».<ref name="Kyrre">{{Kilde artikkel | forfattere = Kverndokk, Kyrre | tittel = Klimakrisens tid | publikasjon = Arr Idehistorisk tidsskrift | år = 2017 | bind = 2 | hefte =  | sider = 33–46 | doi =  | url = http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/16959/Klimakrisens-tid-Kyrre-Kverndokk.pdf?sequence=4&isAllowed=y | format =  | ISSN =  }}{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> {{byline|[[Harrison Schmitt]] eller [[Ron Evans]]}}]]

Antropocen er fremdeles bare et halvoffisielt begrep, men brukes utstrakt i fagartikler om [[menneskelig innvirkning på naturmiljøet]]. Begrepet er dermed etablert uavhengig av konsensus for geologiske definisjoner.<ref name=SEH />

Antropocen-konseptet har blitt drøftet innenfor fagfelter som filosofi, litteratur og kunst. I den vitenskapelige verden har konseptet vært gjenstand for økende oppmerksomhet i tidsskriftsartikler,<ref>{{Cite journal |volume=34 |issue=2 |editor-first=Timothy |editor-last=Clark |title=Special Issue: Deconstruction in the Anthropocene |journal=Oxford Literary Review |date=1. desember 2012 |doi=10.3366/olr.2012.0039 |pages=v–vi}}</ref> konferanser <ref>{{Cite conference |author=Humanities Research Centre, Australian National University |title=Anthropocene Humanities: The 2012 Annual Meeting of the Consortium of Humanities Centers and Institutes |location=Canberra, Australia |accessdate= 5. desember 2019 |date=13. juni 2012 |url=https://chcinetwork.org/2012-annual-meeting }}
: {{Cite conference |author1=Rachel Carson Center for Environment and Society at LMU-Munich |author2=Alexander von Humboldt Transatlantic Network in the Environmental Humanities |title=Culture and the Anthropocene |location=Munich, Germany |accessdate= 5. desember 2019 |date=14. juni 2013 |url=http://www.carsoncenter.uni-muenchen.de/events_conf_seminars/event_history/2013/2013_conf_ws_sem/130614_cult_anthrop/index.html}}</ref> og rapporter.<ref>{{Cite book |publisher=American Comparative Literature Association |last=Wenzel |first=Jennifer |title=State of the Discipline Report: Ideas of the Decade |chapter=Climate Change |date=13. mars 2014 |chapterurl=http://stateofthediscipline.acla.org/entry/climate-change}}</ref> Antropocen, dens tidsepoke og økologiske implikasjoner reiser spørsmål om sivilisasjonens endelikt,<ref>{{Cite news |last=Scranton |first=Roy |title=Learning how to die in the Anthropocene |newspaper=The New York Times |department=Opinionator |accessdate= 21. april 2020 |date=10. november 2013 |url=http://opinionator.blogs.nytimes.com/2013/11/10/learning-how-to-die-in-the-anthropocene/}}</ref> minner, arkiver,<ref>{{cite web |last=Colebrook |first=Claire |title=The Anthropocene and the Archive |work=The Memory Network: Exchanges |accessdate= 21. april 2020 |date=27. januar 2014 |url=https://www.scribd.com/document/439535422/The-Anthropocene-and-the-Archive-the-Memory-Network }}</ref> omfanget og metodene for humanistisk tenkning,<ref>{{cite web |last=Nowviskie |first=Bethany |title=Digital humanities in the anthropocene |website=nowviskie.org |accessdate= 5. desember 2019 |date=10. juli 2014 |url=http://nowviskie.org/2014/anthropocene/}}</ref> og den følelsesmessige reaksjonen på «slutten på naturen».<ref>{{Cite journal |last=Ronda |first=Margaret |title=Mourning and Melancholia in the Anthropocene |journal=Post45 |accessdate= 5. desember 2019 | date=10. juni 2013 |url=http://post45.research.yale.edu/2013/06/mourning-and-melancholia-in-the-anthropocene/}}</ref> Den har også blitt kritisert som en ideologisk konstruksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jacobinmag.com/2015/03/anthropocene-capitalism-climate-change/|tittel=The Anthropocene Myth|besøksdato=5. desember 2019|arkiv_url=|forfattere=|dato=mars 2015|fornavn=Andreas|forfatter=Malm|verk=[[Jacobin (tidsskrift)|Jacobin]]}}</ref> Enkelte historikere, økologer og [[antikapitalist]]er, ikke bare på den politiske venstresiden, har ment at «capitalocen» er et mer historisk passende begrep. De hevder at [[kapitalisme]]n har lagt til rette for at noen få av verdens mennesker kan ha et stort forbruk og forurense mye, mens brorparten av verdens befolkning kun i en svært begrenset grad bidrar til utslipp av klimagasser. Derfor mener de at «capitalocen» er et mer passende begrep enn antropocen.<ref name=BPKK>{{Kilde bok | forfatter= Bjerregaard, Peter og Kyrre Kverndokk | tittel= Kollaps – På randen av fremtiden | artikkel= | utgivelsesår= 2018 | forlag= Dreyers | sted = Oslo | isbn= 978-82-8265-423-4 | url= | side = 10-13 }}
: {{Kilde www|url=https://mondediplo.com/2019/09/14collapsology|tittel=Another end is possible | besøksdato=2020-03-30 | dato=2019-09-01|fornavn=Jean-Baptiste|etternavn=Malet|verk=[[Le Monde diplomatique]]}}
: {{cite book |title=Anthropocene or Capitalocene? Nature, history, and the crisis of capitalism |url=https://archive.org/details/anthropoceneorca0000unse |publisher=PM Press |year=2016 |isbn=978-1629631486 |location=Oakland |editor-last=Moore |editor-first=Jason W.}}
: {{cite book |last1=Davies |first1=Jeremy |title=The Birth of the Anthropocene |date=2016 |publisher=University of California Press |location=Oakland, California |url=https://books.google.com/books?id=PLfbCwAAQBAJ&lpg=PP1 |pages=94–95 |isbn=9780520289970}}</ref> Samtidig antyder andre at antropocen er altfor fokusert på den menneskelige arten, og at naturens egenverdi blir ignorert, sammen med andre strukturelle skjevheter, som [[imperialisme]] og rasisme, som også har formet verden.<ref name="Anderson">{{Kilde www | forfatter= Anderson, Ross | url= https://www.theatlantic.com/science/archive/2015/11/nature-has-lost-its-meaning/417918/ | tittel= Nature has lost its meaning| besøksdato= 5. november 2019| utgiver= The Atlantic | arkiv_url= | dato = 30. november 2015}}</ref>

=== Plassering av ansvar ===
Tidspunktet for overgangen til antropocen har betydning for flere enn geologene. Politsk kan det ha stor betydning om årstallet settes til 1610 eller jordbruks revoulusjonen. Settes årstallet til 1610 betyr det implistitt at europeernes kolonisering av Amerika har betydning miljøproblemene. Velges derimot jordbruksrevolusjonen som start vil det peke mot at menneskeheten i alminnelighet er skyld i problemene. Velges den store akselerasjonen går det inn i diskusjonen om [[økonomisk vekst]], global utnytting, [[forbrukersamfunn]]et, [[befolkningsvekst]] og overdreven ressursutnytting. Starttidspunktet får dermed betydning for hva som skal oppfattes som utløsende årsak og hvordan skyld og ansvar skal fordeles.{{sfn|Bjærke|Kverndokk|2019|p=24–28}}

=== Historiske og filosofiske aspekter === 
I diskusjonen rundt antropocen-begrepet har [[metafor]]er blitt brukt i stor grad: mennesket beskrives som en geologisk eller naturlig kraft. Den australske geografen Lauren Rickards mener at metaforbruken er problematisk, og at «mennesket», «geologisk» eller «kraft» ikke er entydige begreper. Dessuten kan de gi assosiasjoner til myter, [[arketyp]]er og teologiske verdensanskuelser. På den andre siden kan metaforer være fordelaktige, dersom de i sin billedlige kraft kan inspirere til forskning.<ref name="SEH" />

En del av klimaforskningen dreier seg om sannsynligheten for at jordens systemer kommer utenfor den stabile og trygge miljøtilstanden i holocen, slik at konsekvensene blir skadelige eller katastrofale for store deler av verden. Den indiske historikeren Dipesh Chakrabarty (1948–) sier dermed at mennesket legger føringer for hvordan fremtiden på jorden vil bli. Oppfatningen av naturen som en konstant bakgrunn for menneskelige aktiviteter vil dermed ikke lengre være riktig ifølge Chakrabarty, og diskusjonen går derfor på om skillet mellom natur og kultur ikke lengre gir mening. Helt siden historiefagets utvikling på slutten av 1700-tallet har en skilt skarpt mellom naturlige og kulturelle prosesser, men med antropocen-begrepet har det oppstått flere diskusjoner rundt slike sentrale historiske kategorier. Dette gjelder skillet mellom kultur og natur, tidsskalaene og oppfatningen om sammenhenger over store tidsspenn.<ref name="ES" /><ref name="CD">{{Kilde artikkel | forfattere = Chakrabarty, Dipesh | tittel = The Climate of History: Four Theses | publikasjon = Critical Inquiry | utgiver = The University of Chicago Press | år = 2009 | bind = 35 | hefte = 2 | sider = 197-222  | doi = 10.1086/596640 | url = http://www.jstor.org/stable/10.1086/596640 | format= | ISSN = }}</ref>{{sfn|Bjærke|Kverndokk|2019|p=28–30}}

Med antropocen-begrepet kan det hevdes at tidsbegrepene kollapser ved at geologisk tid, som virker over tusenvis og millioner av år (''dyptid''), ikke kan holdes fraskilt fra historisk tid, som er omskiftelig og virker på en mye kortere skala. Historiske prosesser og hendelser får varig geologisk betydning i antropocen. Motsatt blir antropocen et krisebegrep for nåtiden: Nåtidsmenneskenes gjøren og laden får betydning for fremtiden, der en mulig krise frem i tid er avhengig av prioriteringer og valg her og nå.<ref name="BPKK" /><ref name="CD" />

Antropocen-begrepet beskriver en tilstand der potensielle og kommende miljøkatastrofer betraktes som en del av normaltilstanden. Et slikt krisebegrep rokker ved ideen om modernnitet og modernisering. Troen på modernisering og utviking har i henhold til den amerikanske historikeren Kevin Rozario stått helt sentralt i moderne tenkning, slik at desto mer utvikling desto mindre sårbar vil menneskeheten være for naturkrefter og katastrofer. Selv om de moderne samfunnene kontrollerer stadig mer av omgivelsene, har teknologi og utvikling skapt en ny type sårbarhet. Denne sårbarheten er kompleks, vanskelig å avgrense og kalkulere.{{sfn|Bjærke|Kverndokk|2019|p=30–33}} Spesielt er [[konsekvenser av global oppvarming|konsekvensene av global oppvarming]] noe som fører til tvil om at fremtid og fremskritt er to sider av samme sak.{{sfn|Bjærke|Kverndokk|2019|p=47–53}}

Nåtiden blir i antropocen-begrepet sentralt for hva som skal komme til å skje i uoverskuelig fremtid. Blant annet innebærer det at det hele tiden kan oppstå en situasjon der det er for sent å gjøre fremtiden bedre. Fornemmelsen av at det kan være for sent, gjør at begrepet har noe endetidsaktig over seg. For en vil spørre seg hva som i så fall kommer etter antropocen? Kan det tenkes en ny geologisk epoke, uten at mennesket er en geologisk aktør, og kan en i så fall tenke seg denne epoken uten et sivilisatorisk sammenbrudd?{{sfn|Bjærke|Kverndokk|2019|p=30–33}}

Innenfor filosofien omhandler [[Miljøetikk|miljøfilosofi]] menneskets forhold til naturen. Det gamle skillet mellom natur og kultur er en sentral del innenfor faget, og diskusjonen går på om oppløsningen av dette skillet er et gode eller onde. De som mener at skillet mellom natur og kultur kan oppheves og at det også skjer i praksis, kalles ''økomodernister''. Økomodernistene mener at prosessen bør føre til at menneskene «tar over styringen av naturen» (på {{lang-en|We are Gods and we better be good at it}}). Motsatt mener andre filosofer at det skarpe skillet ([[dikotomi]]en) mellom menneske og natur må endres, men av andre grunner. De mener at antropocen er et resultat av dette skarpe skillet: «Omfavnelse av antropocen er en omfavnelse av en forsterket tingliggjøring av naturen».<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Lie, Svein Anders Noer | tittel = Naturfilosofi | publikasjon = [[Agora (tidsskrift)|Agora]] | år = 2018  | bind = 35 | hefte = 02-03 | sider = 355–363 | doi =  | url = https://www.idunn.no/agora/2018/02-03/naturfilosofi | format= | ISSN = }}</ref> Grunnleggende i denne oppfatningen er at også ikke-menneskelig natur har en egenverdi, altså at det blir galt å tenke at naturen er til for menneskene. Denne oppfatningen mener de er den viktigste årsaken til den stadige økende rovdriften på naturen.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Skorping, Arne | tittel = Sigurd Hverven: Naturfilosofi | publikasjon = Naturen  | år = 2018 | bind = 142 | hefte = 2 | sider = 86-87 | doi = 10.18261/issn.1504-3118-2018-02-08 | url = https://www.idunn.no/natur/2018/02/sigurd_hverven_naturfilosofi | format= | ISSN = }}</ref>

Antropocen er skildret i dokumentarfilmer som ''L'homme a mangé la Terre'',<ref>{{IMDB title|10262268|L'homme a mangé la terre}}</ref> ''[[Anthropocene: The Human Epoch]]'' og ''Anthropocene''.<ref>{{IMDB title|5068980 |Anthropocene}}</ref>

=== Håndtering av antropocen ===
Det har blitt foreslått flere tilnærminger til hvordan menneskeheten skal kunne håndtere fremtidige konsekvenser av antropocen:<!-- vi bør finne tilsvarende norske begreper --> Business-as-usual, avbøtende tiltak eller med geo-engineering (for eksempel endring av jordens systemer for å redusere [[global oppvarming]]).<ref>{{Cite journal |last=Crutzen |first=Steffen |date=2007 |title=The Anthropocene: Are humans now overwhelming the great forces of nature? |journal=Ambio |volume=36 |issue= 8 |pages=619 | url=https://www.researchgate.net/profile/John_Mcneill4/publication/5610815_The_Anthropocene_Are_Humans_Now_Overwhelming_the_Great_Forces_of_Nature/links/0fcfd511e373d55e47000000.pdf }}</ref> Dokumentet ''[[Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services]]'' fra [[FNs naturpanel]] hevder i oppsummeringen at: «Et vesentlig bidrag for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomisystemene utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som [[bruttonasjonalprodukt]] over til mål som omfavner mer helhetlige, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»<ref>{{Kilde bok | forfatter=Díaz, Sandra  | redaktør=  | utgivelsesår= 2019 | tittel=Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – ADVANCE UNEDITED VERSION  | bind=  | utgave=  | utgivelsessted=Bonn, Germany | forlag= Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services | isbn= | id=  | språk= engelsk | kommentar= | url=https://www.ipbes.net/sites/default/files/downloads/spm_unedited_advance_for_posting_htn.pdf | side = 7–9}}</ref>

== Se også ==
* [[Antroposentrisme]]
* [[Dypøkologi]]
* [[Overbefolkning]]
* [[Naturens tålegrense]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
|fornavn1=Keith|etternavn1=Alverson|fornavn2=Raymond|etternavn2=Bradley|fornavn3=Thomas|etternavn3=Pedersen
|år=2003
|tittel=Paleoclimate, Global Change and the Future
|utgivelsessted=
|utgiver=Springer-Verlag
|isbn=3-540-42402-4
|url=https://www.arlis.org/docs/vol1/166909538/
}}
* {{Kilde bok
|etternavn1=Bonneuil
|fornavn1=Christophe
|etternavn2=Fressoz
|fornavn2=Jean-Baptiste
|tittel=The Shock of the Anthropocene: The Earth, History, and Us
|oversetter=David Fernbach
|utgiver=Verso
|år=2016}}
* {{Kilde bok
|etternavn=Davies
|fornavn=Jeremy
|år=2016
|tittel=The Birth of the Anthropocene
|utgivelsessted=Oakland, CA, USA
|utgiver=University of California Press
|isbn=9780520289970
|ref=harv
}}
* {{Kilde bok
|etternavn=Ellis
|fornavn=Erle
|år=2018
|tittel=Anthropocene: A Very Short Introduction
|utgiver=Oxford University Press
|doi=10.1093/actrade/9780198792987.001.0001
|isbn=9780198792987
|ref=harv
}}
* {{Kilde artikkel
|etternavn=Malabou
|fornavn=Catherine
|forfatterlenke=Catherine Malabou
|tittel=The Brain of History, or, The Mentality of the Anthropocene
|publikasjon=The South Atlantic Quarterly
|sider=39–53
|bind=116
|nummer=1
|doi= 10.1215/00382876-3749304
|år=2017}}
* {{Kilde bok
|etternavn=Parikka
|fornavn=Jussi
|år=2014
|url=https://blogs.aalto.fi/mediainfrastructures/files/2019/10/1_Parikka_Anthrobscence.pdf
|tittel=The Anthrobscene
|utgivelsessted=Minneapolis
|utgiver=University of Minnesota Press
|isbn=9780816696079
|ref=harv
}}
* {{Kilde artikkel
|etternavn=Svensen
|fornavn=Henrik
|tittel=Den antropocene oppvåkningen
|dato=2016-09-10
|url=http://www.vagant.no/den-antropocene-oppvakningen/
|verk=[[Vagant (tidsskrift)|Vagant]]
|nummer=4/2014
|besøksdato=2020-03-30}}
* {{kilde artikkel
|etternavn=Vidnes
|fornavn=Øystein
|tittel=Lengten mot nynaturen
|dato=2016-09-05
|url=http://www.vagant.no/lengten-mot-nynaturen-antropocen/
|verk=Vagant
|nummer=3/2014
|besøksdato=2020-03-30}}
* {{Kilde artikkel
|etternavn=Wasrud
|fornavn=Morten
|dato=2017-12-07
|besøksdato=2020-03-30
|url=http://www.salongen.no/13960/
|tittel=Antropocen &ndash; Om natur og den frie vilje
|verk=Salongen
}}
* {{Kilde bok
| ref={{SfnRef|Bjærke|Kverndokk|2019}}
| forfatter = Bjærke, Marit Ruge og Kverndokk, Kyrre
| tittel = Fremtiden er nå. Klimaendringens tider
| utgivelsesår = 2022
| forlag = Scandinavian Academic Press
| isbn = 978-82-304-0296-2
| url =
}}

== Eksterne lenker ==
{{wikiquote|en:Anthropocene|Anthropocene}}
{{wiktionary|antropocen}}
* {{Commonscat|Anthropocene}}
*{{SNL|Antropocen}}
*[https://www.newscientist.com/blog/environment/2008/01/have-humans-created-new-geological.html "Have humans created a new geological age?"] {{Wayback|url=https://www.newscientist.com/blog/environment/2008/01/have-humans-created-new-geological.html |date=20160318222806 }}, ''[[New Scientist]]'', 24. januar 2008
*[http://dotearth.blogs.nytimes.com/2008/01/28/earth-is-us/ "Earth Is Us"], ''Dot Earth blog'', ''New York Times'', 28. januar 2008
*[http://www.economist.com/node/14252800?story_id=14252800 Nothing new under the sun: Anthropogenic global warming started when people began farming], ''[[The Economist]]'' review
*[http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=how-did-humans-first-alte How Did Humans First Alter Global Climate?], ''[[Scientific American]]'', 2005
*[http://www.giss.nasa.gov/research/features/200409_methane/ Methane: A Scientific Journey from Obscurity to Climate Super-Stardom] NASA
*[https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-13335683 Anthropocene: Have humans created a new geological age?] [[BBC News]], 11. mai 2011
*[https://www.theguardian.com/environment/2019/may/30/anthropocene-epoch-have-we-entered-a-new-phase-of-planetary-history The Anthropocene epoch: have we entered a new phase of planetary history?], ''The Guardian'', 2019

{{Autoritetsdata}}
{{Klimaendringer_og_global_oppvarming}}

{{utmerket}}

[[Kategori:Stratigrafi]]