Vis kilden til Avføring

{{Beskyttet side |liten=ja}}
:''Denne biologiske artikkelen om avføring refererer til dyr i alminnelighet. For avføring fra mennesket, se [[menneskelig avføring]].''
'''Avføring''' er halvfaste avfallsprodukter fra et [[dyr]]s [[gastrointestinaltrakt|fordøyelseskanal]] som presses ut av [[anus]] (eller [[kloakkåpning]]) under ''[[defekasjon]]''. Hos mennesker finner defekasjon sted (avhengig av individet og omstendighetene) fra en til to eller tre ganger per dag. Hvis avføringen blir hardere, kan dette føre til langvarig avbrudd i rutinen og det kalles [[obstipasjon]]. Den vitenskapelige betegnelsen for avføring er ''fæces'', flertallsformen av det [[latin]]ske ordet ''fæx'' som betyr «slam» eller «bunnfall».  

Den særpregede odøren fra avføring skyldes [[bakterie]]aktivitet. Bakterier produserer forbindelser slik som [[indol]], [[skatol]] og [[tiol]] ([[svovel]]-inneholdende forbindelser), og i tillegg den uorganiske gassen [[hydrogensulfid]]. Dette er de samme forbindelsene som er ansvarlige for odøren til [[flatulens]]. Inntak av mat med krydder kan føre til at krydderne forblir ufordøyde og bidrar til avføringens odør. Visse kommersielle produkter finnes som kan redusere avføringslukt.

For forskere kan avføring gi informasjon om et dyrs matvaner. Ved nøyaktig analyse av konsistensen og odørene til avføringen kan forskeren få et begrep om innholdet som tilsammen utgjør avfallet. Så kan en nøyaktig analyse utføres for å avdekke skapningens matvaner.

Avføring er i alminnelighet et [[tabu]]belagt emne (se [[toaletthumor]]). Forskere har i lang tid lagt merke til at mange arter gjemmer eller graver ned avføringen sin. Årsaken er at odøren kan trekke til seg rovdyr, og at avføringen er en sannsynlig smittespreder av parasitter til genetiske slektninger, og disse artene utviser ofte engstelig oppførsel når avføringen deres ikke kan tildekkes. Som et eksempel er dette et typisk trekk hos [[katt|innekatter]]. Av den grunn går katteeiere ofte til anskaffelse av sandbokser for sine kjæledyr. Hos mennesker kommer dette fenomenet til syne i selve den stigmatisering avføringen har.

Dyreavføring blir ofte brukt som [[gjødsel]].

==Relatert terminologi==

Den vitenskapelige spesialitet som studerer avføring kalles [[skatologi]]. Et annet ord for avføring eller fæces er [[ekskresjon|ekskrement]]. Ordet ''dritt'' er et vulgært navn for avføring. ''Møkk'' er et ord som har en nøytral konnotasjon brukt i landbruket men ellers oppfattes som nedsettende. Det er spesielt for ord som er synonymer til ''avføring'' at de oftere brukes i overført (nedsettende) betydning enn det de reelt beskriver.

Avføring kan bli brukt til mer enn bare å fastslå dyrs matvaner. DNA fra celler som løsner fra tarmslimhinnen og metabolitter fra ulike hormoner kan brukes til å identifisere genetiske forskjeller henholdsvis stress.

[[Coprophagia|Koprofagi]] er praksisen med å spise avføring. Dette er uvanlig, men noen [[planteeter]]e med en diett som er rik på fiber og fattig på proteiner (som f.eks. [[kanin]]er) spiser sin egen avføring som en normal del av [[stoffskifte]]t. Plantedeler som dyret fortærer blir fordøyd i to omganger, der produktet av den første blir gjenfortært direkte fra anus. Etter at materialet er gjenfortært blir de ufordøyelige planterestene utskilt og blir latt i fred.

[[Koprofili]], også kjent som ''[[fekofili]]'', er [[seksuell]] tiltrekning til fekalt materiale.
[[Koprofobi]], også kjent som ''[[fekofobi]]'', er en sterk frykt for avføring eller generelt menneskelige ekskrementer.

Forsteinet avføring er kjent som [[koprolitt]]er og danner en viktig klasse av gjenstander som studeres av feltet [[paleontologi]].

== Fekal forurensning ==
[[Fil:E coli at 10000x.jpg|thumb|right|250px|Fekale bakterier (E coli) forstørret 10&nbsp;000 ganger]]
En kjapp prøve på fekal kontaminsasjon av vannkilder eller jord gjøres ved å undersøke om det finnes ''[[E. coli]]''-[[bakterie]]r ved hjelp av [[MacConkey agar]]-plater eller [[petriskål]]er. ''E. coli''-bakterier er de eneste som danner røde kolonier ved temperatur omkring 43 °C over natten.

Mens nesten alle stammer av ''E. coli'' er harmløse, er deres nærvær imidlertid et vitne om fekal kontaminasjon og dermed en stor mulighet for at andre, farligere organismer også er tilstede.

==Menneskelig avføring==
''Hovedartikkel: [[Menneskelig avføring]]''
[[Fil:Human_Feces.jpg|thumb|220px|Avføring fra menneske]]
[[Menneske]]lig fekalt materiale varierer betydelig i utseende, avhengig av [[kosthold]] og [[helse]]. Normalt er fekaliene halvfaste og omgitt av et lag av [[slim]]. Den brune fargen kommer av en kombinasjon av [[galle]] og døde [[røde blodlegemer]]. Hos et nyfødt barn er avføringen til å begynne med gulgrønn etter [[mekonium]]. Denne fargingen skyldes tilstedeværelse av galle alene. Etter hvert som kroppen begynner å avstøte overskuddet av døde røde blodlegemer får den sitt kjente brune utseende, hvis ikke barnet begynner å die, da forblir den myk, avfarget gul med en ikke-ubehagelig duft inntil babyen begynner å spise betydelige mengder annen mat. Gjennom livet til et vanlig menneske kan man regne med å oppleve mange typer avføring. En «grønn» og noen ganger «leireaktig» utseende avføring er resultatet av mangel på avstøtte blodlegemer. Dette skyldes galleoverbelastning og er svært sjelden og ikke en helserisiko. Så enkle problemer som alvorlig [[diaré]] kan gi blod i avføringen. Ufordøyde matrester som ofte kan finnes i menneskelig avføring er frø, nøtter, korn og bønner, i hovedsak på grunn av det høye fiberinnholdet i disse matslagene.

==Se også==
* [[Innvollsparasitter]]
* [[Fordøyelsessystem|Tarm]]er
* [[Gjødsel]]
* [[Skatologi]]
* [[Guano]]
* [[Defekasjon]]

== Litteratur ==
* ''History of Shit'' av Dominique Laporte. ISBN 0-262-62160-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.umanitoba.ca/faculties/medicine/units/biochem/coursenotes/blanchaer_tutorials/Frank_II/urobilinogen.html Kort, men detaljert biologisk forklaring på hvorfor avføring er brun]
* [https://web.archive.org/web/20060427023901/http://www.mcevoy.demon.co.uk/Medicine/Pathology/Biochem/Liver/Biochem.html Leverbiokjemi]
* [http://www.medfriendly.com/feces.html MedFriendlys artikkel om Fæces]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stoffskiftet]]
[[Kategori:fysiologi]]
[[Kategori:Kloakk]]