Vis kilden til Stillehavskrigen

{{Refforbedre|dato=2019-05}}
:''«Stillehavskrigen» kan også vise til [[salpeterkrigen]] mellom Chile og Bolivia.''
{{Infoboks slag
|navn =  Stillehavskrigen
|bilde=
|underskrift=Japans utbredelse i [[Stillehavet]] i 1942
|konflikt =  [[Andre verdenskrig]]
|dato =  [[7. juli]] [[1937]] - [[9. september]] [[1945]]
|sted =  [[Øst-Asia]], [[Sørøst-Asia]] og [[Stillehavet]]
|resultat =  [[De allierte (andre verdenskrig)|De allierte]] seiret
|part1 = '''[[allierte (andre verdenskrig)|De allierte]]:'''<br />{{flagg|Republikken Kina|1943|lenke}}<br />{{flagg|USA|1943|lenke}} <br /> {{flagg|Storbritannia|lenke}}
*{{flagg|Britisk India|lenke}}<br />
{{flagg|Australia|lenke}}<br />{{flagg|Sovjetunionen|1943|lenke}} <br />{{flagg|Nederland|lenke}}<br /> {{flagg|New Zealand|lenke}}<br />{{flagg|Canada|1943|lenke}}<br />{{flagg|Mongolia|1943|lenke}}<br /> [[Fil:Flag of Free France (1940-1944).svg|22px|Frie Frankrikes flagg]] [[Frie Frankrike]] <br /> {{flagg|Mexico|lenke}}
|kommandant1 =  {{flagg|Republikken Kina|1943}} [[Chiang Kai-shek]]<br />{{flagg|USA}} [[Franklin D. Roosevelt]]<br />{{flagg|Storbritannia}} [[Winston Churchill]] <br /> {{flagg|Sovjetunionen}} [[Josef Stalin]]
|styrke1 =  
|tap1 = 
|part2 = '''[[Aksemaktene]]:'''<br />{{flagg|Japan}} [[Japan]]<br />{{flagg|Thailand|lenke}} <br /> '''Japanske [[lydrike]]r:''' <br /> [[Fil:Flag of Manchukuo.svg|22px|Manchukuos flagg]] [[Mandsjukuo]]<br /> [[Fil:Flag of the Mengjiang.svg|22px|Mengjiangs flagg]] [[Mengjiang]]<br /> [[Fil:Flag of the Republic of China-Nanjing (Peace, Anti-Communism, National Construction).svg|22px]] [[Wang Jingweis regjering]] (Kina) <br /> Andre
|kommandant2 =  {{flagg|Japan}} [[Hirohito|Keiser Hirohito]]<br /> {{flagg|Japan}} [[Hideki Tojo|Tōjō Hideki]]
|styrke2 = 
|tap2 = |
}}
'''Stillehavskrigen''' var den delen av [[andre verdenskrig]] som ble utkjempet i  [[Øst-Asia]], [[Sørøst-Asia]] og [[Stillehavet]]. Krigen kan deles i to deler: [[den andre kinesisk-japanske krig|krigen i Kina]] utkjempet mellom [[Republikken Kina]] og [[Japan]] fra 1937 til 1945, og krigen i Stillehavet og de vestlige koloniene som hovedsakelig ble utkjempet mellom [[USA]] og [[Japan]], selv om styrker fra mange allierte land deltok, fra 1941 til 1945.

==Bakgrunn==
[[Fil:Wuhan german divs.jpg|left|thumb|Tysktrente kinesiske soldater ved [[slaget om Wuhan]]]]
{{Kampanjeboks den andre kinesisk-japanske krig}}
{{Kampanjeboks stillehavskampanjen}}
{{Japans historie}}
I siste halvdel av det [[19. århundre]] utviklet Japan seg fra å være en [[føydalisme|føydal]]stat til en industrialisert nasjon på linje med [[Europa]] og [[Nord-Amerika]]. Under [[første verdenskrig]] allierte Japan seg med den seirende [[Trippelententen]]. Som belønning fikk Japan de tidligere [[Tyskland|tyske]] besittelsene i [[Kina]] og Stillehavet. Det store [[børskrakket i 1929]] skjøv Japan inn i en dyp økonomisk og politisk krise. Resultatet ble at de økonomisk motiverte politikerne ble skjøvet til side og erstattet med militante nasjonalister.

I [[1931]] okkuperte Japan [[Mandsjuria]] og opprettet [[lydrike]]t [[Mandsjukuo]]. [[Folkeforbundet]] nektet å anerkjenne denne nye staten og Japan meldte seg ut i [[1933]]. Samtidig hadde [[Adolf Hitler]] kommet til makten i Tyskland. Med Tysklands nye ekspansjonspolitikk som forbilde begynte Japans ledere å legge planer for å kaste de europeiske kolonimaktene ut og etablere Japan som den ledende stormakt i Øst-Asia og Stillehavet.

Det første skrittet var å oppnå herredømme over Kina, som ble invadert i [[1937]]. Den [[andre kinesisk-japanske krig]] kan derfor betraktes som Stillehavskrigens egentlige begynnelse. Kina var på denne tiden herjet av borgerkrig, men de to hovedrivalene, [[Chiang Kai-shek]] og [[Mao Zedong]], inngikk en avtale om våpenhvile. I begynnelsen vant Japan en rekke seire og erobret store deler av Nord-Kina, inkludert [[Beijing]]. I disse kampene led Kina store tap og de kinesiske generalene besluttet derfor å unngå større slag og benytte den [[brente jords taktikk]]. Som et resultat ble den japanske framrykkingen bremset ned til sneglefart samtidig som hæren trengte stadig større forsterkninger. For å kunne produsere den nødvendige mengden krigsmateriell var den japanske industrien avhengig av råvareimport fra de vestlige kolonimaktene. Kina hadde også problemer med å skaffe forsyninger, men mottok støtte fra utlandet, blant annet Tyskland og [[Sovjetunionen]].

Krigsutbruddet i vest i [[1939]] betydde at Japan ikke lenger kunne forvente å importere de nødvendige mengdene med råstoff fra vesten. På sikt ville dette bety at erobringene i Kina måtte oppgis. Etter Tysklands knusende seire våren [[1940]] lå [[Frankrike]] og [[Nederland]] med brukket rygg og et isolert [[Storbritannia]] så ut til kunne falle når som helst. Dermed lå mulighet åpen for japansk hegemoni i Asia. Samtidig som krigsplanleggingen begynte, økte Japan det diplomatiske presset. [[27. september]] inngikk Japan [[Tripartite-pakten]] med Tyskland og Italia. [[24. juli]] [[1941]] ga [[Vichy-regjeringen]] i Frankrike Japan tillatelse til å bruke baser i [[Fransk Indokina]]. Som svar på den aggressive japanske politikken besluttet [[USA]]s president [[Franklin D. Roosevelt]] å starte en [[handelsblokade]] mot Japan. Storbritannia og Nederland sluttet seg også til denne blokaden.  Japanerne kalte den «ABCD-omringningen av Japan» ([[ABCD-statene|ABCD = America, Britain, China and Dutch]]).

De japanske oljelagrene ville ta slutt mot slutten av [[desember]], mens de 11 [[divisjon (forband)|divisjonene]] (av 46) som kunne avses fra Kina ikke ville være klare før [[november]]. Et angrep måtte altså finne sted i løpet av denne perioden. En invasjon av det amerikanske fastlandet ville være dømt til å mislykkes. Strategien ble derfor med ett stort overraskelsesangrep å sikre seg de nødvendige ressursene. Håpet var at den amerikanske befolkningen skulle bli krigstrett og forlange fred. Hovedmålet var å sikre seg [[Nederlandsk Østindia]] og de store oljekildene som var der. Siden Storbritannia og USA neppe ville godta en slik okkupasjon, måtte også [[Britisk Malaya]] og  amerikansk-kontrollerte [[Filippinene]] erobres.  I den amerikanske generalstaben hadde man på [[1920-tallet]] utarbeidet en plan for en eventuell krig mot Japan – [[Krigsplan Oransje]]. Ifølge denne planen skulle den amerikanske stillehavsflåten, som i fredstid var oppankret i [[Pearl Harbor]] på [[Hawaii]], seile vestover til Filippinene via flåtebaser på [[Wake Island]] og [[Guam]] for så å innlede en flåteblokade av Japan. I tillegg til å erobre Wake og Guam ble det besluttet å angripe Pearl Harbor med [[hangarskip]]. [[26. november]] begynte den japanske hangarskip-flåten sin strengt hemmelige ferd østover.

== 1941 ==
===Pearl Harbor===
[[Fil:Burning ships at Pearl Harbor.jpg|thumb|Brennende [[slagskip]] ved [[Pearl Harbor]]]]
[[Angrepet på Pearl Harbor]] fant sted om morgenen [[7. desember]] og kom som en knusende overraskelse. Åtte amerikanske [[slagskip]] samt flere mindre skip ble senket eller hardt skadet. Mange fly ble også ødelagt, enten på bakken eller i luften. Japanske tap var minimale. Angrepet demonstrerte at hangarskip var hovedelementet i en moderne flåte.

Etter å ha nøytralisert de amerikanske flystyrkene i Filippinene ved hjelp av bombefly fra baser på [[Taiwan]] gikk de første framskutte avdelingene av den japanske 14. armé i land [[10. desember]]. Hovedstyrken, kommandert av general [[Masaharu Homma]], gikk i land [[22. desember]]. De amerikanske og filippinske styrkene under general [[Douglas MacArthur]] trakk seg tilbake mot [[Bataan]]halvøya, og MacArthur opprettet sitt hovedkvarter på den befestede øya [[Corregidor]].

Erobringen av Guam var problemfri. På Wake gjorde marinesoldater [[Slaget ved Wake Island|hard motstand]], men måtte [[23. desember]] gi etter for overmakten. Dermed var de amerikanske førkrigsplanene lagt i grus.

Det japanske angrepet kom ikke like overraskende på Storbritannia hvor man hadde fryktet at noe var i gjære. Men det britiske imperiet var allerede hardt presset i sin krig mot Tyskland, og hadde kun begrensede resurser å avse til forsvaret av sine kolonier i Asia. I tillegg var slagkraften til det japanske infanteriet kraftig undervurdert.

Hongkong var håpløst isolert, og garnisonen kapitulerte [[25. desember]]. Også i Malaya fikk britene raskt store problemer. Forsvaret her var til dels basert på å holde Singapore for enhver pris, men også tilstedeværelse av en sterk flåteavdeling for å avverge eventuelle landgangforsøk. Imidlertid kunne [[Royal Navy]] kun avse en mindre styrke, Force Z, ledet av det moderne slagskipet [[HMS «Prince of Wales» (1939)|HMS «Prince of Wales»]] og den gamle [[slagkrysser]]en [[HMS Repulse|HMS «Repulse»]].

Som ved de andre frontene gikk Japan aggressivt fram. [[Bangkok]] ble okkupert og [[Thailand]] tvunget til å underordne seg. Styrker ble satt i land på Malaya. Force Z seilte [[9. desember]] ut i et forsøk på å avskjære nye troppekonvoier. Eneste resultat ble senkingen av «Prince of Wales» og «Repulse» av japanske torpedofly. Den japanske invasjonshæren var tallmessig underlegen, men bedre opplært og utrustet. Den tok raskt initiativet og tvang forsvarerne sørover.
 
USA hadde i utgangspunktet ikke tenkt å engasjere seg direkte i konflikten i Europa. Imidlertid erklærte [[Hitler]] (og [[Mussolini]]) overraskende krig mot USA [[11. desember]], og dermed ble USA involvert både i Stillehavet og i Europa. USA og Storbritannia ble enige om å prioritere krigen i Europa.

=== Filippinene ===
[[Fil:AttuJapaneseTankCrew.jpg|Japanske pansersoldater på Attu|thumb]]
Japan invaderer Filippinene i [[Slaget om Filippinene (1941-42)|slaget om Filippinene]] [[8. desember]] [[1941]].

=== Malaya/Singapore ===
Den japanske 25. armé invaderte [[Britisk Malaya]] fra [[Fransk Indokina]] og [[Thailand]]. Japanerne angrep så [[Singapore]] i [[slaget om Singapore]] for å sikre seg et godt knutepunkt til Malaya. Rundt 130&nbsp;000 indiske, australske og britiske tropper ble tatt som krigsfanger.

==1942==
===Øst-India og Burma===
[[Felttoget i Burma]] begynte da japanerne invaderte i januar 1942 og varte helt til 1945. Krigsområdet var de østlige delene av [[Britisk India]], altså det som i dag kalles [[Burma]], samt deler av [[India]] ([[Nagaland]] og [[Manipur]]), men også [[Kina]] ([[Yunnan]]). Siden Hongkong og Singapore var okkupert allerede i 1941 ble dette [[Storbritannia]]s hovedfront i Stillehavskrigen.

=== Javasjøen ===
[[Slaget i Javahavet]] var det største overflateskipsslaget siden [[Jyllandsslaget]] i [[første verdenskrig]]. Slaget varte fra [[27. februar]]  til [[1. mars]] [[1942]], og var mellom allierte styrker og Japan.

=== Korallhavet ===
[[Slaget i Korallhavet]] varte fra [[4. mai|4.]] til [[8. mai]] og var mellom [[USA]]/[[Australia]] og [[Japan]]. Slaget var et av vendepunktene i Stillehavskrigen, og det første slaget hvor [[hangarskip]] kom i kamp med hverandre, og det første sjøslaget hvor de involverte krigsfartøyene ikke avførte skudd direkte mot hverandre. Slaget endte uten noen klar seierherre, men erfaringene som begge parter trakk i dette slaget la grunnen for [[slaget ved Midway]] en måned senere.

=== Midway ===
En måned etter kampene i Korallhavet, forsvarte amerikanerne [[Midwayøyene]] i [[slaget ved Midway]] i juni måned. Amerikanerne hadde klart å knekke radiokodene til japanerne, og sto klare da japanerne startet sitt angrep, som de trodde skulle være en overraskelse på samme måte som i [[Pearl Harbor]]. Amerikanerne klarte å slå tilbake angrepet, og mistet kun ett [[hangarskip]], mens Japans gikk på et stort nederlag og mistet fire av totalt seks hangarskip.  

===Guadalcanal===
[[Fil:Marines rest in the field on Guadalcanal.jpg|thumb|Amerikanske marinesoldater på [[Guadalcanal]]]]
Japan begynte å besette [[Salomonøyene]] i slutten av mai, først [[Tulagi]], siden også [[Guadalcanal]]. Den japanske hæren hadde besluttet at Guadalcanal skulle være hovedbasen i området. Lunga på Guadalcanal var det eneste stedet i øykjeden hvor det ville være mulig å bygge en større flyplass og herfra ville det være mulig å true forsyningskonvoiene til Australia. Som et mottiltak bestemte derfor de allierte seg for å bruke amerikanske marineinfanterister. [[Slaget om Guadalcanal]] startet med massiv bombing, og deretter ilandsetting av [[1. marinedivisjon]] på Guadalcanal [[7. august]]. De besatte flystripa, som de døpte «Henderson Field», uten motstand. Japan svarte med å frakte inn flere soldater. Månedene som fulgte var preget av harde kamper hvor japanske styrker uten hell og store tap forsøkte å kaste amerikanerne på sjøen. Samtidig foregikk et kappløp til sjøs ettersom begge sider fortsatte å frakte inn forsyninger og forsterkninger. En rekke sjøslag fulgte med betydelige tap på begge sider. På øya klarte amerikanerne etter hvert å trenge japanerne tilbake slik at brohodet ikke lenger var i noen umiddelbar fare. Mot slutten av året innså det japanske hovedkvarteret at en seier ved Guadalcanal ville bli for kostbar i menn og materiell, og det ble besluttet å evakuere øya.

===Borneo===
Borneo, som hadde vært delt mellom Storbritannia og Nederland, var en viktig erobring for Japan på grunn av [[olje]]-forekomstene der. Bygging av en flyplass ble igangsatt i 1942, og 1&nbsp;500 [[australsk]]e krigsfanger satt til å utføre jobben. I begynnelsen ble de behandlet anstendig; de fikk [[morfin]] ved sykdom, og da den første australske offiseren døde, ble det arrangert en militær begravelse i [[Sandakan]] by.  Etter hvert ble forholdene verre. Mindre forseelser ble straffet med innesperring i bur som stod 75&nbsp;cm over bakken.  Fangen kunne bare sitte ned, og ble daglig hentet ut til «mosjon», som bestod i at han ble jult opp. Fluktforsøk ble straffet med henrettelse ved skyting. I Sandakan-leiren overlevde bare seks av i alt 2&nbsp;500 krigsfanger. De underernærte og utmattede fangene ble slått om de ikke maktet å utføre en ordre øyeblikkelig; men også de japanske vaktene ble jult opp for forseelser og måtte etterpå presentere [[gevær]] for den som hadde slått og sparket dem. Frank Mills som var lege i leiren, bevitnet hvordan en japansk sersjant banket opp en menig, deretter selv ble banket opp av en løytnant, som i sin tur fikk bank av kapteinen, i fangenes påsyn – de fikk lov å applaudere.<ref>Laurence Rees: ''I keiserens navn'', forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2443-5</ref>

==1943==

=== Salomonøyene ===
[[Fil:B-17 bombing japanese positions on Gizo Island, Solomon Islands.jpg|Amerikansk B-17 bomber japanske posisjoner på Salomonøyene|thumb]]
[[Slaget om Treasury-øyene]] fant sted mellom 27. oktober og 12. november. Kampene om [[Salomonøyene]] ble avsluttet, og alle øyene ble tatt av allierte styrker, unntatt [[Choiseul]] og [[Shortland-øyene]], som forble under japansk herredømme til kapitulasjonen i 1945. [[Slaget ved Kapp St. George]] [[26. november]] var det siste sjøslaget mellom overflateskip under felttoget på Salomonøyene.

=== Gilbertøyene ===
Amerikanerne invaderte atollene [[Makin]] og [[Tarawa]] i [[slaget om Makin]] og [[slaget om Tarawa]] [[20. november]]. Invasjonen var en suksess og de japanske styrkene ble overvunnet på kun fire dager. Øyene ble så brukt til støtte for invasjonen av [[Marshalløyene]] året etter.

==1944==

=== Peleliu ===
[[Slaget om Peleliu]] ble utkjempet fra [[15. september]] til [[27. november]] på koralløya [[Peleliu]]. [[USMC]] [[1. marinedivisjon]] invaderte øya for å ta en japansk [[flystripe]], og fikk senere forsterkninger av [[US Army]] 81. infanteridivisjon. Det var beregnet at slaget skulle ta fire dager, men grunnet sterkt forsvar fra japanerne tok det hele fire måneder å ta øya. Slaget er et av amerikanernes mest kontroversielle i andre verdenskrigs grunnet viktigheten av øya kontra antall falne. I forhold til antall kjempende hadde dette slaget det høyeste antall falne og skadde på amerikansk side i hele Stillehavskrigen. 1&nbsp;794 døde og 8&nbsp;010 ble skadet. Japanerne mistet 10&nbsp;695 mann. Hensikten var å bruke flystripen til å invadere Filippinene, men dette ble ikke gjort, selv om amerikanerne tok øya.

=== Filippinene ===
[[Slaget om Filippinene (1944-45)|Det andre slaget om Filippinene]] var et slag hvor allierte styrker invaderte [[Filippinene]] for å befri landet fra den japanske okkupasjonen, som hadde vart fra landet ble invadert av Japan, etter det allierte nederlaget i [[slaget om Filippinene (1941-42)|det første slaget om Filippinene i 1941 og 1942]]. Slaget startet [[20. oktober]] [[1944]], og varte helt fram til krigens slutt.

==1945==

=== Iwo Jima ===
[[Fil:37mm Gun fires against cave positions at Iwo Jima.jpg|Amerikanske soldater skyter med kanon mot japanere på Iwo Jima|thumb]]
[[Slaget om Iwo Jima]] stod mellom [[USA]] og [[Japan]] fra [[19. februar]] til [[16. mars]] [[1945]].  Slaget endte med at amerikanerne fikk kontroll over øya [[Iwo Jima]] og [[flyplass]]en der. 22&nbsp;000 japanere ble drept eller begikk til slutt [[selvmord]], og litt over 6&nbsp;825 amerikanere ble drept.

=== Okinawa ===
[[Slaget om Okinawa]] var et 82 dager langt slag som varte fra april til midten av juni. Øya [[Okinawa]] var den siste hindringen før amerikanerne kunne starte en invasjon av Japan. Øya hadde en stor sivil befolkning, og man regner med at en fjerdedel, 100&nbsp;000 sivile, ble drept i slaget. Japansk propaganda drev mange av innbyggerne til [[selvmord]]. Over 90 prosent av bygningene på øya ble ødelagt. Okinawa forble okkupert av amerikanerne fram til [[1972]], mange år etter at okkupasjonen av resten av Japan hadde endt.

=== Hiroshima og Nagasaki ===
Den 6. og 9. august 1945 ble det sluppet [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|atombomber over Hiroshima og Nagasaki]]. Bombene drepte minst {{formatnum:120000}} mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe tid døde rundt dobbelt så mange av påførte skader, skader av direkte stråling, innånding av radioaktivt støv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke.

== Etterspill ==
Ca. 5&nbsp;000 japanere ble tiltalt for [[krigsforbrytelser]] i rettsoppgjøret.{{Trenger referanse}} Gjennomsnittlig dødelighet for de ca. 350&nbsp;000 allierte soldatene i japansk fangenskap lå på ca. 27 % – mot 4 % for allierte soldater i tysk og italiensk fangenskap.{{Trenger referanse}} (Til sammenligning omkom 3,3 millioner av de 5,7 millioner sovjetiske soldatene i tysk fangenskap.)<ref>Samme{{Ufullstendig referanse}}</ref>

==Referanser==
<references />
{{Andre verdenskrig}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Stillehavet under andre verdenskrig| ]]
[[Kategori:Oseanias militærhistorie]]