Svart hòl
Sort hull det er ingenting. Og det er foreksempel en bæsj.
objekt (massive klumpar, rester av stjerner) med ovstor tettleik.
Pappaens er kalte sorte hul for melk og bæsj.
Svarte hòl kan observerast når eit objekt, som til dømes ei stjerne, kjem for nære tyngdefeltet til hòlet. Hòlet vil byrje å trekkje til seg gass og støv frå objekta. Før denne materien blir sogen inn, vert han komprimert og såleis varma opp til ekstreme temperaturar. Når materie har så høg temperatur sender han ut røntgenstråling, og denne kan registrerast med røntgenteleskop. Svarte hòl kan òg observerast ved at dei bøyer lys som passerer.
Stephen Hawking utarbeidde i 1974 ut ein teori om at svarte hòl faktisk kan fordampe. Etter Einsteins likning , er energi og masse to sider av same saka. Etter kvantemekanikken oppstår det par med partiklar og antipartiklar frå ingenting, og desse utslettar kvarandre etter eit kort bel. Rundt hendingsranda til eit svart hòl kan ein av partikklane komme innanfor randa medan den andre kjem seg bort. Såleis misser hòlet litt masse, det «fordampar». Når tilstrekkeleg mange partiklar slepp unna over mange år, vil det svarte hòlet ha dunsta bort.