Lydkassett
 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Hvis artikkelen skal handle om kassetter generelt, hører diverse videokasett-formater også med. Hvis artikkelen bare skal handle om musikkassetter, bør tittelen endres deretter. |
Musikkassett eller bare kassett er et lagringsmedium spesielt beregnet på innspilling og gjengivelse av lyd. Kassettene ble introdusert i 1963. I 1965 begynte masseprodusering av kassetter og ferdiginnspilte kassetter som inneholdt musikk. Til å begynne med var det flere typer lydkassetter, blant annet Stereo 8, men etter hvert ble den såkalte «Compact»-kassetten (Compact Cassette) fra Philips enerådende. Den har de siste årene blitt avløst av CD-plater som har blitt stadig vanligere i bilspillere og i bærbare musikkanlegg. Nest etter LP-platen var kompaktkassetten det viktigste lagringsmediet for musikk frem til de digitale mediene overtok.
Kassetten består av en magnetisk teip som beveger seg mellom to spoler. Spolene blir drevet av en motor i avspilleren. Teipen er beskyttet av et plastikklokk, bortsett fra på bunnen av kassetten, der teipen blir avlest av spilleren.
Det er viktig at tapen blir trukket forbi lydhodet med jevn og riktig hastighet. En capstan er en metallstang festet i et svinghjul. Capstan går inn i ene hullet i kassetten og en gummirulle presser tapen mot capstan.
Teipen har fire spor, to for hver side, slik at man har mulighet for stereolyd. Sporet lengst til høyre er for venstre kanal. Spor nummer to fra høyre er til høyre kanal. Ved monoinnspilling ble høyre halvdel av båndet benyttet. Med denne teknikken kan stereo og monoinnspilte bånd spilles av både på stereo og monomaskiner. Når båndet er spilt til enden, vendes kassetten horisontalt og den andre halvdelen av båndet kan spilles.
