Mafisk mineral
Mafisk mineral er relativt tungt mineral med en tetthet større enn 3 g/cm³. Innholdet av tyngre jern og magnesium er stort mens det er lavt innhold av lettere silikat og aluminium. Mafiske bergarter er vanligere i havbunnsskorpe enn i landfast kontinentalskorpe, havbunnsskorpe består primært av mafiske bergarter som er rike på magnesium (derav betegnelsen sima) - som eksempelvis bergartene basalt, diabas og gabbro.[1] Mineraler som ikke er mafiske kalles felsiske og er med et større innhold av silikater og aluminium (sial) lettere enn de mafiske mineralene. Men det finnes altså også mafiske bergarter avsatt gjennom vulkansk aktivitet på land.
Mafisk lava har, sammenlignet med felsisk, en lav viskositet på grunn av den mafiske lavaen sin lave silikatinnhold. Vann og andre flyktige stoff kan enklere og mer gradvis forlate mafisk lava, så utbrudd fra vulkaner med mafisk lava er mindre eksplosive enn de til vulkanene med felsisk lava. De fleste vulkanene med mafisk lava er sjø- og skjoldvulkaner, slik som Hawaii (dannet over varmepunkt og spredningssoner). Mafiske mineraler kastes opp på jordoverflaten ved temperaturer over 950°C og deres kjemiske sammensetning og den høye temperaturen gir en lav grad av polymerisering og viskositet i smelten.
Mafiske mineraler som er vanlige i bergarter på jorden inkluderer olivin, pyroksen, amfibol, biotitt og andre glimmermineral, augitt og de kalsiumrike plagioklas feltspatene. Andre typiske mafiske bergarter er gabbro og basalt. Basaltisk magma på land assosieres med skjoldvulkaner ettersom lavastrømmene tenderer til å danne tynne strømmer med stor spredning.
Se også
- ^ Ivar B Ramberg (red), Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 27.