Hopp til innhold

Varmluftsballong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 29. apr. 2015 kl. 17:48 av Colliekar (diskusjon | bidrag) (Tilbakestilte endring av 94.246.54.132 (bidrag) til siste versjon av Sandip90)
Varmluftballong under oppfylling
Varmluftsballonger over vestbanken i Luxor, Egypt tidlig en morgen i februar 2008.

Varmluftballong er et luftfartøy som flyr ved at luften inne i et ballonghylster varmes opp. En varmluftsballong får oppdrift fordi varm luft er lettere enn kald luft, mens en gassballong er fylt med en gass som er lettere en luft, for eksempel hydrogen. En ballong driver med vinden, i motsetning til luftskip som har framdriftsmaskineri.

Den består av en stor ballong, gjerne laget av nylon, polyester eller polyamid. Duken veier normalt 40-50 gr/m² som er ganske lik spinnaker eller telt-duk.

Selve størrelsen på ballongen er delt opp fra X1-X7. En X5 er på rundt 50 000 kubikkfot(trolig pga konkurranseregler). Duken er av type rip-stop som gjør at duken ikke så lett ryker. Den er også behandlet for å gjøre den tett. Den nederste delen av ballongen består av et mindre brennbart materiale.

Formen på ballongen kan være alt fra 8 vertikale deler (gore på engelsk) til 20-30 vertikale deler. Jo færre deler, jo mer «tradisjonell» ballong fasong får den.

Det finnes rundt 10-12 ballongprodusenter i verden. Noen av de store er Cameron, Lindstrand, Aeromagic, Aerostar og Kubicek. Det finnes også flere miljøer som syr sine egne ballonger. Alt du trenger er en industrisymaskin som bør ha 2 nåler. Populære symaskiner her i Europa er Pfaff, Singer eller Ruki. I tillegg trenger du ca. 1000 lengdemeter rip-stop nylon. Dette kan kjøpes fra produsent i England, Sør-Afrika, Frankrike eller USA. For å avlaste stoffet og unngå at stoffet spjærer bruker man vertikale "web-bånd" som går fra toppen av ballongen og ned til der wirene fra kurven er festet.

På toppen av ballongen er det en fallskjerm (kalott) som kan trekkes ned for å regulere temperaturen i hylstret (stoffet i ballongen), slik at man kan regulere synkehastighet. Kalotten har en mekanisme som gjør at den folder seg ut, når man har ønsket synkehastighet. Det kan også være en luke midt på ballongen for kunne rotere ballongen.

Under ballongen er det et hull på et par meter i diameter. Under denne henger en butangassbrenner som varmer opp lufta i ballongen. Under gassbrenneren henger det en kurv som kan løfte en eller flere personer. En varmluftballong kan kun manøvreres opp eller ned ved hjelp av gassbrenneren. Horisontal forflytning bestemmes av vinden.

Historie

Varmluftballong ble første gang demonstrert for publikum i Paris i 1782Brødrene Montgolfier sendte av gårde en ballong med en sau, en and og en hane som svevet 3 kilometer av gårde før den landet etter 8 minutter. Året etter, den 21. november 1783 sendes to mennesker til værs i Paris. Verdens første «flypassasjerer» var Pilâtre de Rozier og Marquis d'Arlandes.

Varmluftballonger har ingen betydning som transportmiddel, og de brukes i stor grad til hobbyvirksomhet. De benyttes en del til ervervsmessige oppdrag som reklameflyvning hvor hele ballongen kan være formet som reklameplakat og fornøyelsesturer med turister. Det arrangeres konkurranser for ballonger.

Ballongflyging i Norge

Luftballongen «Norge» hadde sin første oppstigning fra Kontraskjæret ved Akershus festning 20. februar 1910.

I Norge er ballongsport organisert i Ballongseksjonen i Norges Luftsportforbund. Det finnes cirka 10-12 personer som flyr aktivt.

Alle varmluftballonger er underlagt kontroll av Luftfartstilsynet og skal registreres i Norges luftfartøyregister. Ballonger blir registrert LN-C[XX]. De to siste bokstaver kan eier selv velge og bruker ofte sine egne initialer så sant de er ledige.

Ved flyging utenfor kontrollert luftrom er det ikke krav til flyradio. Dersom en slik ballong kommer inn i kontrollert luftrom der det er annen trafikk, vil den kunne skape problemer eller til og med stoppe flytrafikken.

Se også


Eksterne lenker

Mal:Commons2