Hopp til innhold

Devolusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 29. des. 2015 kl. 11:12 av Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag) (Legger til 'Autoritetsdata' nederst på siden)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Devolusjon (tidligere kjent som home rule) er et begrep innen angloamerikansk statsrett, som betegner overføring av makt fra sentralregjeringen til lokale myndigheter, det vil si et begrenset selvstyre. Det skiller seg fra en føderal styreform, fordi maktoverføringen kan være midlertidig, og fordi makten fortsatt formelt ligger hos sentralregjeringen slik at staten de iure forblir enhetlig.

Avskaffelse av slikt selvstyre vil normalt foregå som et vanlig lovvedtak, uten at man trenger å gjøre konstitusjonelle endringer. Dette er også en viktig forskjell fra føderalt styre, ettersom det praktisk talt alltid vil være garantert i konstitusjonen.

Home rule kan være begrenset til visse områder. En vanlig ordning har vært at den gjelder økonomiske spørsmål, slik at lokalmyndigheter selv kan styre sitt budsjett. Den kan også være mer omfattedende, slik at det også kan opprettes en lokal lovgivende forsamling.

Storbritannia og Irland

[rediger | rediger kilde]

Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland har pr. 2006 slikt selvstyre i tre regioner. Det skotske parlament og Nasjonalforsamlingen for Wales ble opprettet i 1999 etter folkeavstemning i 1997. Den nordirske forsamling ble også opprettet i 1999, som følge av Belfastavtalen av 1998.

Home rule i Irland var et av de dominerende spørsmål i britisk politikk på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Fra irsk side ønsket man et eget parlament, underlagt Det britiske parlamentet men med fullmakt til å styre irsk politikk innen de fleste områder. Unntaket var unionistene, som ønsket å beholde britisk styre.

Home Rule Act ble vedtatt i 1914, men ble ikke satt i verk på grunn av utbruddet av første verdenskrig. Før ordningen kunne settes i verk opplevde man både påskeopprøret, opprettelsen av Den irske republikk og den irske uavhengighetskrig. Dermed ble loven lagt til side, og erstattet av den mer omfattende Government of Ireland Act 1920. Denne ble satt i kraft, men på grunn av en kraftig radikalisering av irsk nasjonalisme fungerte loven aldri etter sin hensikt, og den ble erstattet av den anglo-irske traktat som ble signert i 1921 og satt i kraft i 1922.

Irland hadde dermed bare i en kort periode nominelt home rule.

Nord-Irland

[rediger | rediger kilde]

Nord-Irland hadde home rule fra 1921 til 1972. Da ble ordningen erstattet med direkte styre fra Westminster. Som følge av Belfastavtalen i 1998 ble det året etter gjeninnført begrenset selvstyre.

Skottland

[rediger | rediger kilde]

I flere hundre år ble Skottland styrt direkte fra London, mens et forslag om skotsk devolusjon ble tatt opp til en folkeavstemning 1. mars 1979, uten at dette medførte noen endringer, til tross for at forslaget ble vedtatt med snau margin (51,6%/48,4%).[1] Dette skyldtes at et menig parlamentsmedlem fra Labour Party hadde lyktes med å få igjennom en klausul som sa at et JA-flertall måtte utgjøre minst 40 % av alle stemmeberettigede.[1] De konservative regjeringene under Margaret Thatcher og John Major i årene 1979 og 1997 fremmet ingen forslag om mer skotsk selvstyre. Men da Labour igjen kunne danne regjering i 1997, ble det avholdt en ny folkeavstemning om det skulle opprettes et skotsk parlament og om dette parlamentet skulle ha beslutningsmyndighet til å regulere skattenivået for inntektsskatt.[2] Det var en klar majoritet til støtte for begge forlagene. Scotland Act 1998 ble vedtatt det følgende året som opprettet Skottlands parlament og de første valgene til dette ble avholdt 6. mai 1999.

SNP har programfestet folkeavstemning om skotsk uavhengighet, Ved valget i 2007 ble SNP det største partiet i det skotske parlamentet, men hadde ikke tilstrekkelig støtte fra de andre partiene til å få vedtatt en folkeavstemning, da de foruten sine egne 47 parlamentsmedlemmer bare fikk støtte fra to fra Scottish Green Party og den uavhengige Margo McDonald av totalt 129 parlamentsmedlemmer.[3][4]

Da SNP fikk rent flertall i det skotske parlamentet med sine 69 plasser ved valget i 2011 fikk SNP absolutt flertall, og etter valgseieren ble det klart at det ville bli avholdt en folkeavstemning om skotsk uavhengighet som etter planen skal avholdes 18. september 2014.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Scottish Devolution, 1979 Remembered, BBC Scotland besøkt 6. august 2013
  2. ^ Scottish Referendum Live - The Results BBC Scotland, besøkt 6. august 2013
  3. ^ Timeline: Scottish independence referendum, BBC Scotland 14. oktober 2012, besøkt 6. august 2013
  4. ^ Scottish independence plan 'an election issue', BBC News 6. september 2010, besøkt 6. august 2013
  5. ^ «Scotland to hold independence poll in 2014 – Salmond». BBC. 10. januar 2012. Besøkt 5. august 2013.