Skule Storheill

Skule Valentin Storheill (født 17. august 1907 i Brønnøysund, død 25. november 1992) var norsk sjømilitær offiser og viseadmiral. Han utmerket seg under andre verdenskrig og ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.

I juni 1940 var han som løytnant norsk sambandsoffiser ombord HMS «Devonshire» da skipet evakuerte Kong Haakon VII og den øvrige kongefamilien fra Tromsø til Storbritannia. Som kapteinløytnant var han skipssjef på den meritterte jageren i S-klassen KNM «Stord». Han ble senere øverstkommanderende for Nord-Norge med tittel viseadmiral, først stasjonert i Harstad og fra 1963 i Bodø. Etter at han gikk av som admiral var han en mye benyttet foredragsholder. Han uttalte seg da ofte kritisk om nedbyggingen av det norske forsvaret.

Utmerkelser

Storheill ble i 1942 tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset for sin ledelse av jageren «St. Albans», som 3. august 1941 senket en tysk ubåt i Atlanterhavet.

Han ble i 1953 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Storheill ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han ble tre ganger tildelt den britiske utmerkelsen Distinguished Service Cross, ble utnevnt til storkors av Oranje-husordenen, kommandør av Dannebrogordenen og av den franske Æreslegionen. Han ble utnevnt til offiser av USAs Legion of Merit. Storheill ble også tildelt den franske medaljen Croix de Guerre og ble tildelt en sovjetisk krigsmedalje.

Krigskorset med sverd	St. Olavs Orden (kommandør med stjerne)	St. Olavsmedaljen med ekegren	Krigsmedaljen
Deltagermedaljen	Haakon VIIs 70-årsmedalje	Distinguished Service Cross (3 tildelinger)	Dannebrog (kommandør)
Legion of Merit (offiser)	Æreslegionen (kommandør)	Croix de guerre 1939–1945	Oranje-Nassau-ordenen

Ymse

Storheill var bror til Inge Storheill.

Storheill har gaten Adm. Storheills gate og Skules Vei i Brønnøysund oppkalt etter seg.