Hopp til innhold

England

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
England
England

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Dieu et mon droit
(fransk: Gud og min rett)

Kart over

Oppkalt etteranglere, land
HovedstadLondon
TidssoneUTC 0
Areal130 395 km²
Befolkning53,012,456 (2011)
Bef.tetthet406,92 innb./km²
Antall husholdninger23 044 097
StyreformDel av Storbritannia
MonarkDronning Elisabeth II
StatsministerTheresa May
Offisielt språkEngelsk (de facto)
ValutaBritisk pund (GBP)
NasjonalsangIngen offisiell
Toppnivådomene.uk
Landskode for telefon+44

England (på engelsk uttalt /ˈɪŋglənd/) (gammelengelsk: Englaland, mellomengelsk: Engelond) er det største og mest folkerike konstituerende landet[1][2][3] i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Landets innbyggere utgjør mer enn 83 % av den totale befolkningen i Storbritannia,[4] mens Englands fastland utgjør det meste av de sørlige to tredjedelene av øya Storbritannia og deler landegrenser med Skottland i nord og Wales i vest. Andre steder grenser England til Nordsjøen, Irskesjøen, Det keltiske havet, Bristolkanalen og Den engelske kanal.

England ble en samlet stat i år 927 og har sitt navn fra anglerne, en av de germanske stammene som bosatte seg der under det 5. og 6. århundre. Englands hovedstad er London, det største bymessige området i Storbritannia, og det største byområdet i Den europeiske union ved de fleste defineringer.[5]

England har hatt en betydelig kulturell og rettslig påvirkning på verden.[6] Det er opprinnelseslandet til språket engelsk og Den engelske kirke, og engelsk lov former grunnlaget for rettssystemene i mange land; i tillegg var London sentrum for Det britiske imperiet, og landet var fødestedet for den industrielle revolusjonen.[7] England var det første landet i verden som ble industrialisert.[8] England er hjemmet for Det kongelige vitenskapelige selskap som la grunnlaget for moderne eksperimentell vitenskap. England var verdens første moderne parlamentariske demokrati[9] og følgelig har mange konstitusjonelle, regjerings- og rettslige nyskapninger som har hatt sin opprinnelse i England blitt adoptert av andre nasjoner.

Kongeriket England var en separat stat, medregnet Fyrstedømmet Wales, inntil 1. mai 1707, da Acts of Union resulterte i en politisk union med kongeriket Skottland for å opprette kongeriket Storbritannia.[10]

Etymologi og bruk

England har fått sitt navn etter anglerne, den største av de germanske stammene som bosatte seg i England i det 5. og 6. århundre, og som man tror har sin opprinnelse fra halvøya Angeln, som i dag er Danmark og Nord-Tyskland.[11] (Den videre etymologien til stammens navn er fortsatt usikker, selv om en populær teori sier at man ikke trenger å lete lengre enn til selve ordet angle, og refererer da til en fiskekrokformet region i Holstein.[12])

Anglernes navn hadde flere forskjellige stavemåter. Den tidligste kjente referansen til dette folket er under den latiniserte versjonen Anglii brukt av Tacitus i kapittel 40 i hans bok Germania,[13] skrevet rundt år 98 e.Kr. Han gir ingen presis indikasjon på deres geografiske posisjon innenfor Germania, men slår fast at de – sammen med seks andre stammer – tilba en gudinne kalt Nerthus, hvis helligdom var plassert på «en øy ute i havet».

Historikeren Beda den ærverdige fra tidlig i det 8. århundre omtaler engelskmennene som Angelfolc (på engelsk) eller Angli (på latin) i sitt hovedverk Historia ecclesiastica gentis Anglorum.[14]

Ifølge Oxford English Dictionary er den første kjente bruken av «England» for den sørlige delen av øya Storbritannia i 879, og med den moderne stavemåten først i 1538.[15]

Ordet «England» er ofte hverdagslig – og feilaktig – brukt for å henvise til øya Storbritannia eller Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland i sin helhet.[16] Det er mange eksempler på denne bruken gjennom historien hvor henvisninger til England faktisk var tenkt å omfatte Skottland og Wales også.[17] Betegnelsen brukes rundt om i hele verden og selv av engelskmenn; bruken er problematisk og fører til forargelse mange steder i Storbritannia.

England er offisielt definert som «emne for enhver alterasjon av grenser under del IV av kommuneloven 1972, området som består av fylker etablert av seksjon 1 av loven, Stor-London og Scillyøyene».[18][19]

Administrativ inndeling

Historisk sett utgjør grevskapene (counties) det regionale nivået i England. Disse utviklet seg fra gamle politiske enheter fra før Englands samling, slik som kongerikene Sussex og Kent, eller fra middelalderlige enheter som hertugdømmene Lancashire og Cornwall. Mange grevskap hadde en grevskapsby (county town), og fikk navn etter denne (f.eks. Nottinghamshire etter Nottingham).

Etter den industrielle revolusjon med påfølgende urbanisering ble det et stadig større sprik mellom de gamle grevskapsgrensene og bosettingsmønsteret, og det har vært nødvendig med en rekke justeringer og lokalforvaltningsreformer. Den siste reformen på 1990-tallet har gitt en inndeling i mer funksjonelle metropolitan counties sentrert rundt større byer (som f.eks. Greater Manchester). I tillegg til de 6 metropolitan counties er områder uten et større sentralsted inndelt i 34 non-metropolitan eller shire counties. De gamle grevskapene er beholdt som seremonielle grevskap.

Grevskapene – både metropolitan og non-metropolitan – er igjen delt i distrikter (metropolitan districts og non-metropolitan districts). En helt ny forvaltningsenhet fra 1990-tallet er de 41 unitary authorities. Det er distrikter som har fått samme administrative status som grevskaper.

På det laveste nivået i lokalforvaltningen finner en de verdslige sognene (civil parishes). Disse finnes likevel ikke overalt. London og flere andre byer har ikke verdslige sogn.

England har også fått en helt ny inndeling på et høyere nivå enn grevskapene, i og med de ni regionene. Disse har ikke folkevalgte forsamlinger som grevskapene, men koordinerer visse lokalforvaltningsfunksjoner over større områder. Regionene er også valgkretser for valg til Europaparlamentet. Et unntak er regionen Stor-London (Greater London), som både har en egen folkevalgt forsamling (Greater London Authority) og en direktevalgt ordfører (Mayor of London). De 32 London boroughs og Corporation of London utgjør lokalnivået i hovedstadsregionen.

Englands forvaltningsnivåer

Se også

Referanser

  1. ^ «Countries within a country» (på engelsk). 10 Downing Street. Arkivert fra originalen 20. august 2018. Besøkt 13. juni 2007. 
  2. ^ «England». Britannica Student Encyclopedia (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. juni 2007. Besøkt 27. april 2008. 
  3. ^ Den britiske ambaassaden. «England» (på engelsk). britishembassy.gov.uk. Besøkt 11. mai 2008. [død lenke]
  4. ^ «National Statistics Online - Population Estimates» (på engelsk). statistics.gov.uk. Arkivert fra originalen 2. desember 2002. Besøkt 6. juni 2007. 
  5. ^ Den offisielle definisjonen av LUZ (Larger Urban Zone) blir brukt av European Statistical Agency (Eurostat) når de beskriver flerkjernebyregioner og områder med tett befolkning. Ved denne definisjonen så rangerer London høyest, over Paris. Imidlertid rangerer forskning gjort av University of Avignon i Frankrike Paris først og London som nummer to når de inkluderer hele det bymessige området og innland, det er fjerntliggende byer også
  6. ^ «England - Culture» (på engelsk). Britain USA. Besøkt 12. september 2006. 
  7. ^ «Industrial Revolution» (på engelsk). ace.mmu.ac.ak. Besøkt 27. april 2008. [død lenke]
  8. ^ «The Origins of the Industrial Revolution in England» (på engelsk). historyguide. Arkivert fra originalen 20140630. Besøkt 27. april 2008.  Sjekk datoverdier i |arkivdato= (hjelp)
  9. ^ «Country profile: United Kingdom» (på engelsk). BBC News. Besøkt 27. april 2009. 
  10. ^ «Oxford DNB theme: England, Scotland, and the Acts of Union (1707)» (HTML). Oxford Dictionary of National Biography (på engelsk). Besøkt 19. juni 2007. [død lenke]
  11. ^ The American Heritage Dictionary of the English Language, fjerde utgave.
  12. ^ «OED (etymology) entry for Angle» (på engelsk). )[død lenke]
  13. ^ Tacitus. «Germania» (på engelsk). fordham.edu. Besøkt 18. november 2006. 
  14. ^ «Historia ecclesiastica gentis Anglorum» (på engelsk). Besøkt 19. november 2006. 
  15. ^ «OED-oppføring for England» (på engelsk). [død lenke]
  16. ^ «Wiktionary-oppføring på England». 
  17. ^ For eksempel, «England expects that every man will do his duty»
  18. ^ Oversettelse gjort av Wikipedia for anledningen. Originaltekst var: «subject to any alteration of boundaries under Part IV of the Local Government Act 1972, the area consisting of the counties established by section 1 of that Act, Greater London and the Isles of Scilly.»
  19. ^ «Schedule 1 of The Interpretation Act 1978» (på engelsk). 

Eksterne lenker

morradi er så stygg att hun får blinde folk å gråte