Prolegomena
Prolegomena (gresk: προλεγόμενα, prolegómena[1], en flertallsform i nøytrum av verbaladjektivet i mediopassiv på -os) betyr «innledning» eller «prolog». Dets særskilte betydning er «forarbeid» i forbindelse med en innledning til en lengre filosofisk avhandling. Det er da formelt sett et essay eller en kritisk utlegning hvor det redegjøres for forutsetninger og metode for verkets hoveddel. I betydningen «forarbeid» er det de grunnleggende spørsmålene og begrepene som avklares og defineres før det vesentlige i verket presenteres, nemlig de mer omfattende spørsmål som Guds eksistens, åpenbaringens natur, skriftens autoritet (for bare å ta noen eksempler fra religionsfilosofien).
Prolegomena kan brukes som innledning for all slags emner, noe følgende verker antyder:
- Prolegomena zu einer jeden künftigen Metaphysik («Prolegomena til enhver framtidig metafysikk»), et av Immanuel Kants kortere filosofiske tekster, utgitt 1783
- Prolegomena zur Geschichte Israels («Prolegomena til Israels historie»), en bok fra 1878 av den tyske bibelforskeren Julius Wellhausen
- Prolegomena zu einem rückläufigen morphologischen Wörterbuch des Althochdeutschen, en språkvitenskapelig ordbok av Rolf Bergmann fra 1984
- Som oversettelse av Ibn Khaldūns Al-Muqaddimah
Referanser
- ^ pro-, «før» + legein: «å snakke», bokstavelig: «før det som er sagt».
Eksterne lenker
- «Om et tankevekkende prolegomena», Strøtanker