Hopp til innhold

Kjøllefjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjøllefjord
Kjøllefjord i juli 2015
LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
KommuneLebesby
Postnummer9790 Kjøllefjord
Areal0,45 km²
Befolkning836[a] (2023)
Bef.tetthet1 857,8 innb./km²
Høyde o.h.7 meter
Kart
Kjøllefjord
70°56′44″N 27°20′47″Ø

Kjøllefjord (nordsamisk: Gilivuotna eller Gilevuodna) er et fiskevær, et tettsted og administrasjonssenteret i Lebesby kommune i Finnmark. Tettstedet har 836[1] innbyggere per 1. januar 2023 og utfyller 70% av befolkningen i Lebesby kommune.[trenger referanse] Tettstedet ligger innerst i KjøllefjordenNordkinnhalvøya. og har daglige anløp av Hurtigruten.

Sommeren 2017 åpnet Lebesby kommunes nye rådhus, Kjøllefjord Rådhus som huser både kontorer, kommunestyresal og Bibliotek. Dette er bygget vegg i vegg med Kjøllefjord Kino som også har 3D anlegg.

Stedet

Stedet har som alle andre fiskevær fiskeriene som hovednæring. Per 24. juni 2015 er det et fiskebruk som drives i Kjøllefjord; Gamle og trofaste Aarsæther, som er blitt kjøpt opp av Aker Seafoods AS, nå heter det Norway Seafood. Et selskap som eies av Kjell Inge Røkke. Aker Seafood har planer om å fortsette produksjonen, samt å utbedre bygningsmassen.[trenger referanse]

I 2016 fikk Kjøllefjord et til fiskebruk. En ny topp moderne fiskefabrikk, Nergård Polar Kjøllefjord AS. Bygget er satt opp av Lebesby kommune, lokale investorer, Nergård og Polar. I tillegg til et topp moderne industrianlegg og planlagt levendelagringsanlegg for hvitfisk og krabbe, så er det planlagt et tilbud for turister som skal få lukte og kjenne på ekte, moderne, nordnorsk fiskerinæring. Bygget er spesialkonstruert for å kunne ta imot gjester. Hurtigruten ønsker fiskerianlegget i Kjøllefjord inn som en del av sitt aktivitetstilbud langs kysten i samarbeid med lokal turistnæring.

Fotball er en populær sport i Kjøllefjord for unge og voksne. Kjøllefjord og naboplassen Mehamn er i lag om Nordkinn fotballklubb, som har vært oppe i 3. divisjon, men som kunne ikke godta opprykk på grunn av økonomien.[trenger referanse]

Det ble på 1970-tallet etablert flystripe for taxi- og ambulanseflyvning like ved Kjøllefjord, men her er ingen aktivitet i dag.[trenger referanse][når?] Nærmeste flyplass i dag er Mehamn lufthavn med ruter til Hammerfest, Tromsø, Vadsø og Kirkenes.[trenger referanse]

Høsten 2005 startet Statkraft byggingen av Kjøllefjord vindpark. Vindparken ligger på Gartefjellet og har en samlet installert effekt på 40 MW. Anlegget består av 17 møller hver med en effekt på 2,3 MW. Vindparkens årlige strømproduksjon er ca. 155 GWh. Det tilsvarer strømforbruket i ca. 6 000 husstander.[trenger referanse]

I 2010 er Kjøllefjord og Lebesby Kommune i en positiv trend. Folk ser positivt på framtiden og «gamle» kjøllefjordinger har vendt nesen hjem. Dette gjør at Kjøllefjord faktisk har en stabil befolkningsutvikling, og sågar litt vekst innimellom. Plassen er kjent for sitt aktive kulturliv hvor Chrisfestivalen står i sentrum hver sommer med kjente og ukjente musikere på scenen.[trenger referanse]

Historie

Innerst i Kjøllefjorden ligger det gamle handelsstedet og fiskeværet Kjøllefjord, der det fra før 1500-tallet har blitt drevet handelsvirksomhet. [trenger referanse]

I 1685 foretok amtmann Hans H. Lilienskiold en reise langs Finnmarkskysten. Han besøkte Kjøllefjord der en borgerenke drev handel som selveier mens tre andre handelsmenn drev som tjenere for bergenskjøpmenn.[trenger referanse]

I 1690 ble Finnmark delt i syv handelsdistrikter. Et distrikt ble Omgang og Kjøllefjord med handel med samene i Laksefjord og Tana. Et romantisk tidsbilde fra monopolhandelens dager gir forfatteren Jonas Lie i boka Tremasteren Fremtiden. Om Kjøllefjord leser en følgende: «Som opplagssted for Finnmarkske produkter der hentedes av bergensere og senere danske skip, som havn for russiske lodjer der lå og tusket langs kysten, og som nødhavn for fremmede skip i hvitehavsfarten på Arkhangelsk, hersket der alltid meget liv og røre». Kjøllefjord var den gang en større handelsplass enn Vardø og Vadsø. Kjøllefjord var altså ifølge forfatteren Jonas Lie, et blomstrende sted rundt ca. 1750. [trenger referanse]

Som så mange andre steder i Finnmark ble Kjøllefjords bebyggelse satt i flammer av tyske soldater høsten 1944, og hele befolkningen på ca. 700 mennesker ble evakuert og spredt over hele landet. Etter frigjøringen kom de fleste tilbake. Gjenreisingen tok til, reguleringsplan ble utarbeidet og etter hvert kom også den permanente bebyggelse. I løpet av meget kort tid ble næringslivet gjenreist og ni relativt moderne fiskebruk kom i gang.

Kirken som ble brent ned av tyskerne under andre verdenskrig.

Fiskeflåten vokste raskt, og mange dyktige fiskere brakte i land i gjennomsnitt 12 690 tonn fisk i årene 1950, 1951 og 1952. Herav var 4 835 tonn sei, 3 290 tonn torsk, 2 961 tonn sild og 1 604 tonn øvrige fiskeslag. I 1954 var fiskeflåten på til sammen 155 båter. Av disse var 27 båter mellom 30 og 50 fot og 10 båter over 50 fot. Resten var under 30 fot. Gjennom alle tider har fisket vært selve nerven for stedets aktiviteter, i gode så vel som i dårlige tider.

Handelsstanden kom hurtig i gang etter krigen og i løpet av kort tid var det etablert 14 forretninger samt to mindre hotell og fem kafeer. Folketallet økte helt opp mot 1700 innbyggere.

I 1987 ble det bygd idrettshall på til sammen 2100m.[trenger referanse]

Turisme, attraksjoner og aktiviteter

I de siste årene har tursistnæringen blitt en viktig del av Kjøllefjords næringsliv og økonomi. Arctic Coast AS har hovedansvaret for turistinformasjon og utflukter i Kjøllefjord. De tilbyr snøskuter safari under nordlyset, guidet bussturer og, i samarbeid med Davvi Siida, utflukter basert på samiskkultur og lokalhistorie for turister året rundt.

De siste årene har flere og flere oppdaget at Nordkinn er et fantastisk område for opplevelser av villmarken. Her er det over 240 km med merkede turløyper, flere av disse med utgangspunkt i Kjøllefjord. De fleste av disse løypene er gamle tråkk der folk gikk mellom bosetningene før i tida. Det er en fantastisk utsikt fra alle løypene i området, og det er lett å orientere seg. Områdene vest på halvøya er svært populært for jakt og fiske. Rype er det vanligste bytte, men det felles også en del hare. Og i vannene rundt Kjøllefjord finner man store røye og ørretbestander. Den 3. juli 2013 ble det også satt ny verdensrekord for kveite fanget på stang, en rugg på hele 233,5 kg.

Finnkirka

Andre turistattraksjoner er Finnkirka, Finnkirka ligger på vestsiden av Nordkinnhalvøya og er en majestetisk, værbitt havklippe som av form kan minne om en kirke. Den er antatt å en gang ha vært et urgammelt samisk offersted, og brukes fortsatt som landemerke for sjøfarende. Når vinteren sin mørketid slår inn, lyses den opp med sterke, blikkfangende farger som representerer nordlyset mens hurtigruten tråler forbi. [trenger referanse]

Hver sommer arrangeres Christfestivalen i slutten av juni, en liten musikkfestival oppkalt etter og en hyllest til bluesartisten Kristen (Kris) Lyngedal som var fra Kjøllefjord.[trenger referanse]

Foldalbruket

Foldalbruket er et nedlagt gammelt fiskebruk i Kjøllefjord med tradisjoner tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, Fiskerbruket så dagens lys, for første gang, i 1917 og ble opprettet av Nils Andreas Foldal. Det har vært fiskemottak med tørrfisk- og saltfiskproduksjon, trandamperi og utleierorbuer for tilreisende fiskere. Fram til 1959 hadde Foldalbruket også ekspedisjonskai med hurtigruteanløp.[trenger referanse]

Etter å ha stått til forfall siden 1986 overtok Kjøllefjord Kystlag anlegget i 1993 og restaurering ble igangsatt. I 1994 ble Foldalbruket fredet av Riksantikvaren. Med fredningen fulgte ikke bare muligheten for økonomisk støtte til vernetiltak, men også ansvaret for å påse at anlegget blir bevart etter antikvariske prinsipper.[trenger referanse]

I dag er Foldalbruket et poplært sted å besøke når du er i Kjøllefjord.  Foldalbruket blir hyppig brukt til både bryllupsfester og konfirmasjonsselskaper. Og hver sommer arrangeres Chrisfestivalen i Kjøllefjord og da er det fullt liv borte på Foldal, med god musikk og godt selskap. [trenger referanse]

Natur, klima og geografi

Naturen i området er mangfoldig, med både fjellplatåer og dalsøkk med rik vegetasjon. Etter omtrent 20 minutters fottur fra Kjøllefjord sentrum mot øst, kommer en til verdens nordligste lauvtreskog med store bjørketrær. Området består av Oksevågdalen, der en finner elver og fiskevann. Lysløypen som ligger her blir mye brukt om vinteren. I dette området ligger også Kjøllefjord Røde Kors Hjelpekorps' hytte/kafe. Det er gode jaktmuligheter på rype og hare i dal- og fjellområdene rundt Kjøllefjord. [trenger referanse]

Klimaet kan en oppsummere slik: Mesteparten av nedbøren faller om høsten og utover vinteren. April og mai er de tørreste månedene. Nedbørsmengden stiger så igjen noe utover sommeren. Februar er den kaldeste måned og juli/august er de varmeste månedene i året. Sydlig vind er mest fremtredende i høst- og vintermånedene og nordlig vind mest fremtredende om sommeren. Mørketiden varer fra 18. november til 25. januar, mens de lyse netter begynner 24. april og slutter 20. august. Midnattsolen kan en se første gang 13. mai og siste gang 31. juli. [trenger referanse]

Kjøllefjord regnes som skillet mellom Øst- og Vest-Finnmark. Stedet ligger helt ut mot Nordishavet, og det kan bli vanskelige forhold i nordvestlig vind. To indre moloer skjermer småbåthavnen og industrikaien mot havet. Kjøllefjord ligger 30 km fra småflyplassen i Mehamn, og i 1989 ble stedet tilknyttet riksveiforbindelse. [trenger referanse]

Utdanning

Skolebygget som står i Kjøllefjord var nytt ved skolestart i 1956, og i 1963 ble det foretatt ei påbygging. I forbindelse med innføring av læreplanen av 1997 fikk en et moderne tilbygg som i dag brukes til 1.-klasse og til SFO. På grunnskolen i Kjøllefjord er det ca 150 elever fra 1-10 klasse. Skolen har 23 ansatte lærere, 4 assistenter, kontorfullmektig i 50 % og rengjøringspersonale. Av disse stillingene er det flere deltidsstillinger, og noen er knyttet opp mot videregående og SFO.[trenger referanse]

Siden 2005 har Kjøllefjord vært en del av opplæringsprosjektet LOSA, som da ga videregående elever muligheten til å bo hjemme det første året på VGS. [trenger referanse]

Kjente kjøllefjordinger

Eksterne lenker

Referanser

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.