Apostel
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Treenigheten |
| Bibelen |
| Gudshus |
| Presteskap |
| Hovedretninger |
| Kristen ikonografi |
| Andre emner |
| Kristendommen i Norge |
Apostel betyr «utsending / utsendt av». Ordet kommer av det greske ordet apostolos (ἀπόστολος) som betyr «en som er utsendt».[1] Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen.g eie ec
Ordets betydning
I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær». Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien – likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær. Apostel er ikke det samme som disippel. En disippel er en elev av en åndelig leder / lærer. Det er naturlig at man først er en disippel før man eventuelt kan bli en apostel. Veldig mange, om ikke alle, av Jesu disipler ble senere apostler. Den største, Paulus, hedningenes apostel, var ikke blant Jesu tilhengere mens Jesus levde. Og etter Jesu død og oppstandelse var han en stor motstander og forfølger av de kristne, og var også enig i drap på disse. Det var under forfølgelse av disse at han fikk se og høre Jesus, den oppstandne, i et kraftig syn. (Ap.gj.kap 9) Etter omvendelse, bønn og ydmykhet, dåp og flere års lære (disippel), sendte Gud ham ut til å være hedningenes apostel. Betegnelsen «apostel» brukes også om andre markante skikkelser i kirkehistorien.
Jesu tolv apostler
Det nye testamentet forteller at Jesus hadde mange disipler, men at han valgte ut 12 av disse til å ha en spesiell rolle. Han kalte disse 12 for apostler.[2] Apostlene hadde et spesielt nært forhold til Jesus mens han drev sin undervisning. Blant annet var de 12 med på Jesu siste måltid.[3]
Apostlenes viktigste oppgave skulle dog være etter Jesu død og oppstandelse. Da mottok de Misjonsbefalingen som er «programerklæringen» for all kristen misjon.[4] De 12 apostlene grunnla deretter historiens første kristne menighet, som var i Jerusalem.[5] De grunnla dessuten den første kristne misjonsbevegelse, som beskrives i de første tolv kapitler av Apostlenes gjerninger.
Tradisjonen sier at 11 av de 12 apostlene ble drept for sin tros skyld.[6] Den eneste som døde en naturlig død i høy alder var Johannes.
Apostlenes navn
Apostlene var fra Galilea hvor folk flest snakket både gresk og arameisk. Derfor opptrer apostlene noen ganger med arameiske navn og andre ganger med greske navn. I tillegg fikk noen av dem tilnavn: Simon er mest kjent under navnet Peter, men dette er et gresk ord for ”klippe” og egentlig ikke et navn. Judas Iskariot forrådte Jesus og begikk deretter selvmord. Han ble derfor etter Jesu død erstattet med Mattias, som deretter ble regnet som en av de tolv på linje med de som Jesus selv hadde utpekt.[7]
Det nye testamentet inneholder fire lister over de 12 apostlene. Disse såkalte apostelkatalogene består av tre grupper med fire navn. Det er alltid de samme personene som står først i hver gruppe, mens rekkefølgen for øvrig later til å være tilfeldig.
| Matteus 10,2-4 | Markus 3,16-19 | Lukas 6,14-16 | Apostlenes gj. 1,13 |
|---|---|---|---|
| Simon Peter | Simon Peter | Simon Peter | Simon Peter |
| Andreas | Jakob sønn av Sebedeus | Andreas | Johannes |
| Jakob sønn av Sebedeus | Johannes | Jakob | Jakob |
| Johannes | Andreas | Johannes | Andreas |
| Filip | Filip | Filip | Filip |
| Bartolomeus | Bartolomeus | Bartolomeus | Tomas |
| Tomas | Matteus | Matteus | Bartolomeus |
| Matteus (tolleren) | Tomas | Tomas | Matteus |
| Jakob sønn av Alfeus | Jakob sønn av Alfeus | Jakob sønn av Alfeus | Jakob sønn av Alfeus |
| Taddeus | Taddeus | Simon seloten | Simon seloten |
| Simon seloten | Simon seloten | Judas sønn av Jakob | Judas sønn av Jakob |
| Judas Iskariot | Judas Iskariot | Judas Iskariot | Mattias (Apg 1,26) |
Litteratur
Jesu 12 apostler er omhandlet i en mengde litteratur og bildende kunst. De eldste vitnesbyrd om apostlene utenfor Det nye testamentet er fra skriftene til de såkalte apostoliske fedre, hvorav noen kjente apostlene personlig.[8]
Av bøkene i Bibelen tilskrives det ene av evangeliene til apostelen Johannes sitt forfatterskap, i tillegg til tre brev og den apokalyptiske boka Johannes' åpenbaring. Peter tilskrives to brev. Matteus skrev ett av evangeliene. Dessuten regner man med at Markus fikk mye av sin informasjon fra Peter da han skrev sitt evangelium.[9]
Tidlig kristen tid
I den første kristne tid ble tittelen apostel også brukt om andre menn og kvinner som hadde viktige funksjoner innen misjon. De mest kjente av disse som omtales i Det nye testamentet som apostler er Barnabas, Paulus[10], Silas og Timoteus.[11] Den eneste kvinnelige apostel som er nevnt i Det nye testamente er Junia.
Disse apostlene omtales noen ganger som «Den hellige ånds» apostler, for å skille dem fra de tolv som Jesus selv utvalgte. Paulus var altså ikke blant Jesu tolv apostler, men tilhørte denne andre gruppen av apostler.
Kirkehistorien
Gjennom kirkehistorien har misjonærer som har gjort et banebrytende arbeid noen ganger blitt tillagt tittelen apostel. Det har sin bakgrunn i at Paulus omtalte seg selv som «hedningenes apostel».[12] Eksempler på slike er: Ansgar, Nordens apostel[13], Hans Egede, Grønlands apostel[14] og Hudson Taylor, Kinas apostel.
Noen kirkesamfunn har inkludert begrepet apostel i sin styringsstruktur. Den romersk-katolske kirke anser paven som Kristi apostel. Nyere karismatiske menigheter er noen ganger tilknyttet apostler eller såkalte «apostoliske nettverk». Disse forskjellige kirkesamfunnene har dog svært ulik oppfattelse av hva «apostel» betyr.
Apostler i dag?
 |
Framveksten av den karismatiske bevegelse har de siste årene aktualisert begrepet apostel på nytt.[15] Mange karismatiske menigheter har et ideal om et lederskap bestående av de såkalte «fem tjenestegaver» som Paulus beskriver: Apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere.[16] Fremst av disse gavene anses apostelen å være.[17]
Stadig flere norske bevegelser omtaler seg selv som «apostoliske nettverk». Blant de mest kjente er Kristent Nettverk[18] og Doulos-nettverket.[19]Apostler har også vært diskusjonstema innad i pinsebevegelsen.[20]
Tilhengerne av denne form for styringsstruktur hevder at man oppnår to store fordeler ved slike apostoliske nettverk: De fleste karismatiske menigheter er selvstendige og uavhengige. I mange slike menigheter har pastoren stor innflytelse. Ved å knytte seg til et apostolisk nettverk vil pastorens makt balanseres gjennom innspill fra mennesker som står utenfor den lokale situasjon. Dessuten vil en lokal menighet som knytter seg til et større nettverk få tilgang på flere ressurser.
Dette synet på apostler i dag har blitt kritisert på to plan:
- Det første er rent teologisk: Er virkelig avsnittet i Efeserbrevet dekkende for Paulus sitt syn på kirkeorganisasjon? Eller er det kun et eksempel, men på ingen måte fullt dekkende for Paulus sitt syn?
- Et annet teologisk-fundert spørsmål er om Paulus sin ekklesiologi er bindende for kristne kirker i dag, eller om man kan – eller til og med bør – organisere kirken på annen måte i dagens samfunn.
Den andre kritikken er sosiologisk. Siden dagens apostler hevder å være sendt fra Gud med autoritet, så blir det vanskelig å opponere mot dem. Dette kan åpne opp for manipulasjon og maktmisbruk.
Referanser
- ^ Illustrert bibelleksikon, bind 2, s 90. Nordisk Bok litteratur & media AS, Oslo 1986
- ^ Luk 6,12-16
- ^ Matt 26,20-29
- ^ Matt 28,16-20
- ^ Apg,2,14ff
- ^ Ivar Welle, Kirkens historie bind 1, s.28, Antikkforlaget, Nærbø 1987. Nytrykk fra Lutherstiftelsen
- ^ Apg 1,15-26
- ^ Peter Halldorf, 21 kirkefedre. Luther Forlag, Oslo 2001
- ^ Illustrert bibelleksikon, bind 1, s 109
- ^ Apg, 14,14
- ^ 1. Tess 2,7, jmf 1,1
- ^ Rom 11,13
- ^ Caplex. J.W.Cappelens Forlag AS, Oslo 2004
- ^ Caplex
- ^ Gene Edwards: Etterord til Menighetens første år, del 2, Tusenfryd Forlag, Askim, 1981
- ^ Ef 4,11-13
- ^ John Noble, Rystelsen. Kapittel 6 ”Ut av fangenskapet – den nye apostoliske menighet”. Prokla-Media, Ottestad 2002
- ^ Kristent Nettverks hjemmeside Arkivert 8. juli 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Doulos sin hjemmeside
- ^ Reflex Publishing: Apostler og aposteltjeneste i internasjonal pinsekristendom. Arkivert 5. september 2008 hos Wayback Machine.