Bondefangeri

Bondefangeri er en norsk betegnelse på en viss type kriminalitet, der folk ranes eller svindles etter å være blitt avledet med alkohol og sex.

Navnet skyldes at det typiske offer var bonden som kom til byen for å handle. Med lommene fulle av kontanter lot han seg lokke av en vakker kvinne, ble skjenket full og/eller slått bevisstløs av kvinnens kompanjong, og frastjålet penger og verdisaker. Bondefangeri var ofte tett forbundet med prostitusjon.

I Norge ble slik virksomhet gjerne assosiert med forstaden Vaterland i Kristiania. Dette skyldtes ikke minst Abelone-saken i 1893, da et offer for bondefangeri viste seg å være bevæpnet og skjøt ned en kneipevert. Bondefangeri var et populært tema i underholdningslitteratur og film rundt forrige århundreskifte (se f.eks. Bondefangeri i Vaterland).

I dag brukes ordet mer om en generell svindler som ikke bruker vold. Utgangspunktet er noe av det samme, der svindleren lurer en godtroende person. Ofte vil offeret være i en situasjon der han/hun trenger hjelp, og blir på den måten satt i en situasjon der han/hun ikke har så mye valg enn å stole på en hjelper – som viser seg å ha andre hensikter.

Uttrykket brukes også i en enda mildere form, der det ikke er snakk om direkte svindel. «Offeret» er i en vanskelig situasjon, og kan ha blitt satt/lurt i denne situasjonen av bondefangeren. Offeret kommer ikke ut av situasjonen uten hjelp av bondefangeren, og dette vil bondefangeren tjene noe på mens offeret vil tape noe på det. Kan forekomme i forhold som har med politikk eller næringsliv å gjøre.