Philips van Lansbergen
Philips van Lansbergen (en rekke forskjellige navneformer forekommer, født 25. august 1561 i Gent i De spanske Nederlandene, død 8. desember 1632 i Middelburg) var en nederlandsk astronom og kalvinistisk predikant, kjent som en tidlig talsmann for det kopernikanske system i Nederlandene.
Biografi
Bakgrunn
Lansberg ble født i De spanske Nederlanndenme, og som kalvinister var familien i risikosonen for forfølgelse. Kort etter 1566 forlot de Gent, og dro via Frankrike over til England. Lansberg vokste opp i England, og der studerte han matematikk og teologi.
Kalvinistisk prest og predikant
Etter Utrechtunionen i 1579 kunne Lansberg vende tilbake til Nederlandene, og han dro som kalvinistisk predikant først til Gent. I 1580 fikk han ansettelse som prest i Antwerpen, og ble av den reformerte kirke i Gent satt til predikant i Exaerde og Saffelaere. Etter den spanske beleiring av Antwerpen i 1585 dro han med andre kalvinister inn i de nordlige Nederlandene og slo seg med i Leiden. Der fortsatte han med sine teologiske studier, og i oktober 1586 ble han sogneprest i Goes.
Astronomi og matematikk
Ved siden av prestetjenesten beskjeftiget han seg med matematikk og astronomi. Den reformerte kirke i Amsterdam overveiet i 1597 å kalle han dithen, men avstod fra det da ryktene nådde dit om at han for det meste av sin tid beskjeftiget seg med astronomi. Innen rammene av den spanske trussel mot Goes i 1609 inntok Lansberg en kompromissløs holdning, og den bragte han i konflikt med byen. I 1613 ble han og hans sønn avskjediget fra kirkelig tjeneste, og han begav deg til Middelburg. Der ser det ut til at han ved siden av sine astronomiske syslerogså virket som lege.
Han var gift, og hadde seks sønner og fire døtre. Sønnen Jacob (født i 1590) var lege i Goes og dessuten matematiker, etter farens død videreførte han hans astronomiske lære i kopernikanismens ånd. Hans sønn Pieter ble også prest, og assisterte sin far i Goes.
Verk
Philips van Lansbergen første bok Triangulorum geometriae kom i 1591. Den hadde tabeller med trigonometriske funksjoner (som viser innflytelse fra Thomas Finck og François Viète) og deres beregningsmetode og behandlet sfærisk trigonometri. Tallene ble benyttet av blant andre Johannes Kepler.
I 1616 offentliggjorde han en bok hvor han beregner Pi inntil 28 desimaler med en ny metodikk (Cyclometria nova), med hjelp av quadratrix. Ludolf von Ceulen hadde i 1615 beregne Pi med 35 desimaler etter Arkimedes' metode.
I astronomien fulgte han Kopernikus, skjønt var utilfreds med hans observasjoner og fremstilling, og anså det påkrevet å foreta egne observasjoner. Hans egne funn utkom i 1619 (Progymnasmatum astronomiae restitutae de motu solis) som første bind av et verk hvori han aktet å forklare beregningene av posisjonene til sol og måne både da og i fortid (de to planlagte ekstra bindene utkom aldri). Verket fikk ikke særlig fremgang.
Fra 1628 arbeidet han med den unge astronom Maarten van den Hove (Martinus Hortensius) som assistent. I 1628 annenutgaven av hans bok av 1619, en håndbok om bruken av astronomiske instrumenter (astrolabium, kvadrant) og en populær fremstilling av den kopernikanske lære på nederlandsk (Bedenckingen op den dagelyckshen, ende jaerlyckschen loop van den aerdt-kloot) og latin (Commentationes in motum terrae diurnum, 1630). Dette gjorde kopernikanismen mer kjent i vide kretser i Nederlandene, men førte også til konflikt med skeptikere som matematikeren Jean-Baptiste Morin (Også tilhengere av kopernikanismen, som Ismael Boulliau, var kritiske - mot Lansberges argumentasjon). Etter hans død var det sønnen Jacob som videreførte diskusjonene.
Philips van Lansbergen ble kjent for sine astronomiske tabeller, Tabulae motuum coelestium perpetuae (Middelburg 1632), tabeller for planetkonstellasjonene, som han arbeidet på i 45 år, og hans arbeider blant annet om sol- og måneformørkelser. Han utarbeidet tabeller til støtte for det heliosentriske system. Men ettersom han avviste de keplerske ellipsenbaner, var hans tabeller for det meste underlegne Keplers rudolfinske tabeller fra fem år tidligere.
I 1639 kunne Jeremiah Horrox på grunnlag av de lansbergiske tabeller og ved egne observasjoner forutse korrekt en venuspassasje som etter de keplerske tabeller skulle ha funnet sted ni timer tidligere.
Han offentliggjorde i 1594 et bind med sine prekener på latin (utgaver oversatte til nederlandsk kom i Hanau i 1620 og i Frankfurt i 1621 og 1645).
Hans Opera omnia utkom i 1663.
Månekrateret Lansberg og asteroiden (12173) Lansbergen er oppkalt etter ham.
Kilder
- Lansbergen, Philips van i Nordisk familjebok (2. utgave, 1911)