Hopp til innhold

Det armenske alfabetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 3. des. 2021 kl. 14:35 av Kimsaka (diskusjon | bidrag) (Eksterne lenker)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Det armenske alfabetet
Det armenske alfabetet
TypeAlfabet
SpråkArmensk
I brukSiden 400-tallet e.Kr.
AvstamningFørkananittisk
 → Fønikisk
  → Gresk
   → Armensk
BeslektetKyrillisk, Koptisk, Latinsk
Skriveretningvenstre-til-høyre
UnicodeFra U+0530 til U+058F,
fra U+FB13 til U+FB17

Det armenske alfabetet er et alfabet som er blitt brukt til å skrive armensk siden 400-tallet.

Inntil 1800-tallet ble skriftsystemet som kalles gammelarmensk brukt for å skrive armensk, men senere har det armenske alfabetet blitt brukt til å skrive de to moderne dialektene østarmensk og vestarmensk. Det armenske ordet for «alfabet» er այբուբեն ajbuben (uttales [ɑɪbubɛn]), og kommer av navnet på de to første bokstavene i det armenske alfabetet: Ա այբ ajb og Բ բեն ben.

Alfabetet

[rediger | rediger kilde]
Bokstav Navn Uttale Translitterasjon Tallverdi
Tradisjonelt Reformert Uttale Klassisk Østlig Vestlig Klassisk ISO 9985
Klassisk Østlig Vestlig
Ա ա այբ [aɪb] [aɪpʰ] [ɑ] a 1
Բ բ բեն [bɛn] [pʰɛn] [b] [pʰ] b 2
Գ գ գիմ [ɡim] [kʰim] [ɡ] [kʰ] g 3
Դ դ դա [dɑ] [tʰɑ] [d] [tʰ] d 4
Ե ե եչ [jɛtʃʰ] [ɛ], [jɛ]1 i innlyd e 5
Զ զ զա [zɑ] [z] z 6
Է է է [ɛː] [ɛ] [ɛː] [ɛ] ē ê 7
Ը ը ըթ [ətʰ] [ə] ə ë 8
Թ թ թօ թո [tʰo] [tʰ] t‘ 9
Ժ ժ ժէ ժե [ʒɛː] [ʒɛ] [ʒ] ž 10
Ի ի ինի [ini] [i] i 20
Լ լ լիւն լյուն [lʏn]2 [l] l 30
Խ խ խէ խե [χɛː] [χɛ] [χ] x 40
Ծ ծ ծա [tsɑ] [tsʼɑ] [dzɑ] [ts] [tsʼ] [dz] c ç 50
Կ կ կեն [kɛn] [kʼɛn] [gɛn] [k] [kʼ] [g] k 60
Հ հ հօ հո [ho] [h] h 70
Ձ ձ ձա [dzɑ] [tsʰɑ] [dz] [tsʰ] j 80
Ղ ղ ղատ [ɫɑt] [ʁɑtʼ] [ʁɑd] [ɫ] [ʁ] ł ġ 90
Ճ ճ ճէ ճե [tʃɛː] [tʃʼɛ] [ʤɛ] [tʃ] [tʃʼ] [ʤ] č č̣ 100
Մ մ մեն [mɛn] [m] m 200
Յ յ յի հի [ji] [hi] [j] [h]3, [j] y 300
Ն ն նու [nu] [n] n 400
Շ շ շա [ʃɑ] [ʃ] š 500
Ո ո ո [o] [vo] [o], [vo] i innlyd4 o 600
Չ չ չա [tʃʰɑ] [tʃʰ] č‘ č 700
Պ պ պէ պե [pɛː] [pʼɛ] [bɛ] [p] [pʼ] [b] p 800
Ջ ջ ջէ ջե [ʤɛː] [ʤɛ] [tʃʰɛ] [ʤ] [tʃʰ] ǰ 900
Ռ ռ ռա [rɑ] [ɾɑ] [r] [ɾ] 1000
Ս ս սէ սե [sɛː] [sɛ] [s] s 2000
Վ վ վեւ վեվ [vɛv] [v] v 3000
Տ տ տիւն տյուն [tʏn] [tʼʏn]5 [dʏn] [t] [tʼ] [d] t 4000
Ր ր րէ րե [ɹɛː] [ɹɛ]6 [ɾɛ] [ɹ]6 [ɾ] r 5000
Ց ց ցօ ցո [tsʰo] [tsʰ] c‘ 6000
Ւ ւ հիւն N/A7 [hʏn] [w] [v]8 w 7000
Փ փ փիւր փյուր [pʰʏɹ]9 [pʰʏɾ] [pʰ] p‘ 8000
Ք ք քէ քե [kʰɛː] [kʰɛ] [kʰ] k‘ 9000
Lagt til på 1200-tallet
Օ օ օ [o] [o] ô ò N/A
Ֆ ֆ ֆէ ֆե [fɛː] [fɛ] [f] f N/A
Bokstav Tradisjonell Reformert Klassisk Østlig Vestlig Klassisk Østlig Vestlig Klassisk ISO 9985 Tallverdi
Uttale
Navn Uttale Translitterasjon
  1. I starten av ord je /jɛ/, ellers e /ɛ/.
  2. Kun i tradisjonell ortografi i begynnelsen av ord eller ordstammer.
  3. I starten av ord vo /vo/, ellers o /o/.
  4. Armensk-iranere (ei undergruppe av østarmenere) uttaler denne bokstaven som [ɹ], som i klassisk armensk.
  5. I den reviderte ortografien har denne bokstaven blitt erstatta av digrafen <ու>, som representerer [u].
  6. Representerer vanligvis/v/, med enkelte unntak.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]