Hopp til innhold

Beograd

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beograd

Flagg

Våpen

LandSerbias flagg Serbia
Ligger vedSava
Donau
Postnummer11000
Retningsnummer011
Areal359,96 (by)
3 222,68 (storbyområde) km²
Befolkning1 281 801 (by)
1 710 000 (storbyområde)
Bef.tetthet488,42 (storbyområdet) innb./km²
SpråkSinte Romani Rediger på Wikidata
Høyde o.h.117 meter
Nettsidewww.beograd.rs
Politikk
BorgermesterSinisa Mali
Posisjonskart
Beograd ligger i Serbia
Beograd
Beograd
Beograd (Serbia)
Kart
Beograd
44°49′04″N 20°27′25″Ø
Beograd på Commons

Beograd (serbisk: Beograd, Београд; tysk Belgrad; ungarsk Belgrád, tidligere Nándorfehérvár) er hovedstaden i Serbia og dessuten landets største by med hensyn til befolkning. Navnet er serbisk for «hvit by».

Sava går gjennom tre europeiske hovedsteder: Ljubljana i Slovenia, Zagreb i Kroatia og Beograd i Serbia. I både Zagreb og Beograd deler Sava gamle og nye deler av byen (Zagreb-Novi Zagreb, Beograd-Novi Beograd).

Beograd er sete for Serbias sentrale politiske institusjoner, inkludert landets president og nasjonalforsamlingen, Narodna Skupština Srbije. Med sine to statlige universiteter (blant annet Universitetet i Beograd) og en rekke andre institusjoner for høyere utdanning, er Beograd landets sentrum for utdanning og forskning. En rekke av landets største forlag, aviser, radio- og fjernsynsstasjoner har sine hovedkontorer i byen. Beograd er hovedsete for den serbisk-ortodokse kirke og residens for den serbiske patriarken. Det største gudshuset på Balkanhalvøya, Sankt Savakirken er oppført på Vracarhøyden. Festningen Kalemegdan på høyden over Savas munning er et symbol for Beograd.

Beograd ligger der Sava møter Donau, i den sørøstlige delen av den pannoniske slette ved overgangen til Balkan. Dette har ført til at byen også kalles Porten til Balkan. Kommunikasjonsmessig ligger Beograd ved de pan-europeiske korridorenes rute X og VII.

Historie

Serbias hovedstad er en av Europas eldste byer. Arkeologiske utgravninger har vist spor av bosetting på stedet så langt tilbake som fra det sjette årtusenet før Kristus. I utkanten av dagens Beograd finnes fødestedet for Vinčakulturen, en av de store førhistoriske kulturene i Europa. De arkeologiske utgravningene i Starčevo og Vinča viser at området har vært bebodd i mer enn 7 000 år. Det vil si at Beograd er blant de eldste bosetningene i Europa som har vært bebodd sammenhengende.

I år 279 f.Kr. ble byen for første gang skriftlig nevnt som Singidun, grunnlagt av en keltisk stamme. Romerne erobret byen i 86 f.Kr.. Deres navn på Beograd var Singidunum. Navnet Beograd ble brukt for første gang i en pavelig bulle datert 878.

Stefan Nemanjic ble i 1217 kronet til den første serbiske kongen og regjerte til 1227. I 1403 ble byen hovedstad for det serbiske despotiet under Stefan Lazarević. Dette regnes også som den første serbiske statsdannelsen. Det osmanske riket erobret byen i 1521, og det siste osmanske regimentet forlot Kalemegdan først i 1867. Fra samme tidspunkt ble Beograd hovedsete for Fyrstedømmet Serbia. Byen ble senere hovedstad i Kongeriket Serbia fra 1883 til 1918 og hadde deretter tilsvarende status i Kongeriket Jugoslavia. Fra slutten av andre verdenskrig var Beograd hovedstad i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, fra 2003 var den hovedstad i Serbia og Montenegro og fra juni 2006 er den hovedstad i republikken Serbia.

Kultur

Beograd har mange kulturelle begivenheter, inkludert FEST (Internasjonal filmfestival), BITEF (Beograds Teaterfestival), BELEF (Beograds sommer festival) og Bemus (Beograds musikkfestival). Nobelprisvinner Ivo Andric skrev sine mest kjente verk: Broen over Drina og Den fordømte gården i Prizrenska Street i Beograd. Andre fremtredende serbiske forfattere som bodde og arbeidet i Beograd er: Branislav Nusic, Milos Crnjanski, Borislav Pekic, Milorad Pavic og Mesa Selimovic.

Mesteparten av den serbiske filmindustrien er basert i Beograd. En av de mest berømte filmer er laget her av Emir Kusturica i 1995, vinner av Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes - Under jorden.[bør utdypes] Byen var et av de viktigste sentre for den jugoslaviske «ny bølge»: VIS Idoli, Ekatarina Velika og andre artister knytet til musikk, er alt fra Beograd. Andre berømte rock artister i Beograd: Riblja čorba, Bajaga og instruktører og andre. I løpet av nittitallet, var byen et viktig senter (det tidligere Jugoslavia) av turbo-folk musikksjanger.

Beograd har også mange teatre, og mest kjente blant dem er Nasjonaltheatret, Jugoslaviske Drama Theater, Zvezdara teater og Atelier 212.

Det mest berømte museet i Beograd er Nasjonalmuseet, grunnlagt i 1844. Den inneholder samlinger av mer enn 400.000 utstillinger, inkludert mange utenlandske mesterverk. Det velkjente Miroslav-evangeliet er i dette museet.

Historisk museum av Serbia

Etnografiskmuseum, etablert i 1901, inneholder mer enn 150.000 utstillinger av landlige og urbane Balkans kultur, nemlig tidligere jugoslaviske. Museet for samtidskunst inneholder en samling på ca 8,540 eksempler av kunstverk fra Jugoslavia siden 1900. Nikola Teslas Museum, som ble grunnlagt i 1952, holder personlige eiendeler av Nikola Tesla. Museet lagrer rundt 160.000 originaldokumenter og ca 5.700 andre gjenstander.

Administrasjon

Beograd er en selvstendig administrativ del av Serbia med en egen byregjering. Den er inndelt i 17 kommuner og hver kommune har eget lokalt råd.

Kommuner

Navn Område (km²) Befolkning (1991) Befolkning (2002) Type
Barajevo 213 20,846 24,641 Forstad
Čukarica 156 150,257 168,508 Forstad
Grocka 289 65,735 75,466 Forstad
Lazarevac 384 57,848 58,511 Forstad
Mladenovac 339 54,517 52,490 Forstad
Novi Beograd 41 218,633 217,773 Forstad
Obrenovac 411 67,654 70,975 Forstad
Palilula 451 150,208 155,902 Forstad
Rakovica 31 96,300 99,000 Forstad
Savski Venac 14 45,961 42,505 Forstad
Sopot 271 19,977 20,390 Forstad
Stari Grad 5 68,552 55,543 Forstad
Surčin 285 Del av Zemun til 2004 55,000 (est.) Forstad
Vozdovac 148 156,373 151,768 Forstad
Vračar 3 67,438 58,386 Forstad
Zemun 154 176,158 136,645 Forstad
Zvezdara 32 135,694 132,621 Forstad
TOTAL 3227 1,552,151 1,576,124
Kilde: Statistical Office of the Republic of Serbia

Samferdsel

To av de ti paneuropeiske korridorer går gjennom Beograd.

Beograd er fra gammelt av et viktig knutepunkt – med ferdselsårer som den seilbare Donau med bielven Sava, internasjonale vei- og siden 1800-tallet jernbaneforbindelser, i perioder også som stasjon for Orientekspressen.

De fleste trikkene er av eldre årgang, men denne er fra 2011.

Kollektivtransport

Ødeleggelsene under krigene, embargoen av Jugoslavia, NATOs bombing – og behovet for gjenreisning – har ikke vært gunstig for utbyggingen av et moderne kollektivsystem. Jernbanens lokaltrafikk omfatter fem linjer på til sammen ca. 70 km og 41 stasjoner, med gjennomsnittlig ca. 25 000 reiser pr. virkedag og vel 7 mill. pr. år. Beograd er en av få europeiske millionbyer uten tunnelbane. GPS Beograd avvikler mesteparten av kollektivtransporten og har inntil 700 000 passasjerer pr. dag – fordelt på 12 trikkelinjer, åtte trolleybuss- og 118 (diesel-)bussruter. Sporvognparken er i gjennomsnitt nærmere 30 år gammel og består hovedsakelig av Tatra KT4-vogner, som fortsatt er mye brukt i tidligere østblokkland – i tillegg til brukt materiell av eldre årgang fra Basel. Selskapet har også noen nye trikker med lavgulv og skal etter planen kjøpe flere slike og utfase det eldste materiellet. En buss har gjerne betydelig kortere levetid enn en trikk, og bussene er gjennomsnittlig ni år gamle; de fleste har lavgulv. Busselskapet SP Lasta betjener også omlandet og har 2500 avganger daglig, fordelt på over 300 bussruter. Beograd har hatt en bussprodusent, Ikarbus.[1]

Religion

Beograd er sete for en serbisk-ortodoks patriark og en romersk-katolsk erkebiskop.

Jødiske samfunn har antagelig eksistert i byen siden romertiden. Trolig fantes ca. 12 000 jøder i byen da tyskerne invaderte Jugoslavia i 1941. Bare 1115 overlevde nazistenes jødeutryddelser.[2]

Severdigheter

Kalemegdan er kanskje den mest populære parken i Beograd, både blant fastboende og turister. Parken og festningen inneholder veier på kryss og tvers i åpne solfylte områder så vel som i skyggefulle partier under store løvkroner. Vakre parkanlegg med statuer av fremstående personer i serbisk og jugoslavisk kulturhistorie setter sitt preg på området.

Kalemegdan

Festningen Kalemegdan ligger på en landtunge der elvene Sava og Donau møtes, nordvest for sentrum av Beograd. Fra festningens murer 125,5 moh er det utsyn til Savas munning i Donau, Krigsøya i forlengelsen av dette utløpet og bydelene Zemun og Novi Beograd på motsatt side av Sava.

Zemun, en av de vakreste delene av Beograd.

Nasjonalmuseet

Serbias nasjonalmuseum på Trg republike, ble gjenåpnet i 2018 etter å ha vært stengt for publikum siden 2003.[3]

Beogradska Arena

I Novi Beograd ligger en av Europas største innendørsarenaer, Beogradska Arena, der den europeiske musikkfestivalen Eurovision Song Contest ble avholdt i mai 2008.

Skadarlija

Skadarlija

Skadarlija (Скадарлија) er en pittoresk bydel i Beograd beliggende i kommunen Stari Grad. På begynnelsen av 1900-tallet vant Skadarlija renommé som kunstnerkvarter, idet en rekke unge kunstnere fra det jugoslaviske området oppholdt seg her. I dag finnes det i bydelen restauranter og kafeer der det serveres typisk serbisk mat og drikke.

Kirker

Sankt Savakirken på Vračarhøyden regnes som verdens største ortodokse kirkebygg.

Andre attraksjoner

Beograd ligger ganske sentralt og er derfor et av Europas travleste transportpunkt. Byen er kjent for å være den mest livlige i regionen og er forbundet med uttrykket «der alt skjer». Beograd har det beste nattlivet og er som regel et hovedmål for besøkende fra nabolandene.

Beograd ble kåret som fremtidens europeisk by i Sørøst-Europa av Foreign Direct Investment. I en undersøkelse har også The New York Times kåret Beograd til en av de beste europeiske hovedstedene og ga omtalen en stor overskrift med tittelen «Belgrade Rocks».

Kjente personer fra Beograd

Bildegalleri

  • Serbias sentralbank
    Serbias sentralbank

Referanser

  1. ^ Michael Kujawa: Von Tirana nach Novi Sad. stadtverkehr 10/2012, s. 43-45.
  2. ^ Den jødiske menigheten i Beograd Arkivert 22. januar 2015 hos Wayback Machine., besøkt 31. desember 2012
  3. ^ Wien, Clemens Verenkotte - ARD Studio. «Serbisches Nationalmuseum wiedereröffnet - ARD Wien». www.ard-wien.de (på tysk). Besøkt 12. juli 2018. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Beograd&oldid=22709801»