Hyacinthe Loyson
Charles Loyson eller Hyacinthe Loyson som var hans ordensnavn, også Père Hyacinthe (født 10. mars 1827 i Orléans i Frankrike, død 9. februar 1912 i Paris) var en fransk katolsk prest, teolog og predikant. Han grunnla Église française gallicane.
Liv og virke
I 1845 begynte han ved presteseminaret Saint-Sulpice i Paris. Han ble prestviet i 1849, og ble som sulpicianer i 1851 professor for filosofi i Avignon. Fra 1854 virket han som professor for teologi i Nantes. I 1858 gikk han over til dominikanerordenen, og i 1859 ble han munk hos de uskodde karmelitter.
Den frisinnede erkebiskop Georges Darboy lot ham i 1865 preke med med strålende fremgang i fastetiden fra prekestolen i Notre Dame de Paris. Mistenkt for liberale tendenser ble han etter et oppsiktsvekkende offentlig bre bannlyst med det større bannet i 1869.
Loyson giftet seg i 1873 med en amerikansk kvinne som han hadde omvendt til katolisismen. Han sluttet seg for en tid til gammelkatolikkene, og ble med i Église catholique nationale i Genève. I 1879 grunnla han i Paris Église française gallicane, som imidlertid forble betydningsløs og i 1893 gikk med i Utrechter Union der Altkatholischen Kirchen.
Loyson fremstod fra 1890-årene på forskjellige steder som predikant og foreleser.
Loyson holdt fast ved katolisismen slik han forstod den, men ønsket å se den reformert. Han fikk inn for at dogmet om pavens ufeilbarlighet - som fikk tilslutning ved Første Vatikankonsil - skulle forkastes, at morsmålet skulle benyttes i kult, at prestene skulle få rett til å gifte seg, at biskopene skulle velges av presteskapet og menighetene, og at skriftemålet skulle bli fri.
Noe av dette skulle bli forvikliget ved Andre Vatikankonsil, mens annet er forblitt kampanjesaler for grupperinger innen den katolske kirke. Loyson gjorde seg også til talsmann for enhetsbestrebelser, dels mellom kristne kirker, dels mellom monoteister av forskjellige religioner.
Han utgav blant annet La société civile dans ses rapports avec le christianisme (1867), Mon testament (1893), Christianisme et islamisme (1895) samt prekener. Loyson ble på sin tid ansett som en en av Frankrikes største åndelige talere.
Eksterne lenker
- Loyson, Charles i Nordisk familjebok (1. utgave, 1886)