Bernt Anker
| Bernt Anker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. nov. 1746[1][2] Christiania | ||
| Død | 21. apr. 1805[2] (58 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann, bergverkseier | ||
| Ektefelle | Mathia Collett (1773–)[3] | ||
| Far | Christian Ancher | ||
| Mor | Karen Elieson | ||
| Søsken | Peder Anker Jess Anker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Royal Society (1782–) Kungliga Vetenskapsakademien Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society | ||
Bernt Anker (født 22. november 1746 i Christiania (dagens Oslo), død 21. april 1805 samme sted) var en norsk forretningsmann, skipsreder, skogeier, trelasteksportør, godseier, verkseier, vitenskapsformidler, kammerherre og konferensråd. Han ble etter hvert Norges rikeste mann og eide blant annet bergverk, Hakadals verk og Moss Jernverk, Paléet, som senere ble kongebolig i Christiania, og Frogner Hovedgård. Omkring 20 000 ansatte hadde Anker i sine ulike virksomheter.
Biografi
Bernt Ankers oldefar Erich Olsen Ancher var født i Göteborg og slo seg ned som kjøpmann i Christiania i 1660-årene. Sønnen Bernt Ancher ble sogneprest i Land, og sønnesønnen Christian Ancher fulgte i sin farfars fotspor og ble handelsmann i Christiania, hvor han slo seg opp som skipsreder og trelasteksportør. Da Bernt Anker ble født, eide faren 50 skip og var en av byens største trelasthandlere. Bernt Anker fikk en god utdannelse etter tidens standard. Etter at skolegangen var avsluttet, reiste han sammen med sine brødre i flere år rundt i Europa, og han lærte seg til sammen sju språk. Da Anker var 21 år, overtok han handelshuset sammen med sin mor, som var blitt enke, og sine to brødre, Peder og Jess. Den eldste av brødrene, Iver Ancher, døde ugift i 1772 uten å ha spilt noen rolle i familiebedriften.
26 år gammel giftet Bernt Anker seg med den ti år eldre Mathia Collett. Hun var enke etter Morten Leuch og var en av Christianias rikeste kvinner. Med sin nyervervede kapital kunne Bernt Anker kjøpe ut resten av familien fra handelshuset og bli eneeier.
I 1778 lyktes Bernt Anker og hans brødre og fettere å bli tatt opp i adelsstanden ved å påstå at familien stammet fra en utdødd svensk adelsslekt ved navn Anckar (som hadde blitt adlet i 1625 og som døde ut i 1645). Dette skjedde ikke gjennom adling av den norske slekten, men gjennom naturalisering på grunnlag av påstandene om at familien tilhørte den svenske adelsslekten Anckar. Familiens avstamning fra Anckar-slekten var imidlertid ansett som høyst tvilsom også i samtiden og ble avslørt som en forfalskning av Alf Collett i Personalhistorisk Tidsskrift i 1889, da han fant rettsreferater fra 1666 som viste at Bernt Ankers oldefar «Erich Anchersen, en fattig fremmed Karl af Lübeck» ble funnet skyldig i tollsvik.[4] Erich Anckersen var sønn av en smed og beskrives i samtidige kilder som Lübeck-kjøpmannen Peter Bahrums tjener.[5] Da den norske familien oppnådde naturaliseringen forandret alle familiemedlemmer skrivemåten til Anker. Bernt Anker ble medlem av det prestisjetunge akademiet The Royal Society i London 7. november 1782.[6] I hans selvbiografi forteller han at «iblandt de mange Optrin i hans Liv, har intet indgydet ham en helligere Ærefygt, end da Newton’s egenhændige Navn stod skrevet som Medlem, og Bernt Anker deri tegnede sit».[7] I 1780 ble han stormester i byens frimurerbevegelse. Han ble kammerherre og mottok storkors av Dannebrogordenen etter at han hadde testamentert sin store malerisamling til kongehuset i København.
Bernt Anker skrev i løpet av sitt liv flere skuespill som ble oppført i Christiania. Han spilte ofte hovedrollen selv. I 1796 var Anker en blant flere som krevde at Christiania skulle få universitet og nasjonalbank, men disse kravene ble avslått av kongen i København.
I 1805 døde Anker, 58 år gammel, som enkemann og barnløs. Paléet ble testamentert til staten som kongebolig. Katedralskolen fikk Paléhagen og en boksamling. Krigsskolen fikk Bernt Ankers personlige boksamling og eiendommen Tollbugata 10. Resten av formuen ble plassert i et fideikommiss som årlig skulle fordele overskuddet blant byens enker, studenter og fattige. Men Bernt Ankers slektninger underslo store summer fra selskapet, som kort tid etter hans død ble slått konkurs.
Referanser
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Bernt_Anker[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ancher, Norsk biografisk leksikon ID Bernt_Anker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Collett, Alf: «Gaarde Mandtal udi Christiania». Personalhistorisk Tidsskrift, Kjøbenhavn 1889, s. 197-198
- ^ Lars Roede, To gårder – to brødre. Mye om Frogner og litt om Bogstad[død lenke], Bogstad Stiftelse, 2010. ISBN 978-82-92865-03-3
- ^ http://royalsociety.org/Lists-of-Royal-Society-Fellows-1660-2007/
- ^ «Bernt Ankers biografi» (1800), i Holck, Per: Bernt Ankers forfatterskap, 2005. Manuskript i Riksarkivet, privatarkivsamlingen.
Kilder
- Carl Johan Anker Anker: Kammerherre Bernt Ankers Liv og Virksomhed. Kristiania 1884.
- John Peter Collett og Bård Frydenlund (red.): Christianias handelspatrisiat – En elite i 1700-tallets Norge. Oslo 2008.
- Ludvig Daae: Det gamle Christiania 1624–1814. Anden omarbeidede og forøgede Udgave. J.W. Cappelens Forlag. Christiania 1891, s. 253-289.
- Per Holck: Bernt Anker – samtid, liv og forfatterskap. Oslo 2005.
- Odd Arvid Storsveen: Bernt Anker Norsk biografisk leksikon
- Ole Andreas Øverland: Illustreret Norges Historie V2. Folkebladets Aktieselskabs Forlag. Kristiania 1891-1895, s. 2005-2015.
Litteratur
- Davidsen, Øyvin (1944): Bernt Anker i nytt lys. Oslo.
- Johansen, Nils Voje (2008): I spennet mellom ballongferd og universitetskamp - litt om Bernt Anker som naturviter. I Byminner nr.4-2008, s.2-13
- Sanstøl, Jorunn: Mathia Collett - vis og god. I Byminner nr.1-2009, s.8-25
Eksterne lenker
- Om Bernt Anker, fra Norsk biografisk leksikon.
- (no) Arkivet Anker (PA-0003) i Riksarkivet på Arkivportalen.
- Bernt Ankers kopibok 1787-1790, skanna av Riksarkivet.
- Bernt Ankers kopibok 1798-1801, skanna av Riksarkivet.