Hopp til innhold

Christian Mayer (astronom)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 3. feb. 2023 kl. 17:25 av InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag) (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Christian Mayer
Født20. aug. 1719[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Modřice[5]
Død16. apr. 1783[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Heidelberg
BeskjeftigelseAstronom, fysiker, matematiker, kartograf, landmåler, naturviter, universitetslærer, katolsk prest, geodesist Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland
Medlem avDeutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Royal Society (1765–)
Bayerische Akademie der Wissenschaften
UtmerkelserFellow of the Royal Society
ArbeidsstedUniversitetet i Heidelberg
FagfeltAstronomi,[6] astronomisk observatorium,[6] matematikk,[6] fysikk,[6] kartografi,[6] geodesi,[6] meteorologi[6]

Christian Mayer (født 20. august 1719 i Mederitz nær Brünn i Mähren, død 16. april 1783 i Mannheim) var en tysk astronom, matematiker og fysiker og medlem av jesuitterordenen.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han ble utdannet i gresk, latin, matematikk, filosofi og teologi (i Mainz), skjønt alle studiestedene er ikke kjent for ettertiden. Tidlig i tyveårene bestemte han seg for å bli jesuitt, noe som han høstet misbilligelse for fra sin fars side. Han gikk inn i jesuittordenen i Mannheim i 1745.

Mannheim og omegn, Charta Palatina, av Christian Mayer, rundt år 1775.

Mayer var først lærer i matematikk og klassiske språk på jesuittes læreanstalt i Aschaffenburg. I 1751 ble han professor for filosofi ved Universitetet i Heidelberg, og i 1752 gikk han over til å inneha universitetets første lærestol for eksperimentell fysikk ved samme universitet. Han var imens blitt meget opptatt av astronomi.

Mannheims stjerneobservatorium

Under et opphold i Paris, der han skulle sette seg inn i vannforsyningssaker, ble han kjent med astronomene Nicolas Louis de Lacaille, Joseph-Jérôme de Lalande, César François Cassini de Thury og Pierre Bouguer, og lærte seg bruken av astronomiske og geodetiske instrumenter. Etter hjemkomsten observerte han med sine instrumenter en komet som kom i retur etter å ha svingt rundt om solen (1759), og likeså venuspassasjen i 1761 i Schwetzinger Schlossgarten, og i 1765 en partiell solformørkelse (og likeså en solformørkelse i 1778).

Han var da blitt utnevnt til hoffastronom i Mannheim, og fikk i oppdrag å utvelge instrumenter til bruk ved de nye stjerneobservatorier i Schwetzingen og Mannheim. I Mannheim kunne han deretter gjennomføre en rekke astronomiske observasjoner, og publiserte så forløpende en rekke verker innen faget.

Han søkte om, og mottok i desember 1765, et fellowship fra Royal Society.[7]

I 1769 ble han invitert til St. Petersburg for å observere Venuspassasjen, noe han gjorde sammen med Anders Johan Lexell.

I 1773, ble jesuittordenen oppløst av pave Klemens XIV, og som en følge av dette måtte han slutte som hoffastronom. Men han var ikke desto mindre i stand til å fortsette sine astronomiske observasjoner og studier.

Han var en av de første som studerte dobbelstjernene, som han oppdaget og systematisk undersøkte. Ved disse arbeider ble han en forgjenger til William Herschel. Hans instrumenter var imidlertid ikke helt sikre, ved det at det ikke alltid var mulig å skjelne mellom sanne dobbelstjerner og tilfeldige tilsynes tett ved hverandre synlige stjerner. I 1777-78 kompilerte han en katalog over 80 dobbeltsjerner, som han publiserte under tittelen Gründliche verteidigung neuer beobachtungen von fixsterntrabanten, welche zu Mannheim auf der kurfürstl. sternwarte entdeckt worden sind.

Verker i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • Pantometrum Pacechianum, seu instrumentum novum pro elicienda ex una statione distantia loci inaccessi, 1762, Mannheim.
  • Basis Palatina, 1763, Mannheim.
  • Expositio de transitu Veneris, 1769, St. Petersburg.
  • Nouvelle méthode pour lever en peu de temps et à peu de frais une carte générale et exacte de toute la Russie, 1770, St. Petersburg.
  • Gründliche Vertheidigung neuer Beobachtungen von Fixsterntrabanten welche zu Mannheim auf der kurfürstl. Sternwarte endecket worden sind, 1778, Mannheim.
  • De novis in coelo sidereo phaenomenis in miris stellarum fixarum comitibus, 1779, Mannheim

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Archive of Fine Arts, oppført som Kristián Mayer, abART person-ID 43191[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Mayer, Christian (Jesuit) (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mayer-christian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Christian Mayer (astronomer), SNAC Ark-ID w6mq7rxh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 43191, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20201071409, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  7. ^ «Library and Archive». Royal Society. Arkivert fra originalen 22. mars 2020. Besøkt 2. oktober 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]