Hopp til innhold

Iris Chang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 19. mar. 2024 kl. 08:49 av Znuddel (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Iris Chang
FødtIris Shun-Ru Chang
28. mars 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Princeton (New Jersey)
Død9. nov. 2004[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (36 år)
Los Gatos (California)
BeskjeftigelseMenneskerettsaktivist, journalist, skribent, politisk aktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedJohns Hopkins University
University Laboratory High School
UIUC College of Media
FarShau-Jin Chang
MorYing-Ying Chang
NasjonalitetUSA
GravlagtCalifornia
Gate of Heaven Catholic Cemetery[5]
Medlem avCommittee of 100

Iris Shun-Ru Chang (1968–2004) var en amerikansk journalist, politisk aktivist og historiker kjent for boka The Rape of Nanking: The Forgotten Holocaust of World War II (1997). Boka omhandler den brutale japanske massakren på innbyggerne i den kinesiske byen Nanjing i 1937, kjent som Nanjingmassakren.

Chang var bare 26 år gammel da hun begynte å samle materiale om Nanjing-massakren og 29 da boka utkom i 1997. Den ble en internasjonal bestselger som medførte et stadig sterkere krav om at Japan måtte ta et grundigere oppgjør med landets krigsforbrytelser. Mens vestlige kritikere og historikere lovpriste Changs arbeid, kalte høyreorienterte japanske nasjonalister henne en løgner.

En bronsestatue av Iris Chang i Nanjing Massacre Memorial Hall i Nanjing.

Hun fortsatte arbeidet med å dokumentere flere detaljer om japanernes krigsforbrytelser. Boka gjorde til at det ble langt større oppmerksomhet rundt japanernes krigsforbrytelser i USA og Europa. Chen hørte om Nanjing-massakren allerede som barn i USA, fra besteforeldrene som såvidt hadde unnsluppet japanernes inntog gjennom bymuren. Hun hadde hørt muntlige historier av det mest groteske slaget om japanske soldater som spiddet spedbarn med bajonetter og om hauger med avhogde kinesiske hoder. I intervjuer har hun fortalt om sin egen undring over at det ikke fantes bøker om dette på biblioteket i hjembyen.

Som nyutdannet journalist deltok hun 1994 på en konferanse til minne om Nanjings ofre. Hun har fortalt om reaksjonen på de plakatstore historiske fotografiene som bekreftet historiene hun hadde hørt i barndommen, men hun var likevel totalt uforberedt på det hun så «grelle sort-hvitt bilder av avhogde hoder, oppsprettede mager og nakne kvinner tvunget av sine voldtektmenn å posere i forskjellige pornografiske stillinger, ansiktene deres forvrengt i uforglemmelig uttrykk av skam og smerte.»[6]

Chang utgav sin tredje og siste bok i 2003: The Chinese in America, som omhandlet kinesisk-amerikanernes liv i USA i første halvdel av 1900-tallet.

Chang begikk selvmord i 2004, 36 år gammel. Hun ble funnet i en bil med et pistolskudd gjennom munnen på en avsides landevei i California. Dødsfallet avfødte en del spekulasjoner om at hun var myrdet av japanske nasjonalister eller yakuzaen. Rykteflommen avtok da foreldrene rykket ut og fortalte at Chang hadde lidd av langvarige depresjoner og at var avhengig av antidepressiva. Ingen var i tvil om at den årelange fordypelsen i brutalitet og grusomhet hadde satt dype spor i hennes psyke.[7]

Hun var gift med Bretton Douglas og hadde to barn.

Dokumentarfilmen Nanking var inspirert av boka til Chang.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Iris Shun-Ru Chang, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Iris-Shun-Ru-Chang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 30551, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 9791739, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 9791739, besøkt 10. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Fox, Margalit (12. november 2004). «Iris Chang, Who Chronicled Rape of Nanking, Dies at 36». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. september 2021. 
  7. ^ Benson, Heidi (17. april 2005). «Historian Iris Chang won many battles / The war she lost raged within». SFGATE (på engelsk). Besøkt 5. september 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]