Hopp til innhold

Funksjonær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 30. mai 2024 kl. 12:44 av Nordfra (diskusjon | bidrag) (Det er ikke bare funksjonærer som har krav på oppsigelsesvarsel og saklig begrunnet oppsigelse, jfr arbeidsmiljøloven som tar opp alle ansettelsesforhold.)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Funksjonær eller bestillingsmann[1] er eldre betegnelser på arbeidstakere som utførte kontorarbeid, regnskapsførere og kopister, i motsetning til arbeidstakere som utførte fysisk arbeid, «arbeidere».[2] En funksjonær er en lønnsmottager ansatt i en tjenestestilling, primært innenfor handel og kontor, eller som utfører lagerarbeid eller teknisk eller klinisk bistand.[3] Fast ansatte lønnsmottakeres rettigheter innebærer lovfestet oppsigelsesvarsel ved fratreden. Etter arbeidsmiljøloven § 15-7 skal avskjedigelse saklig begrunnes.[4]

Funksjonærstatus erverves automatisk, som utover krav til typen av arbeidsfunksjon, også spesifiserte en arbeidstid gjennomsnittlig mere enn 8 timer om uken for å omfattes av loven. Dessuten skulle det være en ikke-ledende stilling, det vil si den ansatte var underlagt en overordnets instruksjoner for arbeidets utførelse.[5]

I motsetning til arbeidere kunne funksjonærer forpliktes til å bosette seg i ansettelseskommunen. I april 1907 påpekte Bestillingsmændenes Landsforbund hvordan innkreving av skatt i bostedskommunen førte til at en del kommuner påla sine tjenestemenn å bosette seg i kommunen, slik at retten til fritt å velge sitt bosted ble fraveket.[6] I etterkrigstiden førte boligmangelen til en strøm av søknader om dispensasjon med ett års gyldighet. Bergen kommune innvilget rutinemessig søknader om «tillatelse til å bo utenbys», der folk hadde fått bolig på steder som Flaktveit og Midttun, adresser som nå er godt innenfor bygrensen.[7]

Funksjonærstatus var preceptiv, det vil si den ansatte automatisk omfattes av loven når vedkommendes ansettelsesforhold lever opp til lovens minimumskrav. Det var derfor ikke mulig å fraskrive seg sin status som funksjonær. I en ansettelseskontrakt var det mulig å avtale at en medarbeider hvor ansettelsesforhold som ikke levde opp til lovens minimumskrav, allikevel omfattes av funksjonærlovens beskyttelse. Omvendt var det ikke mulig å frata en ansatt sine funksjonærrettigheter, da disse automatisk erverves iht. loven når lovens minimumskrav er oppfylt.

Betegnelsen ble brukt i navnene på flere tidligere fagforeninger, som Norges Funksjonærforbund, Funksjonærenes Sentralorganisasjon[8] og Bestillingsmændenes Landsforbund, jfr «Pensionskassen for Statens Bestillingsmænd».[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «bestillingsmann», NAOB
  2. ^ Store norske leksikon (2005-07); Gisle, Jon: «funksjonær» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. mai 2024 fra [1]
  3. ^ Se funktionærloven § 1 litra a) til d)
  4. ^ § 15-7: Vern mot usaklig oppsigelse, arbeidstilsynet
  5. ^ funktionærloven §§ 1 stk. 1 og 2
  6. ^ Eske 677/1954, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  7. ^ Mappe 2172/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  8. ^ Stokke, Torgeir Aarvaag: «Funksjonærenes Sentralorganisasjon» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. mai 2024 fra [2]
  9. ^ Pensionskassen for Statens Bestillingsmænd

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]