Ciampate del Diavolo
| Ciampate del Diavolo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Italia | ||
| Region |  Campania | ||
| Provins |  Caserta | ||
| Kommune | Roccamonfina | ||
| Status | Arkeologisk funnsted | ||
 Ciampate del Diavolo 41°19′57″N 14°01′28″Ø | |||
Ciampate del Diavolo (napolitansk-kalabresisk: «djevelens fotavtrykk» eller «djevelens gangsti») er et område i nærheten av den utdødde vulkanen Roccamonfina. Vulkanen befinner seg i kommunen Roccamonfina i provinsen Caserta i det nordlige Campania, i Italia.
Området har fått navn etter noen fossile fotspor som er bevart i segmenter av pyroklastisk strøm. Argon–argon-datering har påvist at fotsporene er mellom 349 000 og 350 000 år gamle.[1]
Tre sett med fotspor er bevart i vulkansk tuffstein. De indikerer at tre homininer tok seg ned en bratt skråning langs vulkanens flanke, vekk fra vulkankrateret. Fotsporene gir informasjon om gang- og skrittlengde i bratte bakker.
Sporene var skjult under vulkansk aske, før de ble avdekket av erosjon på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. I 2002 identifiserte arkeologer dette som fotspor av homininer. Sporene er de nest eldste fotavtrykk av homininer utenfor Afrika. Bare fotavtrykkene fra Happisburgh er eldre.[2]
Fotsporene stammer fra arkaiske mennesker; hvilken art dette dreier seg om er derimot et åpent spørsmål. Det kan dreie seg om homo heidelbergensis, neanderthalere eller homo cepranensis.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Det arkeologiske funnstedet befinner seg i kommunen Roccamonfina, i provinsen Caserta, i det nordlige Campania, i Italia.
Området er et erodert lag av fjell som dekker omkring 2,000 m², vippet i en vinkel på omkring 45°, i en skog ved siden av vulkanen.[3]
Tre sett med fotavtrykk går ned en bratt skråning som er skapt av en pyroklastisk strøm. Det første settet («sporvei A») måler 13.4 m og består av 27 avtrykk fra venstre og høyre fot som går 4.26 meter vertikalt langs en Z-formet kurs. Sporene vitner om en forsiktig nedstigning langs en bratt og trolig ustabil skråning.
«Sporvei B» består av 19 avtrykk, er 8.6 m lang og går 2.91 m vertikalt nedover i en enkelt kurvet rute. Mindre forsiktighet er blitt foretatt under denne nedstigningen, da utglidninger og uregelmessigheter indikerer snubling.
«Sporvei C» består av 10 avtrykk og måler 9.98 m langs en enkelt rett rute som går 2.56 m nedover vertikalt.[4]
Sporadiske håndavtrykk er synlige; spormakeren har åpenbart forsøkt å støtte seg langs den bratte skråningen. To merker fra dyrepoter fra en stor forhistorisk hund eller ulv (canis mosbachensis eller canis lupus (gråulv) ?), er også synlige.[2]
Alder og opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Før oppdagelsen av fotavtrykkene fra Happisburgh i England i mai 2013, var dette de eldste kjente fotavtrykk av hominider utenfor Afrika.[4]
Sporene ble i mars 2003 daterte til å være mellom 385 000 og 325 000 år gamle.[2] Senere bruk av argon–argon-datering fastslo at de var mellom 349 000 og 350 000 år gamle. De pyroklastiske lagene som avtrykkene ligger i er omkring 350 000 ±3 000 år gamle, mens lagene av vulkansk aske som senere dekket dem stammer fra omkring 349 000 ±3 000 år siden. Fotavtrykkene ble utsatt for erosjon av kraftig nedbør og jordskred tidlig i det 19. århundre, da navnet Ciampate del Diavolo ble først nedtegnet.[5]
Spormakerne var omkring 1.56 m høye og har beveget seg i en fart av 1.09 m i sekundet bort fra vulkankrateret. Det er det mulig at sporene oppstod mens spormakerne prøvde å rømme unna et vulkanutbrudd. Der var et utbrudd etter at spormakerne har passert, ettersom sporene ble begravd under et etterfølgende lag av vulkansk aske som har bevart dem frem til i dag.[6]
Leslie Aiello, en antropolog ved University College London, mener at sporene ble laget av barn, på grunn av individenes lille størrelse.[2]
Utforskning
[rediger | rediger kilde]
Fotsporene var kjent av lokalbefolkningen i mange år, ettersom de ligger nær en jernbanelinje som ble anlagt på 1900-tallet mellom landsbyene Tuoro/Foresta og Piccilli. Lokale innbyggere trodde dette var spor av djevelen, fordi han var den eneste som kunne gå uskadd på lava. På tross av dette ble stedet ikke ansett som fylt med en forbannelse. I 1986 antydet en forfatter at fotavtrykkene var blitt skapt i historiske tider av et menneske.[7] I 2002 fikk de oppmerksomhet fra Marco Avanzini og en annen amatørarkeolog, som kontaktet arkeologer ved universitetet i Padova.[6]
En sti for storfe gjennom skogen krysset tidligere de fossile sporene og forårsaket akselerert erosjon, men siden 2001 har vegetasjonen omkring sporene blitt fjernet og fjellgrunnen er blitt inngjerdet. Fotavtrykkene ble først antatt å ha blitt laget av forhistoriske elefanter. Paolo Mietto og to andre forskere fra universitetet i Padova påviste at det var spor etter homininer. Det er svært sjeldent å finne fotavtrykk av bevarte homininer i friluftsmiljøer, hvor de er sårbare for erosjon; de fleste eksemplene befinner seg i lukkede og bedre beskyttede miljøer som grotter.[3]
Foreslåtte arter
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Arkaiske mennesker
Fotsporene stammer fra arkaiske mennesker; hvilken art dette dreier seg om er derimot et åpent spørsmål.
Det har blitt foreslått at dette er avtrykk etter homo heidelbergensis.[6] Tidsmessig stemmer avtrykkene med homo heidelbergensis (609–200 000 år siden); pr 2024 er det imidlertid ikke oppdaget fossiler av arten i Italia.
Fossiler av neanderthalere (saccopastorekraniene) som er funnet i Lazio i Italia, er aldersbestemte til å være 250 000 år. Funnstedet er ikke så langt unna de vulkanske fotsporene; Lazio grenser mot Campania i sør.[8] Fossiler av neanderthalere fra Sima de los Huesos, Spania, er aldersbestemte til ~430 000 år. Tidsmessig er derfor også denne arten innenfor rammene for å være en kandidat.
Homo cepranensis er nok en foreslått art. Den har trekk fra både homo erectus og homo heidelbergensis, uten å tilhøre noen av artene. Arten er bare kjent fra et enkelt skalletak som ble oppdaget den 13. mars 1994. Fossilet ble funnet i provinsen Frosinone i regionen Lazio, og er ~450 000 år gammelt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Santello, Lisa (2008). «Human Footprints on Volcanic Tuff: A Stratigraphic Approach» (PDF). University of Padua. Besøkt 15. september 2016.
- ^ a b c d Muir, Hazel (12. mars 2003). «Oldest human footprints found on volcano». New Scientist. Besøkt 15. september 2016.
- ^ a b Santello, Lisa (2011). «Palaeontological Excavation: The case of the site of the Ciampate del Diavolo at Roccamonfina» (PDF). University of Padua. Besøkt 16. september 2016.
- ^ a b Bennett, Matthew R.; Morse, Sarita A. (2014). Human Footprints: Fossilised Locomotion?. Springer. s. 59. ISBN 978-3-319-08572-2.
- ^ Santello, Lisa (2008). «Human Footprints on Volcanic Tuff: A Stratigraphic Approach» (PDF). University of Padua. Besøkt 15. september 2016.
- ^ a b c Lovgren, Stefan (27. mars 2013). «Oldest Human Footprints Found, Experts Say». National Geographic. Archived from the original on 10. juli 2017. Besøkt 16. september 2016.
- ^ Avanzini, Marco; Mietto, Paolo; Panarello, Adolfo; De Angelis, Marco; Rolandi, Giuseppe (2008). «The Devil's Trails: Middle Pleistocene Human Footprints Preserved in a Volcanoclastic Deposit of Southern Italy». Ichnos. 15 (3–4): 179–189. doi:10.1080/10420940802470458.
- ^ «Italy's first Neanderthal dates back 250,000 years». The Local. 4. november 2015. Besøkt 5. november 2015.