Johan Nicolay Tønnessen

Johan Nicolay Tønnessen (1901–1987) var en norsk historiker og lærer.

Han ble født i Kristiansand som sønn av havnefogd Joh. E. Tønnessen og Ida, født Stray. Han fullførte sin videregående utdanning i 1920 og tok cand.philol.-graden ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1928, med hovedfag i historie og bifag i fransk og latin. Han tok også pedagogikk i 1926 og var vikar ved Trondhjems katedralskole fra 1927 til 1928. I 1928 giftet han seg med Lulla Evensen; de fikk to døtre og én sønn.

Han var lærer ved Gjøvik videregående skole fra 1928 til 1935 og Grefsen videregående skole fra 1935 til 1959. På Gjøvik ble han valgt inn i bystyret ved kommunevalget i 1934. Han representerte det fascistiske partiet Nasjonal Samling, som med 10,9 % av stemmene oppnådde sitt tredje beste kommunevalg på Gjøvik. Da han flyttet til Oslo, fullførte han ikke perioden. Han ble medlem av skolestyret og var varamedlem av herredsstyret i Aker.

Under okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland, da Nasjonal Samling faktisk kom til makten som et samarbeidsparti, ble Tønnessen arrestert av myndighetene i august 1943 for motstandsarbeid. Han satt fengslet i Bredtveit fangeleir til november, deretter i Møllergata 19, så fra april til oktober 1944 på Akershus festning, og til slutt i Grini fangeleir til krigens slutt.

Tønnessen tok senere dr.philos.-graden i historie og utga bøkene Ole Nielsen (Aalgaard) og hans slekt (1953), Kaperfart og skipsfart 1807–1814 (1955), Porsgrunns historie (to bind i 1956 og 1957). Han bidro også til Den norske sjøfarts historie (1951), Den moderne hvalfangst historie (1968–1970) og tredje bind av Kristiansands historie (1974). Hans spesialområder var skipsfart, kaperfart, hvalfangst og byhistorie.