Patronymikon
Patronymikon er et avstamningsnavn som helst er basert på farsnavnet (altså farens fornavn). Eksempler på slike navn er «Hansen», «Johansson» og «Olavsdotter». Det finnes også (sjeldne) eksempler på at morsnavnet har blitt brukt. I såfall kalles det et matrinymikon. Et eksempel på dette er Eiliv Godrunarsson og Svein Estridsson.
Et patronymikon er ikke et slektsnavn, da navnet kun gjelder i én generasjon. På Island praktiseres slik navngiving fremdeles, mens den ble gått vekk fra i Norge på slutten av 1800-tallet.
Bruken av patronymikon var lenge vanlig i alle de skandinaviske landene og Island, og kjennes også fra andre land. I løpet av senmiddelalderen begynte spesielt adelsslekter og senere byborgerskapet å ta seg faste slektsnavn, mens patronymikon fortsatte å være vanlig i bondestanden opp til ganske ny tid. Det er kjent at opprinnelige patronymikon ble tatt som faste slektsnavn allerede på 1600-tallet, men dette hørte til unntakene og gjaldt ikke vanlige folk.
I navneloven av 1923 ble det påbudt med slektsnavn i Norge. Mange beholdt et etternavn basert på et patronymikon, mens andre tok gårdsnavnet eller navn fra annen geografisk tilhørighet til sitt slektsnavn. Begge disse typene etternavn er vanlig i Norge idag. Det er fremdeles tillatt å ta et patronymikon enten som etternavn eller som mellomnavn (eksempel: Audhild Gregoriusdotter Rotevatn).
På Island, der det kun er patronymikon, blir telefonkatalogen sortert etter fornavn.