Norsk-pakistanere
Norsk-pakistanere er en betegnelse på norske innbyggere som enten selv er fra Pakistan eller som har begge foreldrene fra Pakistan. I alt er det 29 100 norsk-pakistanere i Norge, noe utgjør 0.6 % av den totale befolkningen i landet.[1]
De første norsk-pakistanerne kom som arbeidsinnvandrere i 1967, og en forholdsvis stor andel av dem (30 %) har bodd i Norge i mer enn 25 år. 77 % er norske statsborgere, og norsk-pakistanerne eier egen bolig i større grad enn andre innvandrergrupper: 67 %, totalandel for alle norske innbyggere er 82 %. Norsk-pakistanere bor i store husholdninger: 60 % bor i husholdninger med fem eller flere personer, mot 18 % i befolkningen som helhet.
Norsk-pakistanerne var lenge den mest tallrike innvandrergruppen i Norge, men pr. 1.1.2008 har gruppen av polakker i Norge blitt større. 71 % av norsk-pakistanerne bor i Oslo, og 85 % i Oslo/Akershus. Dette er den høyeste Osloandelen av noen innvandrergruppe, og norsk-pakistanere utgjør 3,67 % av innbyggerne i Oslo. Dette gjør at norsk-pakistanerne er en svært synlig minoritetsgruppe.
Førstegenerasjons norsk-pakistanere gifter seg i 74 % av tilfellene med personer bosatt i et annet land.
Yrkesdeltakelse
Norsk-pakistanske menn er mer yrkesaktive enn gjennomsnittet av innvandrerbefolkningen, mens norsk-pakistanske kvinner i liten grad er yrkesaktive i forhold til resten av befolkningen. Dette kan ha sammenheng med at mange av de første norsk-pakistanske kvinnene kommer fra den pakistanske landsbygden, hvor andelen med høyere utdannelse er lavere enn i byene. Dessuten har norsk-pakistanske kvinner i gjennomsnitt 3,4 barn, mens gjennomsnittet for asiatiske kvinner i Norge er 2,2 og gjennomsnittet for alle kvinner i Norge er 1,90,[2] noe som muligens kan ha en negativ innvirkning på yrkesdeltagelsen. En annen sannsynlig årsak for den lave yrkesdeltagelsen er den tradisjonelle kjønnsdelingen blant norsk-pakistanere født og oppvokst i Pakistan, med at kvinner tar seg av barn og hjem, mens mannen sørger familien.[3]
Situasjonen for norsk-pakistanske kvinner født og oppvokst i Norge er betraktelig bedre. Disse tar i langt større grad høyere utdanning (like mye som befolkningen som helhet), og det er ventet at flere norsk-pakistanske kvinner vil være i arbeid i framtiden.[3]
Norsk-pakistanere er overrepresentert i yrkessektorene samferdsel og hotell/restaurant, og forholdsvis mange er selvstendig næringsdrivende: 5,3 % - mot 3,7 i hele befolkningen.
Norsk-pakistanere er også klart overrepresentert blant medisinstudentene: nesten 10% av medisinstudentene i Oslo var av pakistansk opphav i 2005 [4] og tallet er økende.
Integrasjon
Andelen norsk-pakistanere som stemmer ved valg var 61 % i 1997, 43 % i 2001 og 54 % i 2005. Dette er høyere enn andre ikke-vestlige innvandrergrupper (49 %), men lavere enn i befolkningen som helhet (77 %). Oslo bystyre hadde 2003-2007 12 medlemmer (av 59) fra ikke-vestlige land. Fem av disse var norsk-pakistanere.
Selv om boligeierskap, yrkesdeltagelse, valgdeltagelse osv kan indikere at norsk-pakistanere er godt integrert, kan tallene også sees som et uttrykk for en svakere integrasjon enn man kunne vente [5]. Andregenerasjons norsk-pakistanere ser ut til å gifte seg noe senere enn sine foreldre, tar i langt større grad høyere utdannelse (30 %, det er samme andel som befolkningen som helhet), og ser ut til å la seg integrere bedre enn foreldrene.
I sin doktorgradsavhandling om norsk-pakistanske menn har sosialantropologen Thomas Michael Walle observert at cricket er en arena hvor disse mennene møtes uformelt. Walle mener at «cricket er et sentralt sosialt omdreiningspunkt for disse mennene. I cricketmiljøet finner de venner, det drives politikk og utveksles informasjon» [6].
Kjente norsk-pakistanere
- Se også Kategori:Norsk-pakistanere
Norsk-pakistanske forskere med internasjonal anerkjennelse er blant andre Farrukh Abbas Chaudhry (medisin) , Shah Nawaz (petroleumskjemi). Den mest kjente norsk-pakistanske samfunnsforskeren i media er Atilla Amir Iftikhar.
Den første norsk-pakistanske advokaten er Zulifqar Munir.
Den mest kjente norsk-pakistanske forretningsmannen er Tasawer Sharif (Tommy Sharif).
Blant kjente norsk-pakistanere i media kan nevnes Zahid Ali, Noman Mubashir og Mah-Rukh Ali.
Markante norsk-pakistanere på kulturfronten er blant andre Khalid Salimi, Shabana Rehman, Nasim Karim, Khalid Hussain, Jamshed Masroor og Deepika.
Kjente norsk-pakistanske politikere er blant andre Khalid Mahmood, ekteparet Afshan Rafiq og Aamir J. Sheikh, Akhtar Chaudhry, Abid Raja, Shahbaz Tariq, Aslam Ahsan, og Hadia Tajik som er politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg.
Referanser
- Fotnoter
- ^ «Innvandrerbefolkningen». Statistisk Sentralbyrå. 29. april 2008. Besøkt 23. august 2008. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ SSB - Samlet fruktbarhetstall etter fylke. 1968-2007 .
- ^ a b «Syv av ti kvinner er utenfor arbeidslivet». Aftenposten. 20. juli 2007. Besøkt 3. februar 2009. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Dagens Medisin: - Studenter med holdninger
- ^ Henriksen, s 50
- ^ forskning.no: Til cricketbanen for å bli menn
- Litteratur
- Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk Sentralbyrå, 2007. ISBN 978-82-537-7221-9 (pdf)