Farmasøyt

Galen og Hippokrates fremstillt som apoteker og lege i krypten i Domkirken i Anagni i Italia

En farmasøyt (gr pharmakeutes) er en person som er utdannet i farmasi.

Oppgaver

Farmasøyter har tradisjonelt tilberedt og utlevert legemiddel på ordre fra leger. Oppgaver tilknyttet pasientbehandling, i tillegg til klinisk praksis, medisineringsovervåking og legemiddelopplysning inkluderes nå i farmasiens fagfelt. Noen av disse oppgavene har i enkelte land blitt stadfestet med lov.

Historie

Adskillelsen av farmasøyten fra legen går tilbake til ca. 1170-1200 da det i byen Arles i Frankrike ble laget et dekret som påbød adskillelse av yrkene. I 1240 ble det utstedt en medisinalforordning for kongeriket Sicilia av Fredrik II (1194-1250) som skilte legeyrket og apotkeryrket.

Titler i Norge

Farmasøyter med femårig universitetsutdanning, dvs. mastergrad, kan bli autorisert som «provisorfarmasøyt», mens farmasøyter med treårig høgskoleutdanning kan få autorisasjon som «reseptarfarmasøyt». Det er kun mastergraden som oppfyller kravene til artikkel 44 av direktiv 2005/36/EC, og som i europeisk og i internasjonal sammenheng lar seg oversette til det engelske begrepet pharmacist. Farmasiutdanning i Norge har sin opprinnelse ved Universitetet i Oslo (den tidligere cand.pharm. utdanningen, 5-årig). I 1967 ble i Oslo reseptarhøgskolen opprettet som tilbød en kortere høyskoleutdanning, reseptar. Bachelorutdanningen (som ikke tilbys på universitetene) er helt adskilt fra universitetsutdanningen. Det er likevel mulig å bygge på en bachelorutdanning fra en høyskole med en mastergrad ved å ta 3 - 3,5 år tilleggsutdanning ved et universitet. Farmasiutdanning tilbys nå i Bergen (master), Tromsø (master) og i Namsos (bachelor). Apoteker er yrkestittelen for den som har det faglige og administrative lederansvaret for et apotek (jur. driftskonsesjonær), noe som krever mastergrad i farmasi, samt 2 års relevant yrkeserfaring.

Litteratur

Sverre, Nic. AAgaard; Et studium av farmasiens historie Oslo 1982

Eksterne lenker