Dura Europos
Dura Europos var en by i antikken, beliggende ved Eufrat. På dette stedet ligger i dag byen Qalat as-Salihiya i Syria).
Dura Europos var en handelsstasjon og grrenseby i Romerriket. Romerne hadde en garnison der fra år 165 til 256, da byen ble forlatt.
Da byen ble arkeologisk utgravd i 1920-årene av arkeologer som Pierre Leriche, Armin von Gerkan og Franz Cumont, fant man en kirke med det som så langt (2009) er verdens eldste funn av et baptisterium. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på dåp ved nedsenkning på ryggen.
Her var dessuten kristne malinger i en annerledes stil og i større skala enn den som kunne tillempes i de trange flatene som stod til rådighet i katakombene i for eksempel Roma. Malingene fremstiller blant annet Den gode hyrde, Adam og Eva i Edens have, David som dreper Goliat, og to av Kristi underverker (vandringen på vannet, helbredelsen av den lamme mannen). Malingene er sterkt skadet, men til stilen ligner de bedre bevarte veggmalerier i den jødiske mye større synagoge like i nærheten.
Det mosaiske forbudet mot alle avbildninger av himmelske og jordiske foreteelser ble på denne tid tolket fritt av jødene (bare Gudsbildet var helt bannlyst), og de hellige skrifter var illustrert også i hebraiske manuskripter, som noen kristen kunstnere skulle benytte seg av som forbilder.
Bemerkelsesverdig er også de mange skrifter og skriftfragmenter som ble funnet, skrevet på papyrus eller pergament. Først og fremst var det nedtegnelser knyttet til forvaltning eller forretninger, men det var også noen litterære og religiøse tekster. Særlig interessant er et fragment av en evangelieharmoni, hvis greske tekst har noen avvik fra skildringene i Det nye testamente. De benyttede språk var latin (forvaltningstekster) og gresk (forretningstekster), arameisk, syrisk, pahlavi og hebraisk (en bønn).
I den relativt lille byen Dura Europos var det ikke mindre enn seksten forskjellige kultbygninger, hovedsaklig resta for romerske tropper. Mangfoldet er et levende vitnesbyrd om det åndelige kaos som rådet mot slutten av 100-tallet samt på 200-tallet.
Litteratur
- Clark Hopkins: The Discovery of Dura-Europos. New Haven/Conn. 1979.
- Michael Rostovtzeff: Dura-Europos and its Art. Oxford 1938.
- Michael Sommer: Roms orientalische Steppengrenze. Palmyra - Edessa - Dura-Europos - Hatra. eine Kulturgeschichte von Pompeius bis Diocletian. Steiner, Stuttgart 2005 (Oriens et occidens, Bd. 9) ISBN 3-515-08724-9
Eksterne lenker
- Simon James, "Dura-Europos, the 'Pompeii of the Desert'"
- Illustration of the tomblike baptistry of the Christian church
- Pierre Leriche, medleder for utgravningene, beskriver stedet (fransk)
- Evangelieharmoniseringen fra Dura-Europos
Se også
(en) Dura Europos – galleri av bilder, video eller lyd på Commons