Kveif
Kveif eller kveiv er en rund, hetteliknende lue som var vanlig i Europa under middelalderen. Hodeplagget var vanligvis laget av lerret, var enkelt i snittet, satt tett inntil hodet og dekket ørene, og ble knyttet fast med bånd under haken. Opprinnelig ble kveif båret som et beskyttelsesplagg under middelalderkrigernes ringbrynjehetter, men ble seinere også et sivilt plagg, først for menn, siden for begge kjønn. I dag brukes kveif-liknende luer mest til barn og som små hetter til visse folkedrakter.
Historikk
Kraftigere kveifer av lær ble båret som beskyttelse under ringbrynjer og hjelmer. Kveifen ble også ofte båret under hatter, for eksempel baretter av forskjellig slag, som ble særlig populære fra 1400-tallet og framover, eller ulike typer hodelin og andre hodeplagg for kvinner. Innendørs var det vanlig å bruke slike knytteluer uten noe over. På de britiske øyer ble kveifer beholdt som hodeplagg for barn og kvinner på landet langt inn på 1800-tallet.
Ordbakgrunn
Ordet kveif, også i former som kveiv, koffri og kefja, kommer fra gammelnorsk og er i slekt med det engelske coif som begge stammer fra det franske ordet coif(fe) som betyr «lue» eller «hodetøy».
-
Kveif båret av mann ca. 1230. -
Mann iført kveif, sid skjorte, såkalt camisa, og myke sko. Illustrasjon fra et portugisisk middelaldermanuskript fra 1200-tallet. -
.jpg?lang=no)
