Hopp til innhold

Irsk mytologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 23. okt. 2009 kl. 17:32 av Finn Bjørklid (diskusjon | bidrag) (Ny side: thumb|Steinbyste av [[Ruaidrí Ua Conchobair (engelsk Rory O'Connor), enekonge av Irland, fra dørportalen i klosteret Cong Abbey.]] [[Fil:Maev.jpg|t...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Steinbyste av Ruaidrí Ua Conchobair (engelsk Rory O'Connor), enekonge av Irland, fra dørportalen i klosteret Cong Abbey.
Romantisk illustrasjon av dronning Medb (eller Maeve, Maev, Maive) av Connacht i Ulster-syklusen i irsk mytologi. Fra T. W. Rolleston, Myths and Legends of the Celtic Race, 1911.

Irsk mytologi referer til førkristne religiøse forestillinger på Irland som ikke overlevde konverteringen til kristendommen. Mange av disse forestillingene er dog bevart, beskåret fra sin opprinnelige religiøse mening, i middelalderens irske litteratur som representerer det mest omfattende og best bevarte av samtlige keltiskspråklige grupper. Selv om mange av manuskriptene har gått tapt, og mye materiale aldri ble nedskrevet, er det likevel mer enn nok til å identifisere bestemte, tidvis overlappene sykluser: Den mytologiske syklus, Ulster-syklusen, Fianna-syklusen og Den historiske syklus. Det er også et antall av nedskrevne folkeminner som ikke inngår noen av syklusene. I tillegg er det også et antall nedskrevne folkeminner som ikke er strengt tatt mytologiske som likevel har figurer fra en eller flere av disse fire syklusene.

Kildene

Det er tre manuskripter som hovedkilder for irsk mytologi: Lebor na hUidre (i dag bevart i biblioteket til Det kongelige irske akademi) som er datert fra slutten av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet; Leinsterboken (som er i biblioteket til Trinity College i Dublin) fra tidlig på 1100-tallet; og Rawlinsonmanuskriptet B 502 (som er huset i biblioteket Bodleian Library ved Universitet i Oxford). Til tross for dateringen av disse kildene er det meste av materialet som de inneholder fra før de ble skrevet ned. Den tidligste prosateksten kan bli datert på lingvistiske bevis til 700-tallet, og en del av poesien kan være så gammel som fra 500-tallet.

Cúchulainn i kamp, fra T. W. Rolleston: Myths and Legends of the Celtic Race, 1911; illustrasjon av Joseph Christian Leyendecker.

Andre viktige kilder omfatter en gruppe av fire manuskripter som har sin opprinnelse i vestlige Irland fra slutten av 1300-tallet eller til nød begynnelsen av 1400-tallet: Lecans gule bok (Yellow Book of Lecan); Lecans store bok (Great Book of Lecan); Hy Manys bok (Book of Hy Many [1]; og Ballymotes bok (Book of Ballymote). Den første av disse inneholder deler av den tidligste kjente versjonen av Táin Bó Cúailnge (Krøttertyveriet til Cooley) og er i dag huset hos Trinity College. De tre andre er i Det kongelige irske akademi. Andre manuskripter fra 1400-tallet, som Fermoys bok (Book of Fermoy) inneholder også interessant materiale, det samme har også senere synkretiske verker som Geoffrey Keatings Foras Feasa ar Éirinn (Irlands historie) fra ca 1640, særlig ettersom disse senere kompileringene og forfatterne hadde tilgang til manuskriptkilder som siden har forsvunnet.

Når disse kildene benytter er det, som alltid, viktig å være kritisk til påvirkningen av de omstendigheter som de ble produsert. De fleste manuskripter ble skapt av kristne munker som kan ha vært slitt mellom deres ønske om å nedtegne deres innfødte kultur og deres religiøse fiendtlighet mot hedenske trosforestillinger slik at en del av gudene ble preget av euhemerisme (forklart menneskelig og ikke som guddommelige vesener). Flere av de senere kildene kan også ha vært en del av en propaganda i den hensikt å skape en fortid og en historie for den irske befolkning som kunne tåle sammenligning med deres britiske angripere som hadde mytologiske opprinnelse fra grunnleggerne av Roma slik Geoffrey av Monmouth og andre formulerte det. Det var også en tendens til omarbeide irske slektslister slik at den kunne tilpasses det kjente skjema av gresk eller bibelsk genealogi.

Det har blitt stilt spørsmål ved om middelalderens irske litteratur virkelig bevarte ekte oldtidstradisjoner i en form som var bortimot uendret gjennom århundrene i form av muntlig tradisjon og videreføring tilbake til en fjern keltisk og kontinental fortid. Kenneth Jackson har på berømt vis beskrevet Ulster-syklusen som et «vindu til jernalderen», og Garret Olmsted har forsøkt å trekke paralleller mellom Táin Bó Cuailnge, Ulster-syklusens epikk og ikonografien til Gundestrupkjelen. Denne «naivistiske» posisjonen har imidlertid blitt utfordret av «revisjonistiske» forskere som mener at det meste som ble skapt i kristen tid er beviste etterligninger av eposene fra klassisk litteratur som kom med latinsk lærdom. Revisjonistene ville indikere avsnitt som tilsynelatende er påvirket av Iliad in Táin Bó Cuailnge, og eksistensen av Togail Troí, en irsk tilpasning av Dares Phrygius' De excidio Troiae historia, funnet i Leinsterboken, og merke seg at den materielle kulturen i disse fortellingene er nærmere i tid til fortellingenes komposisjon enn til den fjerne fortid. En konsensus har oppstått som oppmuntrer til kritisk lesning av materialet.

Mytologisk syklus

Den mytologisk syklus består av fortellinger av tidligere guder og det irske folkets opprinnelse, og er den best bevarte av alle de fire syklusene. Den viktigste kildene er Metrical Dindshenchas eller Lore of Places (Stedenes lære), og Lebor Gabála Érenn eller Book of Invasions (Invasjonsboken). Andre manuskripter bevart som har mytologiske fortellinger er Bodb Derg eller The Dream of Aengus (Oengus’ drøm), Tochmarc Étaíne eller The Wooing Of Étain (Étains frieri), og Cath Maige Tuireadh eller The Battle of Mag Tuired (Slaget ved Mag Tuired eller ved sletten med søylene/tårnene). En av de best kjente av alle irske fortellinger, Oidheadh Clainne Lir, eller The Tragedy of the Children of Lir (Tragedien med barna fra Lir), er også en del av denne syklusen.

Lebor Gabála Érenn er en pseudohistorie for Irland som sporer irlendernes forgjengere tilbake til Bibelens Noah. Den forteller om en rekke invasjoner eller «erobringer» av Irland av en rekke folk, den femte av disse var folket kjent som Tuatha Dé Danann («Folkene til gudinnen Danu»), som man mente hadde befolket øya før gælerne kom, eller milesiere som de kalles her. De møtte motstand fra sine fiender, fomoriere, ledet av Balor av det onde øye. Balor ble til slutt drept av Lug Lámfada (Lug med den lange arm) i det andre slaget ved Magh Tuireadh. Da gælerne kom til Irland trakk Tuatha Dé Danann under bakken og ned i jorda og ble da feer som er kjent fra senere myter og legender.

Metrical Dindshenchas er et stort onomastisk verk fra tidlig Irland som ga navnga legender fra betydningsfulle steder i en rekke dikt. Dette omfattet en mengde av betydningsfull informasjon om figurer og fortellinger fra Den mytologiske syklus, inkludert slaget ved Tailtiu hvor Tuatha Dé Danann ble beseiret av milesierne.

Det er viktig å merke seg at ved middelalderen ble Tuatha Dé Danann ikke sett på så mye som guder som de ble betraktet som den magiske befolkningen som kunne skifte form fra en tidligere gullalder på Irland. Tekster som Lebor Gabála Érenn og Cath Maige Tuireadh representerte dem som konger og helter fra en fjern fortid, komplett med dødsfortellinger. Det er imidlertid betydelige bevis, både i tekster og fra en større keltisk sammenheng, at de var en gang betraktet som guddommer.

Selv etter at de ble avsatt som herskere av Irland har figurer som Lug, Mórrígan, Aengus og Manannan opptrådt i historier flere århundrer senere, som forråder deres udødelighet. Et dikt i Leinsterboken lister opp mange av Tuatha Dé, men avslutter «Skjønt [forfatteren] enumerater (menneskeliggjør) dem, han dyrker dem ikke». Goibniu, Creidhne og Luchta er referert til som Trí Dé Dána (håndverkets tre guder), og Dagdas navn er tolket i middelaldertekster som «den gode gud». Nuada er beslektet med britonske gud Nodens; Lug er en refleks av den pankeltiske guddom Lugus, et navn som kan bety «Lys»; og Tuireann kan være beslektet med den galliske Taranis; Ogma til Ogmios; Badb til Catubodua.

Andre betydnignsfulle figurer fra Tuatha Dé Danann

Elven Boyne
  • Boann, en gudinne i elven Boyne i Leinster.
  • Banba, skytsgudinne av Irland.
  • Brigid, en av de irske trippelgudinner, og hennes to søstre het også Brigit eller Brighid.
  • Creidhne, sønn av Brigid og Tuireann, og var smed sammen med sine tre brødre Goibniu og Luchtaine.
  • Danu, en modergudinne av Tuatha Dé Danann, hovedsakelig en forfedrefigur.
  • Dian Cecht, en legegud og far til så mange barn at det helst ikke listes.
  • Donn, eller Den mørke, er herre av de døde og far av Diarmuid Ua Duibhne.
  • Ériu, en modergudinne av Irland, gift med Mac Gréine (‘Sønn av solen’)
  • Étaín, best kjent som heltinne av Tochmarc Étaíne (Étains frieri), en av de eldste og rikeste fortellingene i den mytologiske syklus, muligens også en solgudinne.
  • Fódla, nok en skytsgudinne for Irland og gift med Mac Cecht.
«Macha forbanner mennene fra Ulster», illustrasjon av Stephen Reid fra Eleanor Hulls The Boys' Cuchulainn, 1904
  • Macha, en gudinne som knyttes til krig, hester, suverenitet, og stedene Armagh og Emain Macha i dagens grevskap Armagh, og alle de figurer med hennes navn antas å være avledet fra samme guddom.
  • Nechtan var far og/eller ektemann av Boann.
  • Aes Sídhe er mektige og overnaturlige vesen sammenlignbar med feer eller alver.
  • Bean Sídhe (kvinnen fra siden) er en kvinnelig ånd, oftest sett på som et varsel om død.

Ulster-syklusen

Ulster-syklusen har handling fra begynnelsen av den kristne tidsalder og det mest av det som skjer er i provinsene Ulster og Connacht. Det består av en gruppe heroiske fortellinger som handler om livene til Conchobar mac Nessa, konge av Ulster, den store helten Cú Chulainn, sønn av Lug, og av deres venner, elskere og fiender. Disse er Ulaid, eller folket fra nordøstlige hjørne av Irland, og handlingen sentrer rundt det kongelig hoff ved Emain Macha (engelsk Navan Fort), nær dagens moderne by Armagh. Ulaid hadde nær forbindelse med den irske kolonien i Skottland, og deler av Cú Chulainns opplæring skjer hos disse.

Syklusen består av fortellinger om fødsler, tidlige liv og opplæring, frierier, slag, gjestebud og heltenes død. Den reflekterer et krigersamfunn hvor krigføring består hovedsakelig av enkeltslag og rikdom er målt i antall krøtter. Disse fortellingene er skrevet hovedsakelig i prosa. Motstykket til Ulster-syklusen er Táin Bó Cúailnge. Andre betydningsfulle fortellinger fra Ulster-syklusen er «Den tragiske død til Aifes eneste sønn», «Bricrius gjestebud», og «Ødeleggelsen av Da Dergas hus». Forvisningen av sønnene til Usnach, kanskje bedre kjent som «Deirdres tragedie», og kilden til skuespill av John Millington Synge, William Butler Yeats, og Vincent Woods, er også deler av denne syklus.

Denne syklusen er, i en del respekt, nærmere til den mytologiske syklus. En del av figurene fra sistnevnte opptrer også her, og samme type formskiftende magi finnes også, side og side med en mørk og grim, bortimot ufølsom realisme. Mens vi kan mistenke en del figurer, som Medb eller Cú Roí, har en gang vært guddommer, og at Cú Chulainn i særdeleshet framviser en overmenneskelig djervhet, er figurene likevel dødelige og er knyttet til en bestemt tid og sted. Om den mytologiske syklus representerer en gullalder, er Ulster-syklusen Irlands heroiske tidsalder.

Fianna-syklusen

Som Ulster-syklusen er Fianna-syklusen opptatt av dådene til de irske heltene. Fortellingene i Fianna-syklusen' synes å være satt til 200-tallet og hovedsakelig i provinsene Leinster og Munster. De skiller sg fra andre syklus i kraft av deres forbindelse med andre irsktalende samfunn i Skottland og det er mange bevarte Fianna-tekster fra dette landet. De skiller seg også fra Ulster-syklusen ved at fortellingene er fortalt hovedsakelig i vers og at i tone er de nærmere tradisjonen med romansen enn med eposet. Fortellingene handler om dådene til Fionn mac Cumhaill og hans følge av krigere, Fianna.

Den ene viktigste kilden for Fianna-syklusen er Acallam na Senórach (De gamle menns samtale) som er funnet i to manuskripter fra 1400-tallet, Lismoreboken og Laud 610, men også i et manuskript fra 1600-tallet fra Killiney i grevskapet Dublin. Utifra lingvistiske bevis er teksten datert til 1100-tallet. Den nedtegner samtalene mellom Caílte mac Rónáin og Oisín, de siste overlevende medlemmene av Fianna, og sankt Patrick, og består av rundt 8 000 tekstlinjer. Manuskriptenes relative sene datering kan reflektere den lengre muntlige tradisjonen til Fianna-syklusen.

Fianna i fortellingen er delt inn i Clann Baiscne, ledet av Fionn Mac Cumhall (ofte gjengitt som «Finn MacCool», Finn sønn av Cumhall), og Clann Morna, ledet av hans fiende, Goll mac Morna. Fionns far Cumhal blir drept av Goll i slag og gutten Fionn ble oppfostret i hemmelighet. Som ungdom mens ble han opplært i poesiens kunstart kom han til ved et uhell å brenne tommelen mens han kokte en laks (egentlig selve Kunnskapens laks), og han stakk tommelen i munnen og sugde på den og fikk da veldig visdom. Han tok sin posisjon som lederen av sin gruppe og tallrike fortellinger ble fortalt om deres eventyr. To av de største av de irske fortellingene, Tóraigheacht Dhiarmada agus Ghráinne (Forfølgelsen av Diarmuid og Gráinne) og Oisín i Tír na nÓg danner deler av denne syklusen. Fortellingen om Diarmuid og Grainne, som er en av de få prosafortellingene i denne syklusen, er sannsynligvis den opprinnelige kilden til den senere populære middelalderfortellingern Tristan og Isolde.

Den verden som gjenskapes i syklusen er om yrkeskrigere som tilbringer sin tid med jakt, kamp og eventyr i den åndelige verden. Nye deltakere i gruppen er forventet å være kunnskapsrike i poesi foruten også å gjennomgå et antall fysiske prøvelser eller beordringer. Det er ikke noe religiøst element i disse fortellingene om ikke heltedyrkelse.

Den historiske syklus

Aes Sídhe opptrer i Sidhes ryttere av John Duncan, 1911.

Det var en del av pliktene til middelalderens barder, eller skalder, å nedtegne og prise historien og slekten til den kongen som de tjente. Dette gjorde de i dikt som blandet mytologi og historie i mer eller mindre grad. De fortellinger som var resultatet er hva som kalles for Den historiske syklus, skjønt mer korrekt sykluser i flertall ettersom det er et antall av uavhengige grupperinger.

Kongene som er inkludert strekker seg fra bortimot fullstendig mytologiske Labraid Loingsech som etter sigende ble overkonge av Irland en gang rundt år 431 f.Kr. til den helt og holdent historiske Brian Boru. Imidlertid er den største lovprisning i Den historiske syklus Buile Shuibhne (Vanviddsraseriet til Suibhne), en fortelling fra 1100-tallet som er fortalt i både vers og prosa. Suibhne, konge av Dál nAraidi, ble forbannet av sankt Ronan [2] og han ble en form for en halvt mann, halvt kvinne, dømt til å leve sitt liv i skogene og flykte fra menneskelig selskap. Fortellingen har fanget fantasien til samtidige irske poeter og har blitt oversatt av Trevor Joyce og Seamus Heaney.

Andre fortellinger

Eventyr

Eventyrene, eller echtrae, er en gruppe av fortellinger om besøk til andre irske verdener (som kan være vestover over havet, underverden, eller kun usynlig for andre dødelige). Den mest kjente, «Oisin in Tir na nOg belongs», tilhører Fianna-syklusen, men flere frittstående eventyr har også blitt bevart, blant annet «Eventyret til Conle», «Sjøreisen til Bran mac Ferbail», og «Eventyret til Lóegaire».

Sjøreiser

Sjøreisene, eller immrama, er fortellinger om reiser over havet og de undre som der kan bli sett. Disse vokste antagelig fra erfaringene til fiskere som tilsynelatende i alle tider og i alle nasjoner har fortalt fiskerskrøner, men også blandet med elementer fra Den andre verden. Av syv immrama nevnt i manuskriptene er det kun tre stykker som har overlevd: «Sjøreisen til Mael Dúin», «Sjøreisen til Uí Chorra», og «Sjøreisen til Snedgus og Mac Riagla». Den førstnevnte, den til Mael Dúin, er forløperen til den senere «Sjøreisen til sankt Brendan».

Folkeminner

I løpet av de første få årene av 1900-tallet skrev Herminie T. Kavanagh ned mange irske folkeminnefortellinger som hun utga i magasiner og i to bøker. 26 år etter hennes død ble fortellingene fra hennes to bøker, Darby O'Gill and the Good People (Darby O'Gill og de gode mennesker), og Ashes of Old Wishes (Aske fra gamle ønsker) gjort om til en film, Darby O'Gill and the Little People. Den kjente irske skuespilleren Lady Augusta Gregory samlet også folkeminner for å bevare irsk historie. Eddie Lenihan (født 1950), den første forfatteren av Meeting the Other Crowd foruten forfatter av tallrike andre bøker, har også en voksende omdømme som en moderne irsk folklorist. [3]

Referanser

  1. ^ Mary Jones' Celtic Encyclopedia: The Book of Hy Many - Leabhar Ui Maine
  2. ^ Det er bortimot tolv helgener i Irland som het sankt Ronan eller Rónán, et svært vanlig navn på øya.
  3. ^ NPR: A St. Patrick's Day Tale: Storyteller Eddie Lenihan

Litteratur

Hovedkilder i engelsk oversettelse

  • Cross, Tom Peete & Clark Harris Slover: Ancient Irish Tales. Barnes and Noble Books, Totowa, New Jersey, 1936 repr. 1988. ISBN 1-56619-889-5.
  • Dillon, Myles: The Cycles of the Kings. Oxford University Press, 1946; reprinted Four Courts Press: Dublin and Portland, OR, 1994. ISBN 1-85182-178-3.
  • Dillon, Myles: Early Irish Literature. Chicago: University of Chicago Press, 1948; reprinted : Four Courts Press, Dublin and Portland, OR, 1994. ISBN 0-7858-1676-3.
  • Joseph Dunn: The Ancient Irish Epic Tale Táin Bó Cúailnge (1914)
  • Winifred Faraday: The Cattle-Raid of Cualng. London, 1904. This is a partial translation of the text in the Yellow Book of Lecan, partially censored by Faraday.
  • Gantz, Jeffrey: Early Irish Myths and Sagas. London: Penguin Books, 1981. ISBN 0-14-044397-5.
  • Kinsella, Thomas: The Tain. Oxford: Oxford University Press, 1970. ISBN 0-19-281090-1.

Hovedkilder på middelalderirsk

  • Cath Maige Tuired: The Second Battle of Mag Tuired. Elizabeth A. Gray (red.), Dublin: Irish Texts Society, 1982. Series: Irish Texts Society (Series) ; v. 52. Irish text, English translation and philological notes.
  • Táin Bo Cuailnge from the Book of Leinster. Cecile O'Rahilly (red.), Dublin Institute for Advanced Studies, 1984.
  • Táin Bo Cuailnge Recension I. Cecile O'Rahilly (red.), Dublin Institute for Advanced Studies 1976. Irish text, English translation and philological notes.

Gjenfortellinger av mytene på engelsk

  • Lady Augusta Gregory: Cuchulain of Muirthemne (1902)
  • Lady Augusta Gregory: Gods and Fighting Men (1904)
  • Juliet Mariller: «Daughter of the Forest», «Son of the Shadows», og «Child of the Prophecy» (Sevenwaters trilogy).
  • Gregory Frost: Tain
  • Gregory Frost: Remscela
  • Morgan Llywelyn: Red Branch
  • Morgan Llywelyn: Finn MacCool
  • Morgan Llywelyn: Bard: The Odyssey of the Irish

Sekundære kilder

  • Coghlan, Ronan: Pocket Dictionary of Irish Myth and Legend. Belfast: Appletree, 1985.
  • Mallory, J. P. (red.): Aspects of the Tain. Belfast: December Publications, 1992. ISBN 0-9517068-2-9.
  • O'Rahilly, T. F.: Early Irish History and Mythology (1946)
  • O hOgain, Daithi: "Myth, Legend and Romance: An Encyclopedia of the Irish Folk Tradition" Prentice Hall Press, (1991) : ISBN 0-13-275959-4 (the only dictionary/encyclopedia with source references for every entry)
  • Rees, Brinley & Alwyn Rees: Celtic Heritage: Ancient Tradition in Ireland and Wales. New York: Thames and Hudson, 1961; repr. 1989. ISBN 0-500-27039-2.
  • Sjoestedt, M. L.: Gods and Heroes of the Celts. 1949; translated by Myles Dillon. repr. Berkeley, CA: Turtle Press, 1990. ISBN 1-85182-179-1.
  • Williams, J. F. Caerwyn: Irish Literary History. Trans. Patrick K. Ford. University of Wales Press, Cardiff, Wales, and Ford and Bailie, Belmont, Massachusetts. Welsh edition 1958, English translation 1992. ISBN 0-926689-03-7.

Presjonistenes verksted - moderne og tradisjonelle fortellinger

  • Lenihan, Eddie & Carolyn Eve Green: Meeting the Other Crowd: The Fairy Stories of Hidden Ireland. New York. Jeremy P. Tarcher/Penguin. 2004. ISBN 1-58542-307-6

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Irsk_mytologi&oldid=6167722»