Rødveps
| Rødveps | |||
|---|---|---|---|
 Rød veps på Bupleurum falcatum
| |||
| Nomenklatur | |||
| Vespula rufa (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| rød veps | |||
| Hører til | |||
| stikkvepser, broddvepser, årevinger | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | Europa, Asia | ||
Rød veps (Vespula rufa) er en art i familien stikkeveps.
Utbredelse
Rød veps er utbredt i Europa og Asia, øst til Japan. I Norge finnes den i hele landet.
Utseende
Rød veps varierer i størrelsen og dronningen er mellom 17-20 millimeter lang. Arbeidere er 12-16 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Første ledd av bakkroppen er rødlig, men utbredelsen av rødfargen kan variere. Vingene er svakt brunlige.
De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.
Hunner (arbeidere) til rød veps har et «ankerformet» svart merke i ansiktet (munnskjoldet). «Ankermerket» i ansiktet kan variere i fasong, i tillegg finnes et lignende merke i ansiktet hos flere andre arter, som hos jordveps (Vespula vulgaris) og hos flere av artene i slekten langkinnet stikkveps (Dolichovespula). Hanner bestemmes helst på forskjeller i genitaliene.
Rød veps hører til i slekten av kortkinnet stikkveps (Vespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er svært liten, mindre enn følehornets bredde.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan kan få allergiske reaksjoner.
Levevis
Rød veps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Rød veps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger underjordiske bol, vanligvis gjemt i mose eller lignende. Det er også observert bol i hulrom på hus. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parrer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Litteratur
- Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
- Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13