Korridorpolitikk

Korridorpolitikk (også kalt lobbyvirksomhet) betyr å påvirke politikere utenom de vanlige kanalene som er debattinnlegg, diskusjon, saksorienteringer eller ved å benytte møter innen vedkommende politikers eget partiapparat.

Korridorpolitikk hører som fag inn under informasjon og samfunnskontakt/Public Relations(PR) og er også kjent som «myndighetskontakt».

Utøvere av korridorpolitikk kalles ofte lobbyister.

Opprinnelse

Begrepet korridorpolitikk stammer ifra lobby. Ordet kommer ifra inngangshallene i den amerikanske kongressen hvor de folkevalgte møtte folkemengden, som ofte prøvde å påvirke de folkevalgte i viktige politiske avgjørelser. Av den grunn ble ordet opprinnelig bare brukt om påvirkning av medlemmer av den lovgivende forsamling.

Lobbyvirksomhet i Norge

Gjennom korridorpolitikk møter man politikeren ansikt til ansikt og prøver å informere, påvirke og forhandle om politikerens holdning. Denne virksomheten foregår mellom en interesseperson eller -gruppe og en sentral politiker, eller en politiker som har spesielt mye å si om akkurat denne saken.

For saker som skal opp i Stortinget er det viktig å orientere den som er saksordfører. Dernest er det viktig å påvirke medlemmene i aktuelle komite. Siden saken er forberedt i et departement vil politisk ledelse i departementet og sakens saksbehandlere også være aktuelle. Om saken dreier seg om lokale forhold vil det være viktig å orientere både lokalpolitikere og stortingsrepresentanter fra lokalområdet og gjerne de fra samme fylke.

Fordeler med lobbyvirksomhet

Lobbyvirksomhet er en lovlig form for påvirkning, og i stor grad både ønskelig og nødvendig. Alle som ønsker å påvirke politikerne står fritt til å ta kontakt med politikere og fremføre sine argumenter. Når interessegrupperinger og politikere møtes, utveksles også viktig informasjon som politikere trenger for å ta kvalifiserte beslutninger.

Kontrovers

Begrepet lobbyvirksomhet er belastet. Denne forestillingen kan skrive seg tilbake til USA, hvor oppmerksomheten rundt reguleringen av lobbyvrksomhet økte mot midten av 1900-tallet. Begrepet ble forbundet med noe skjult, som foregikk i ulovlige og umoralske former. Ofte opplevdes det at korrupsjon og andre ulovligheter fulgte i kjølvannet av Norske Stortingsrepresentanter opplever i liten grad lobbyvirksomheten som et problem. Derimot ser de den som en måte for informasjonsinnhenting. Det har likevel blitt gjort fremstøt for å begrense lobbyvirksomheten.For eksempel prøveordningen og etter det innføringen av åpne høringer i 1995, samt forslaget om å innføre et lobbyregister. Et lobbyregister har per mars 2011 ikke blitt vedtatt.

Norske organisasjoner

I Norge har vi organisasjoner som LO, NHO, Norges Fiskarlag og IKT-Norge. I tillegg har vi kommersielle aktører som arbeider på oppdrag for klienter; Burson-Marsteller og Geelmuyden.Kiese. Men det er et utall av andre grupperinger som også arbeider for å fremme sine interesser.

Amerikanske organisasjoner

Eksempler på de største organisasjonene som driver lobbyvirksomhet i dagens USA, er AARP (The American Association of Retired Persons), Aipac (American Israel Public Affairs Committee), NAAA (National Association of Arab-Americans) og NRA (The National Rifle Association). Under republikanske perioder opplever interesseorganisasjonen mindre innflytelse, mens amerikanske selskaper har en større mulighet for å påvirke.^{[trenger referanse]}