Barentshav-klassen
| Barentshav-klassen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Land | Norge | ||
| Skipstype | Skipsklasse | ||
| Oppkalt etter | Barentshavet | ||
| Bygget | ved Severnav Shipyard, Romania (skrog) og Myklebust Verft, Gursken | ||
| Operativ | 2009- | ||
| Byggeperiode | 2007- | ||
| Skip planlagt | 3 | ||
| Skip bygget | 3 | ||
| Skip i tjeneste | 3 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 4 000 tonn | ||
| Lengde | 93,2 meter | ||
| Bredde | 16,6 meter | ||
| Dypgående | 5,4 meter | ||
| Framdrift | Hybrid 4 000 kW diesel, 2 500 kW elektrisk | ||
| Hastighet | Over 20 knop | ||
| Bestykning | Bofors 40 mm kanon og 12,7 mm mitraljøse | ||
| Mannskap | Ca. 20, hvorav 12 menige | ||
Barentshav-klassen er en skipsklasse kystvaktskip. Fartøyene ble bygget etter spesifikasjon fra Forsvaret og blir leid inn fra Remøy Managment for 15 år.
Design
Skipene er utstyrt for oljevernberedskap og det er montert lenser og utstyr om bord for slike oppdrag. Skipets tanker kan ta imot 1000 tonn oppsamlet olje og kan også drive brannslukking. Klassen er også rigget for å ta om bord NATOs ubåtredningssystem.[1]
De tre fartøyene i klassen, sammen med KV «Harstad», KV «Jarl» og KV «Bison», inngår i den nasjonale slepebåtberedskapen som Kystvakten overtok ansvaret for ved årsskiftet 2020.[2]
Fremdriftssysytem
Skipene går på flytende naturgass (LNG) og kombinerer dieselmekanisk og gasselektrisk framdrift. Systemene kan brukes hver for seg eller i kombinasjon for å oppnå høyere hastighet.[3]
Fartøyer
| Bilde | Mrk. | Pennant | Navn |
|---|---|---|---|
|
 |
W 340 | «Barentshav» |
 |
 |
W 341 | «Bergen» |
 |
 |
W 342 | «Sortland» |
Referanser
| Organisasjon |  | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Baser | |||||
| Fartøyer |
| ||||
| Historie | |||||
| Andre maritime militærenheter |
| ||||
| Ytre kystvakt nord |  | |
|---|---|---|
| Indre kystvakt nord | ||
| Ytre kystvakt sør | ||
| Indre kystvakt sør | ||