Hopp til innhold

G.M. Anderson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
G.M. Anderson
FødtMax Aaronson, Maxwell Henry Aronson
21. mars 1880[1][2]Rediger på Wikidata
Little Rock
Død20. jan. 1971[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Woodland Hills
South Pasadena[5]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, teaterskuespiller, filmskuespiller, skribent, oppfinner Rediger på Wikidata
SøskenLeona Anderson
NasjonalitetUSA
GravlagtChapel of the Pines Crematory
UtmerkelserÆres-Oscar (1958) (tema for: 30th Academy Awards)[6]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1960)[7][8]
Aktive år1903
IMDbIMDb

Gilbert M. «Broncho Billy» Anderson (født Max Aaronson 21. mars 1880 i Little Rock i Arkansas, død 20. januar 1971 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller, manusforfatter, filmregissør og filmprodusent av jødisk herkomst, som er mest kjent for å være den første cowboystjernen innen Westernfilmer.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sjette barn av Henry og Esther (Ash) Aronson, begge fra New York.[9][10][11] Familien var jødisk, farens foreldre var emigrert til USA fra Preussen og moren fra Russland.[12] Familien flyttet til Pine Bluff da hanm var tre år gammel. Han bodde der til han var åtte, og så flyttet familien til St. Louis.

Karriere

Da han var 18 flyttet han til New York City og opptrådte i vaudeville og på teater, og virket samtidig som modell og avisselger I 1903 møtte han Edwin S. Porter, som gav han jobber som skuespiller og skriptmedarbeider.[13][14]

Anderson debuterte som filmskuespiller i filmene The Messenger Boy's Mistake og The Great Train Robbery i 1903. I 1907 grunnla han sammen med George Kirke Spoor deres eget filmstudio som de kalte Essanay Studios som ble ett av de dominerende filmselskapene på begynnelsen av 1900-tallet. Anderson spilte inn over 300 kortfilmer for dette studioet og han fikk en enorm popularitet.

I 1916 var Anderson lei skuespilleryrket og han solgte sitt eierskap i Essanay Studios og pensjonerte seg fra skuespillyrket. Han returnerte til New York og kjøpte Longacre Theatre og produserte skuespill for dem men uten noen varig suksess. Han gjorde et kort comeback som produsent med en rekke kortfilmer i 1918 og 1919. Men flere konflikter med i studioet førte til at han trakk seg tilbake igjen som skuespiller og produsent etter 1920.

Anderson ble æret i 1998 med bildet av ham på et amerikansk frimerke. I 2002 ble han innsatt i Western Performers Hall of Fame ved National Cowboy & Western Heritage Museum i Oklahoma. Anderson ble også tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 1651 Vine Street i Hollywood.

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Gilbert M. Anderson, BNF-ID 16183135g[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Broncho Billy Anderson, SNAC Ark-ID w63n2w2q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ projects.latimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ oppført som Gilbert M. ("Broncho Billy") Anderson, aaspeechesdb.oscars.org, besøkt 14. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Broncho Billy Anderson - Hollywood Walk of Fame», verkets språk engelsk, besøkt 14. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ walkoffame.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Aronson in the United States Federal Census, Pulaski County, 1880, Enumeration District 143, p. 303.
  10. ^ http://encyclopediaofarkansas.net/encyclopedia/entry-detail.aspx?entryID=534
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2013. Besøkt 29. mai 2012. 
  12. ^ Kehr, Dave (16. januar 2000). «Sring Films / Actors-Directors; The Actors Who Have Two Faces». The New York Times. Besøkt 23. februar 2015. [død lenke]
  13. ^ Corneau, Ernest N. The Hall of Fame of Western Film Stars. Christopher Publishing House, 1969, p. 23.
  14. ^ Katz, Ephraim. The Film Encyclopedia, 5th Ed. New York City: Harper Collins, 2005. pp. 35-36.

Eksterne lenker