Julius Ailio
| Julius Edvard Ailio | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juli 1872[1]  Loppis, Finland | ||
| Død | 4. mars 1933 (60 år) Helsingfors, Finland | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, arkeolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Helsingfors universitet | ||
| Parti | Finlands sosialdemokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Fagfelt | arkeologi | ||
Julius Edvard Ailio (født 19. juli 1872 i Loppis, som kollegaen Pälsi, død 4. mars 1933 i Helsingfors) hette opprinnelig Ax. Finsk arkeolog, politiker, direktør for det finske nasjonalmuseets forhistoriske avdeling 1920-30, riksdagsmann (sosialdemokrat) 1919-21 og 1924-32, utdanningsminister 1926-27. En av grunnleggerne av Työväen akatemia og dets første leder 1924-33.
Den første autoritative beskrivelsen av et større kamkeramisk fundmaterial inngår i hans avhandling fra i 1909. Ailio observerte avvikende leirekar mellom båtøkskulturen og kamkeramikken. Hans typeinndelning som framlegges der var banebrytende, selv om visse deler har blitt revidert.
Ailio framla allerede i 1917 flere argumenter till støtte for teorien om en kontinuitet i befolkningen, i det minste i Tavastland. Han grunnla Tavastlands landskapsmuseum.
Politiker
Julius Ailio var politisk engasjert, og sluttet seg til seg etter storstreiken 1905 til sosialdemokratene; han grunnla Arbetarakademien (fi. Työväen akatemia) i Grankulla, som han var leder for 1924-33.
Bibliografi
- Die Steinzeitlichen Wohnplatzfunde in Finnland (2 bd, 1909)
- Die geographische Entwicklung des Ladogases (1915)
- Fragen der russischen Steinzeit (1922)
Litteratur
- Finlands historia, 1. (1993)
Referanser
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Julius Ailio», Biografisk leksikon for Finland ID 4154-1416928956760[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- «Julius Ailio». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4154-1416928956760.
- (sv) Julius Ailio hos Finlands riksdag
- (sv) Julius Ailio hos Finlands statsråd