Kavringen fyr

Kavringen fyr
	Kavringen fyr
Fylke	Oslo
Kommune	Oslo
Opprettet	1892
	Fyrtårn
Høyde	19
Byggemateriale	bindingsverk med bordkledning
	Fyrlys
Lyskarakter	gruppeokkulterende med 3 formørkelser
Lysstyrke	1900
Lyshøyde	11,7
Lysvidde	10,6
	Status
Avbemannet	1956
	; Kavringen fyr; 59°53′59″N 10°43′19″Ø

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Kavringen fyr ble bygget i 1892 og ligger på Søndre Kavringdynge i den vestre innseilingsleden til Oslo havn.

Historie

Inntil 1892 var det bare to fyr i Oslo havn; Heggholmen i det såkalte Skipsløpet (midtre løp) fra 1826/1876 og Dyna i vestre løp fra 1875. Skipsløpet var fra gammelt av hovedinnseilingesleden til Oslo havn, men mot slutten av forrige århundre begynte større skip å foretrekke vestre løp forbi Dyna fyr, videre mellom Kavringen og Hovedøya og rundt Vippetangen og inn til Bjørvika. Da så dampskipet DS «Norge» grunnstøtte ved Kavringen i 1890, ble det reist krav om bedre belysning i vestre løp. Havnekommisjonens budsjettforslag for 1891 inneholdt en detaljert plan for forbedring av belysningen i de enkelte innseilingsleder. Tre fyr ble vedtatt bygget: Stangskjærrabben i Skipsløpet, og Kavringen og Vippetangen i vestre løp.

Byggearbeidene på Kavringen fyr kom i gang i april 1891, og fyret ble ferdigstilt og satt i drift 1. august 1892. Fyret ble pusset opp utvendig til 100-årsdagen i 1992.

Vokter tidskapselen

På St. Hallvards dag, 15. mai 2000, ble en tidskapsel av titan boltet fast inne i fyret. Kapselen er utformet som en kopi av lyktehusdelen på Kavringen fyr, og den inneholder brev og hilsener til fremtiden fra Oslos borgere.Disse hilsener ble samlet inn i som en del av markeringen av Oslos 1000-årsjubileum. Den kan først åpnes i år 3000.

Bygning

Fundamentet på Kavringen fyr består av en åttekantet betongblokk som er støpt direkte på fjell (dybde -3,25m), og en overvannsmur av hugget granitt. Tårnet er bygget av bindingsverk og er bordkledt. Det var opprinnelig rødmalt, men er i dag hvitt med et rødt belte. Tårn og lyktehus er senere kledt med plastbelagte, galvaniserte plater. Et galleri er anbragt rundt fyrlykta. Tårnets høyde til og med fløyspissen er 19 meter, og fyrlyktas brennpunktshøyde er 11,7 meter over OHV-null.

Fyrlykta er konstruert av jern og bekledt med kobberplater. Fyrlyset var fra først av en såkalt Lytts petroleumslampe med linseapparat med rotør av 6. orden. Fyret ble i 1928 forsterket med et linsesett mot hovedinnseilingen, og i 1932 gikk man over til elektrisk drift. Det var fyrvokteren på Dyna som hadde ansvaret for fyret inntil 1956 da fyrene i vestre løp ble automatisert og fyrvokterstillingen inndratt.

Fyrlyset

Fyrlysets karakter i dag er gruppeokkulterende med 3 formørkelser, det vil si fast lys som avbrytes av en gruppe på 3 formørkelser etter hverandre. Fyrlyset har 3 hvite, 2 røde og 2 grønne sektorer og lyser slik:

Grønt fra 44^o til 63^o midt mellom Nakkholmen og staken på Koppernaglegrunnen,
hvitt derfra til 75^o sønnenom Herbern,
rødt derfra til 94^o nordenom Skurvegrunnen,
hvitt derfra til 211^o vestenom Østre Kavringdynga,
grønt derfra til 240^o sønnenom Østre Kavringdynga,
hvitt derfra til 266^o nordenom Tingvallagrunnen lysbøye og
rødt derfra til 44^o.

Hvit sektor lyser over rent farvann, mens rød og grønn sektor lyser over urent farvann. Lysgrensene er oppgitt rettvisende og fra sjøen (i retning mot lyset) i grader fra 0 til 360 med retningen Nord som 0 og videre med sola til 360. Lysvidden er 10,6 nautiske mil for hvit, 8,0 nautiske mil for rød og 6,7 nautiske mil for grønn sektor. 1 nautisk mil er 1852 meter.

Lysstyrken er 1900 candela for hvit, 475 candela for rød og 235 candela for grønn sektor. Brenningstiden er fra 1.7. til 10.6.

Kilder

Oslo havnevesens brosjyre om Kavringen fyr, utgitt til 100-årsjubileet 1992.

Se også

Eksterne lenker

(no) «Kavringen fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
(no) Artikkel om Kavringen fyr på Oslosurf.com Arkivert 9. februar 2012 hos Wayback Machine.