Sjelevei
Sjelevei eller Shendao (forenklet kinesisk: 神道; pinyin: Shéndào) er en vei eller lang høytidelig passasje som fører fra inngangen til et kinesiske mausoleumsanlegg frem til selve mausoleet (mausoleene) eller graven(e). Et annet ord som benyttes på kinesisk er mudao («gravvei», 墓道, mùdào).
Oversettelsen av shéndào 神道
Ordet shén 神) er det mulig å oversette på flere måter, og ettersom man har med et begrep som har vært noen tusen år i religionenes og folketroens noe skiftende bruk eller vektlegging er det ikke nødvendig å låse seg på oversettelsen «sjel», selv om en form for sjele- eller ånde-iboende/nærvær hører til. Dào 道 er også litt plastisk. Andre oversettelser kunne være sjelenes vei, åndeallé, åndesti, hellig vei (Spirit Way - er vanlig engelsk oversettelse, ellers Sacred Way, Divine Road.)[1]
Beskrivelse
I Kina befinner der seg foran mange keiserlige mausoleer og herrskapelige graver en større gravvei, den såkalte sjelevei. Langs begge sider står det parvis oppstilt menneske- og dyreskulpturer av stein, som symboliserer det som under deres levetider var keiserens eller den mektiges æresgarde (yiwei forenklet kinesisk: 仪卫, tradisjonell kinesisk: 儀衛, pinyin: yíwèi). I tillegg står det ofte slik oppstilt både pilarer og steler.
Steinmenneskene før gravene kalles også wengzhong (翁仲, wēngzhòng). Dette har den følgende bakgrunn:
- På Qin-dynastiets tid skal det ha levd en kjempe av herkuleisk gestalt ved navn Ruan Wengzhong (阮翁仲) Han målte zhang (3 1/3 meter) pluss tre chi (1/3 meter) av høyde og skal ha vært et helt usedvanlig menneske. Han var i garnisonen i Lintao (临洮) (i Gansu) og hadde gjort seg store fortjenester i kampene mot xiongnuene (hunnerne). Etter hans døde sørget den første keiser, Qin Shihuang, over ham. Han befalte at det ble oppstilt en bronsestatue av ham utenfor Sima-porten til Xianyang-palasset (Xianyang gong). Det fortelles at da xiongnuene kom til Xianyang (Qin-rikets hovedstad idet nåværende Shaanxi) og skuet statuen, tok den for å være den levende Ruan Wengzhong, og tok bena fatt. Siden den gang kalte man bronse- og steinfigurer foran keiserlige palasser eller mausoleer Wengzhong.
Dyrefigurene kalles shixiangsheng (石像生, shíxiàngshēng). De kan historisk tilbakeføres til Huo Qubings grav fra det vestlige Han-dynastis tid.
- Huo var en ung berømt militærstrateg i det tidlige Han-tid. Allerede som attenåring ledsaget han Han-keiser Wu (Han Wu di); han var en meget dyktig rytter og bueskytter. Som tyveåring anførte han to ganger sine styrker inn i Hexi-korridoren (Gansu-korridoren) til seier mot xiongnuene, og høstet stor ære for det. Han døde i den unge alder av 24 år. Han Wudi bygget til sin berømte generals ære et eget mausoleum øst for sitt eget mausoleum (Maoling). Dette ble utformet for å ligne på Qilian-fjellene (Qilian Shan), for å minne om hans bedrifter i Hexi-korridoren rett ved. Steinhuggere tok som forbilder dyr fra disse fjellene til bruk for den sjelevei de anla. Blant disse dyrene er også «den på en hunner tråkkende hest»[2]. Denne er den mest kjente av figurene, og sammenfatter på sitt vis de store fortjenester Huo Qubing vant seg i løpet av sitt korte liv.
Denne rekke av eldgamle gravminne-steinfigurer skulle danne modell for kinesiske herrskapelige graver.For senere lot keiserne gjerne oppsette slike dekorasjoner foran de gravanlegg de lot forberede for seg selv; de er da nesten alltid arrangert langs adkomstveien som en form for æresgarde [仪仗队 / 儀仗隊 yízhàngduì).
Vanlige fabelvesener og dyr langs veien ble
- Tianlu, nixie (tiānlù 天禄, bìxié 辟邪)
- Qilin 麒麟
- Xiezhi eller «enhjørningsløve» 獬豸 xièzhì
- Tiger 石虎
- Hest 石马
- Løve 石狮
- Kamel 骆驼
- Elefant 石象
Eksempler på sjeleveier
Sjeleveier er å se ved en rekke keiserlige mausoleer:
- Qianlingmausoleet nær Xi'an
- Ming Xiaoling i Nanjing
- De tretten Ming-graver nær Beijing, med en felles sjelevei for alle mausoleene der
- Zhaomausoleet for de tidlige Qing-keisere nær Shenyang
- De østlige Qing-gravene nær Beijing.
Ved noen andre storfolks mausoleer:
- Gravlegget for sultanen av Brunei Abdul Majid Hassan i Nanjing
- En rekke sjeleveier (især hertugene av Yanshengs graver) på Konfucius' gravlund i Qufu i Shandong
Referanser
- ^ Artikkelen bygger i noen deler på fremstillingen av Shendao i den kiesiske online-encyklopediBaidu Baike (se lenkene), lest av forfattere av tysk wikipedia 27. september 2009.
- ^ 马踏匈奴 Mǎ tà Xiōngnú
Eksterne lenker
- (en) Shendao – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Buildings in Imperial Mausoleums
- The Sacred Way and Stone Statues
- The Sacred Way and Stone Statues Arkivert 17. oktober 2018 hos Wayback Machine.
- The Sacred Way and Stone Statues
- Stone Sculpture on Spirit Paths from the Wei to Qing
- To Dig or Not to Dig: Qianling Mausoleum in the Spotlight Again
Kinesiske lenker
- Shendao (Baidu Baike)
- Chaolingmu shendao shike[død lenke]
- Beijie huabiao shixiang sheng[død lenke]
- Wengzhong
- Shishou
- Shendao (Mudao)[død lenke] – Huo Guang (Hanshu), Zhongshan Jian wang (Hou Hanshu)