Skule Storheill

Skule Storheill
Født	17. aug. 1907; Brønnøysund
Død	25. nov. 1992 (85 år); Drøbak
Beskjeftigelse	Militært personell
Embete	Sjef for Marinen (1951–1954) ;
Søsken	Inge Storheill
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	7 oppføringer Offiser av Legion of Merit; Krigsmedaljen; Kommandør av Dannebrogordenen; Legionær av Legion of Merit; Deltagermedaljen; St. Olavsmedaljen med ekegren; Krigskorset
Militær grad	Løytnant, viseadmiral
Tjenestegjort ombord på	«St Albans», KNM «Stord»

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Skule Valentin Storheill (født 17. august 1907 i Brønnøysund, død 25. november 1992) var norsk sjømilitær offiser og viseadmiral. Han utmerket seg under andre verdenskrig og ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.

I juni 1940 var han som løytnant norsk sambandsoffiser om bord på HMS «Devonshire» da skipet evakuerte Kong Haakon VII og kronprins Olav fra Tromsø til Storbritannia. Som kapteinløytnant var han skipssjef på den meritterte jageren i S-klassen KNM «Stord». Han ble etter andre verdenskrig øverstkommanderende for Nord-Norge med tittel viseadmiral, først stasjonert i Harstad og fra 1963 i Bodø. Etter at han gikk av som admiral var han en mye benyttet foredragsholder. Han uttalte seg da ofte kritisk om nedbyggingen av det norske forsvaret.

Utmerkelser

Storheill ble i 1942 tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset for sin ledelse av jageren «St Albans», som 3. august 1941 senket en tysk ubåt i Atlanterhavet.^[3]

Han ble i 1953 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Storheill ble også hedret med St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han ble tre ganger tildelt den britiske utmerkelsen Distinguished Service Cross, ble utnevnt til storkors av Oranje-husordenen, kommandør av Dannebrogordenen og av den franske Æreslegionen. Han ble utnevnt til offiser av USAs Legion of Merit. Storheill ble også tildelt den franske medaljen Croix de Guerre og ble tildelt en sovjetisk krigsmedalje.

Merknader

Type nummerering

^ Utenlandske dekorasjoner hadde en annen rangering enn i dag.

Annet

Storheill har gaten Adm. Storheills gate og Skules Vei i Brønnøysund oppkalt etter seg. Storheill var bror til Inge Storheill.^[4]

Referanser

^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Skule_Storheill^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Skule Valentin Storheill, Norsk biografisk leksikon ID Skule_Storheill, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 52.
^ Eneste norske i kamp mot Japan. Marinemuseet i Horten.

[4] Utenlandske dekorasjoner hadde en annen rangering enn i dag.

[hash-7eab134cfe934d608cdbdd725b8fa4539ad31b7c-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Skule_Storheill^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-68ea79b83f604d447da5636addaee29c720c34b8-2] Norsk biografisk leksikon, oppført som Skule Valentin Storheill, Norsk biografisk leksikon ID Skule_Storheill, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 52.

[japan-5] Eneste norske i kamp mot Japan. Marinemuseet i Horten.

[1]

[2]

[3]

[A]

[4]