Tarmgass

Tyske bønder håner pavens utsending ved å fise, tegning av Lucas Cranach den eldre, år 1545.

Tarmgass (flatus) er hovedsakelig sammensatt av gassene N₂ (nitrogengass), CO₂ (karbondioksid), NH₃ (ammoniakk) og H₂ (hydrogengass); og 30–40 % av friske personer skiller også ut metangass (CH₄). Når gassen slippes ut av endetarmen refereres det vanligvis til som en fis, promp eller fjert. Det medisinske og teknisk korrekte begrepet er flatulens.

Sammensetning

Nitrogengass stammer fra nedsvelget luft, de andre produseres av anaerobe bakterier (bakterier som bare vokser i et oksygenfritt miljø) i tykktarmen. Alle disse gassene er luktfrie og gir kun problemer i den grad det er ubehagelig eller vekker oppmerksomhet å passere store mengder gass per anuum. I tillegg finnes det meget små mengder av forskjellige gasser som gir ubehagelig lukt, disse er vanligvis svovelforbindelser, som hydrogensulfid og metylsulfidgasser (eksempelvis allyl-metylsulfid som dannes av allicin), og indol. I tillegg finnes skatol, men denne gassen lukter ikke ille. Rent indol som blir tynnet ut, lukter faktisk så godt at det kan brukes som parfyme. Dessverre er «blomsterduften» fra indol ikke særlig framtredende ved flatulens.

Tarmgass hos mennesker

En viss gassproduksjon er normalt, og friske mennesker har flatulens (gassavgang gjennom endetarmsåpningen) gjennomsnittlig 15 ganger i døgnet, med et samlet volum på mellom 400 og 1800 ml. Mengden flatus varierer imidlertid enormt og avhenger helt av hvor mye metabolsk substrat i form av uabsorberte karbohydrater som når fram til bakteriene i tykktarmen, og av mengden luft som svelges. Ved moderate psykiske belastninger er det vanlig å svelge mye luft, aerofagi. Et kosthold som inneholder mye ikke-spaltbare (og dermed ikke-absorberbare) oligosakkarider (cellulose), som for eksempel bønner, kan gi en gassutskillelse på flere liter i døgnet.

Tarmgass hos dyr

Kuer står for så mye tarmgass at det blir ansett som et miljøproblem.

Dyr står for den langt største andelen tarmgass i verden, spesielt storfe og sau. Blant disse er produksjonen så stor at den skaper et miljømessig problem, som i hovedsak skyldes at flatulens inneholder metangass (CH₄), som er en langt mer effektiv drivhusgass enn CO₂. Å finne fram til en måte å redusere flatulens hos husdyr har derfor fått stor oppmerksomhet blant forskere.

Australske forskere har utviklet en vaksine mot enkelte av tarmbakteriene som skaper tarmgassen. Vaksinen har vært under utvikling i ti år, og forsøk på en million sauer og storfe var planlagt å starte innen 2005. Håpet er at vaksinen vil redusere metanutslippene fra dyr med 20 prosent, noe som får stor betydning for Australia og New Zealand, der henholdsvis 14 % og 50 % av utslippene av drivhusgass stammer fra husdyr.

Se også

• Fordøyelsessystemet
• Fordøyelse

Eksterne lenker

• (en) Flatulence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Facts on Farts