Hopp til innhold

Zhong Kui

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Zhong Kui i keiserens drøm

Zhong Kui (kinesisk: 鍾馗, pinyin: Zhōng Kuí, Wade-Giles: Chung Kwei, japansk: Shōki) er en skikkelse fra kinesisk mytologi. Han anses tradisjonelt som eksorsist av spøkelser og onde ånder, og skal være i stand til å føre i felten 80.000 demoner.

Hans bilde finnes ofte på inngangsporten til kinesiske boliger som en verneånd (eller «dørgud»), og også som vokter i butikker der det handles med verdifullt gods.

I kinesisk folklore møter vi Zhong Kui på reise med Du Ping (杜平), en venn fra hans hjemby; de skulle prøve seg på den keiserlige embetsmannseksamen i hovedstaden. Selv om Zhong fikk det beste resultat, ble han fratatt tittelen «zhuangyuan» av keiseren på grunn av sitt vansirede utseende. I sinne begikk så Zhong Kui selvmord på palassets trapper ved å kaste seg mot palassporten til hodet hans brast. Du Ping begravde ham. Så ble Zhong konge over spøkelsene i dødsriket, og vendte tilbake til hjembyen til den kinesiske nyttårsaften. For å gjengjelde Du Pings godhet mot ham, gav Zhong Kui ham sdin ungre søster i ekte.

Zhong Kuis popularitet i folkloren kan spores tilbake til Keiser Xuanzong av Tang-dynastiets tid (712 til 756). Ifølge kilder fra Songdynastiet ble keiser Xuanzong rn gang alvorlig syk. I drømme så han to spøkelser. Den mindre av dem stjal en portemonnét fra den keiserlige konkubine Yang Guifei og en fløyte som tilhørte keiseren selv. Den større av spøkelsene, som bar embedsmanns hatt, presenterte seg så som Zhong Kui. Han sa at han hadde sverget på å fri riket fra all ondskap. Da keiseren våknet, var han ved god helse igjen. Så gav han hoffmaleren Wu Daozi om å lage et bilde av Zhong Kui som han kunne vise til sine embedsmenn. Dette portrettet fikk stor innflytelse på senere avbildninger av Zhong.

Gong Kai: Zhong Kui på reise (ca. 1304), Freer Gallery of Art i Washington, D.C.

Eksterne lenker

Autoritetsdata