Inge Ås
Inge Ås | |||
---|---|---|---|
Født | 1953[1] | ||
Beskjeftigelse | Homøopat, healer, forfatter, performancekunstner | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Holistisk forbund Kvinneaktivistene[2] |
Inge Ås (født 1953) er en norsk performancekunstner, homeopat, healer,[3] og forfatter, som har hatt en sentral rolle i alternativbevegelsen i Norge siden 1980-årene. Hun var første leder i Holistisk forbund,[4] med røtter i Alternativt nettverk, fra etableringen i 2002 og frem til 2005. I 2001 var hun med på livssynsprogrammet «Brobyggerne» på NRK som representant for alternativbevegelsen.[5] Hun har i en årrekke drevet «Iliana Akademi» som arrangerer kurs selvutvikling.[6][7] I 2009 utga hun Den store chakraboka[8]
I 1999 fikk hun støtte fra Norsk kulturråd til multimediaprosjektet CRYSTALWATERS. Det resulterte i produksjon av en CD-ROM med lydkunst, videoer, foto og lysbilder som ble lansert gjennom performancekonserter i Oslo, Bergen, Tromsø og Umeå.[9] Som billedkunstner er hun innkjøp av Hotell Globetrotter, Oslo kommunes kunstsamlinger og Nasjonalbiblioteket.[10]
Hun utga boken Vi spiste, sov og drakk feminisme som handlet om lesbiske radikalfeminister i Oslo i 1970-årene sammen med Tonje Gjevjon.[11] I 2020-årene har hun engasjert seg i transdebatten, og hun er i denne sammenhengen aktiv i organisasjonen Kvinneaktivistene.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Virtual International Authority File, oppført som Ås, Inge 1953-, besøkt 8. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.regjeringen.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «– Ønsker ikke å bryte loven». VG. Besøkt 16. oktober 2022. «Healer Inge Ås mener kvakksalverloven er moden for revisjon»
- ^ «Holistisk leder fra Lilleaker». Ullern Avis Akersposten. Besøkt 16. oktober 2022.
- ^ Inge Ås (portrettintervju), Ullern Avis Akersposten, 11.5.2001
- ^ Hartviksen Ravn, Anita (20. august 2010). «Søndag på senteret». RanaBlad. s. 22. «Inga Ås bor i Oslo, har kursgård på Buøya i Alstahaug, og har kurset folk siden 1982 i selvutvikling gjennom sitt eget Iliana akademi.»
- ^ «Nytt liv for fraflyttet øy». Helgelands Blad. 27. august 2001. s. 1.
- ^ Inge Ås (2009). Den store CHAKRABOKA. Aura, filosofi og indre politikk. Self forlag. ISBN 978-82-998187-0-4.
- ^ «Kunstnerisk løpebane». Besøkt 11. desember 2022.
- ^ «CV Billedkunstner». Besøkt 11. desember 2022.
- ^ Inge Ås og Tonje Gjevjon (2020). Vi spiste, sov og drakk feminisme. Sfinxa lesbisk trykk. ISBN 9788269199802.
- ^ «Høringssvar fra Kvinneaktivistene i Norge». Arkivert fra originalen 13. mai 2022. Besøkt 16. oktober 2022.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Elnæs, Caroline Ugelstad & Hatterud, Bjørn: Skeive ikoner, Pitch forlag, 2022, ISBN 9788284340814
- Gaukstad, Kristin Margrethe, Hansen, Lars Emil, Røsler-Nilsen, Miriam & Skuseth, Vegard: Skeiv oslohistorie, Oslo museum, 2022, ISBN 9788269005318