Lockheed L-12 Electra Junior
L-12 Electra Junior | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Utility aircraft | ||
Produsent | Lockheed | ||
Første flyvning | 27. juni 1936 | ||
Utviklet fra | Lockheed L-10 Electra | ||
Videreutviklet til | Lockheed L-14 Super Electra |
Lockheed -12 Electra Junior var et to-motors, lav-vinget fly for seks passasjerer fra midten av 30-årene.
Flyet ble utviklet som en forminsket utgave av Lockheeds Lockheed 10 Electra. Prototypen fløy første gang 27. juni 1936. Flyet var beregnet på mindre flyselskaper og som forretningsfly
Tilsammen ble det bygget 130 Electra Juniors. og Lockheed ledet på salgsstatistikken i forhold til den konkurrerende Beech 18. Lockheed fikk solgt dobbelt så mange fly som Beech. Etter Pearl Harbor, da USA kom med i den andre verdenskrig, måtte Lockheed konsentrere seg om å bygge mer avanserte fly for det amerikanske flyvåpen, hadde Lockheed over to dusin bestillinger som de ikke kunne imøtekomme. Disse ble overlatt til Beechcraft, som etterhvert bygget mange tusen av sin Model 18.
Varianter
[rediger | rediger kilde]- 12A med to 450 hk (336 kW) Pratt & Whitney R-985 Wasp Junior SB stjernemotor.
- 12B med to 440 hk (330 kW) Wright R-975 Whirlwind stjernemotorer
- 212 militært øvingsfly / lett angrepsfly med skytetårn.
Brukere
[rediger | rediger kilde]- Sivile
- Militære
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]Dimensjoner
[rediger | rediger kilde]- Besetning. to = pilot og co-pilot
- Passasjerer = seks
- Lengde = 11,07 m
- Vingespenn = 15,09 m
- Høyde = 2,97 m
- Vingeflate = 32.7 m²
- Vekt uten last = 2 615 kg
- Vekt med last = 3 924 kg
- Max Take-off vekt
Ytelser
[rediger | rediger kilde]- Motorer 2 x Pratt & Whitney R-985, hver på 450 Hk
- Toppfart = 362 km/t
- Rekkevidde = 1 287 km
- Flyhøyde = 6 980 m
- Stigningsevne = 427 m/min