Hopp til innhold

Argos Panoptes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Argus»)
Argos Panoptes var i greske sagn en kjempe med argusøyne som aldri var lukket samtidig. Motivet viser Hermes som hogger ned Argos, framstilt med øyne over hele kroppen, på ordre av gudekongen Zevs til høyre. Kua bak er Io, Zevs elskerinne som Argos skulle overvåke.
Hermes overrekker Argos' avhogde hode til Hera som plasserer øynene i påfuglens hale.[1]

Argos Panoptes (gresk: Ἄργος Πανόπτης), «Argos den altseende»; latin: Argus) var i gresk mytologi et stort monster med hundre årvåkne øyne, argusøyne, over hele kroppen.

Argos var satt av Hera til å passe på en av Zevs' elskerinner, kongsdatteren og nymfen Io,[1] og Zevs ba Hermes om hjelp. Argos' øyne byttet på å sove, så noen var alltid åpne. Dette løste Hermes ved å spille på sølvfløyten sin og lure Argos' øyne i søvn. Noen versjoner forteller også at han snakket øynene i søvn med kjedelig prat. Deretter kappet han hodet av beistet. Øynene ble tatt ut og satt på fjærene til påfuglen, av Hera.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Evensberget, Snorre (1923-2010) (2000). Litterært leksikon: personer og verk i verdenslitteraturen. Oslo: Stenersen. s. 19. ISBN 8272012618. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]