Biodynamisk landbruk

Biologisk-dynamisk landbruk er en form for økologisk landbruk som bygger på forestillingen om at gårdsbruket utgjør en helhetlig og individuell organisme,^[1] og legger vekt på å balansere holistisk utvikling og forholdet mellom jorden, plantene og dyrene som et bærekraftig system uten innblanding utenfra^[2] så langt dette er mulig å forene med menneskers innhøsting.^[3] Denne formen for landbruk bygger på filosofen Rudolf Steiners tanker om hvordan menneske, nature og kosmos henger sammen, og trosforestillinger i antroposofi.^[4]

Biologisk-dynamisk landbruk anses av sine tilhengere som den første formen for økologisk landbruk^[5] og en av de første bærekraftige.^[6] Biodynamisk landbruk har derfor mye til felles med andre former for økologisk landbruk, slik som vekten på bruk av kompostering og møkk, og motviljet mot å bruke industrielt fremstilt gjødsel og sprøytemidler jorden og plantene. Biodynamisk landbruk avviker fra andre typer økologisk landbruk er at man bruker en astronomisk kalender for å avgjøre når planting, innhøsting og så videre skal skje, og at man benytter homeopatiske preparater i blant annet kompostering^[7]

Per 2008 var det 35 gårdsbruk i Norge som var drevet i henhold til biodynamiske prinsipper, dette av de om lag 50 000 gårdsbruk i Norge.^{[trenger referanse]}

Idébakgrunn

Grunnlaget for det biologisk-dynamiske landbruket ble lagt i åtte foredrag som Rudolf Steiner holdt i Koberwitz ved Breslau fra 7. til 16. juni 1924. Foredragene er basert på såkalt åndsvitenskapelige forskning av prosesser i jord, plantevekst og dyrehold, og Steiner ga en rekke praktiske anvisninger på hvordan bønder kan styrke livsprosessene i alle ledd for å produsere matvarer av ernæringsmessig høy kvalitet. Driftsmetoden er beskrevet i Landbrukskurset og utviklet gjennom praktisk utprøving gjennom 80 år.

Det biologisk-dynamiske landbruket er en internasjonal bevegelse som i dag drives i mer enn 50 land. Det internasjonale arbeidet inspireres og koordineres fra det antroposofiske sentret Goetheanum i Dornach, Sveits. Her drøftes spørsmål om faglige, sosiale, miljømessige og kulturelle utfordringer knyttet til en videre utvikling, og Norge deltar aktivt i dette arbeidet med faste utsendinger.

Biodynamisk vs økologisk

Særegnet for det biologisk-dynamisk jordbruket er at det ifølge tilhengerne tar hensyn til planetenes posisjoner i forbindelse med såing og høsting. Årlig utgis en egen såkalender. Det benyttes dessuten homeopatiske preparater som tilsettes komposten. Det biologisk-dynamiske landbruket stiller flere tilleggskrav enn til det økologiske. Det er ikke tillatt med konvensjonell drift på en biologisk-dynamisk gård, og gården betraktes som en egen «organisme» med sitt eget ressurskretsløp og en selvbærende oppbygging. Det sunneste er at gården er mest mulig selvforsørgende og uavhengig av tilførte ressurser utenfra.

Såkalenderen

Såkalenderen er utviklet av Maria Thun med grunnlag landbrukskurset til Rudolf Steiner. Som interessert gårdbruker fra Tyskland arbeidet Maria Thun med disse spørsmålene i praksis i over 50 år. Utgangspunktet er solens kraft og de rytmiske prosesser, der jorden er en del av et planetsystem med døgnrytmer, månerytmer og årstider. Alt dette har innvirkning på hvordan vekster gror. Ifølge Maria Thun hadde både månens faser og dens rytme over himmelhvelvingen innvirkning. Kalenderen oppfattes av biologisk-dynamisk som et nødvendig hjelpemiddel.

Biologisk-dynamiske sprøyte- og kompostpreparater

Rudolf Steiner advarte mot «kjemiske» produksjonshjelpemidler som ble introdusert i landbruket på begynnelsen av 1900-tallet. Han mente at dette innebar at landbruket på mange måter ble trukket ut av naturens sammenheng. I stedet skulle det utvikles biologisk-dynamiske sprøyte- og kompostpreparater, som er fremstilt med utgangspunkt i mineraler (silisium), gjødsel (kugjødsel), kjente helseplanter (ryllik, kamille, brennesle, eikebark, løvetann, legevendelrot) og organer fra husdyr (horn, blære, tarm). Disse benyttes i homeopatiske doseringer til å sprøyte jord/planter, og som tilsats i gjødsel/kompost for å understøtte omsetning og kvalitet. De biologisk-dynamiske preparatene selges til bønder og hagebrukere gjennom Biologisk-dynamisk Forening.

Biodynamiske gårder i Norge

Den første økologiske gården i Norge var Nordre Sletner gård ved Mysen i Østfold, som la om til biologisk-dynamisk i 1931. I over 30 år var disse pionérene innen det alternative landbruket i Norge. Etter hvert kom flere gårder til, og i 1970 var det ti biologisk-dynamisk gårder i Norge, og i 2006 35 gårder.^{[trenger referanse]} Andre kjente biologisk-dynamiske gårder er Fokhol Gård og Alm Østre i Stange kommune og Nordgard Aukrust i Lom. Også i Camphillandsbyene drivers det biologisk-dynamisk landbruk.

Matvareproduksjon

Som en avlegger av det biodynamiske landbruket ble import- og grossistselskapet Helios dannet i 1969 som Norges første omsetningskanal for økologiske produkter. I 2008 gikk Helios konkurs etter 39 år drift, men har gjenopptatt driften med nye eiere. Det meste av salget av økologiske matvarer omsettes i dag overtatt i de store matvarekjedene særlig Coop. På Rotvoll ligger det Det Økologiske Hus som omfatter matforedlingsverkstedet Corona, Rotvoll Bakeri og Rotvoll Landhandel. Virksomheten omfatter verksteder for mennesker som trenger tilrettelagt arbeid, og den videreforedler økologiske/biodynamiske råvarer. Biodynamisk vinproduksjonen er også en næring i sterk vekst.

Kontroll og godkjenning

Debio er et frittstående kontrollorgan for økologisk og biologisk-dynamisk produksjon i Norge, en oppgave som de har fått delegert fra Mattilsynet (Mattilsynet om økologi). Ingen norske varer kan selges som «økologisk» i Norge med mindre de er godkjent av Debio.

Biologisk-dynamisk produksjon har i tillegg et eget godkjenningsmerke, det internasjonale Demetermerket. Dette brukes i Norge som et tilleggsmerke til Ø-merket. Demeter er et internasjonalt nettverk av organisasjoner som godkjenner biodynamisk produserte varer, og er registrert i Norge siden 1951. I Norge er det Debio som forvalter Demetermerket. For å få Demeter-godkjenning må hele gårdsenheten drives biologisk-dynamisk. Demeterforvaltningen velges av årsmøte i Biologisk-dynamisk Forening. Forvaltningen samarbeider med Demeter International om revidering og utvikling av et internasjonalt regelverk for biologisk-dynamisk jordbruk.

DOK-forsøkene

I 1978 startet et langsiktig forsøk ved FiBL-instituttet i Sveits for å belyse hvordan ulike jordbruksmetoder oppfyller kravene til begrepet «bærekraftig jordbruk». Arbeidet er lagt opp som en sammenligning mellom tre forskjellige driftsformer: Biologisk-Dynamisk (D), Organisk-biologisk (O) (økologisk) og Konvensjonelt (K) jordbruk, derav navnet DOK-forsøkene. Etter 22 års registreringer (fra 1986) er det slått fast at biologisk-dynamisk landbruk er den eneste formen for matproduksjon som binder mer karbon i jorda enn den slipper ut i luftrommet. Resultatene bekreftes av tyske og svenske undersøkelser.^{[trenger referanse]} DOK-forsøkene viser at mark, mikroorganismer, bakterier og andre jordlevende dyr gjennom hele perioden utgjorde en vesentlig høyere andel av matjorda ved biologisk-dynamisk og økologisk dyrking, enn ved konvensjonell dyrking. Mellom 35 og 50 prosent høyere for de biologisk-dynamiske, og mellom 15 og 30 prosent høyere for de økologiske parsellene. Merk at siden biodynamisk og økologisk landbruk krever større arealer enn konvensjonelt landbruk for å produsere samme mengde mat, er det ikke gitt at noen av metodene er bedre enn de andre med tanke på miljø, klima eller helse.

Utdanning

I Norge er det to utdanningssteder som tar opp den Biologisk-dynamiske driftsmåten i sin undervisning. Balderskolenes naturforvaltningslinje på gamle Foldsæ Landbruksskole i Fyresdal i Telemark. Skolen er godkjent både for norske og utenlandske elever og har både en naturbruks- og en agronomlinje.

Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland som er Norges eneste økologiske landbruksskole. Utdanningen omfatter VG 2 og VG3. APØG-ordningen (forkortelse for Arbeid på økologisk gård) er et samarbeidsprosjekt mellom Biologisk-dynamisk Forening og Oikos – Økologisk Landslag, som gir et tilbud til unge som ønsker å delta i arbeidet og livet på en økologisk eller biologisk-dynamisk gård.

Biologisk-dynamisk Forening

Biologisk-dynamisk Forening ble stiftet i 1950 av en gruppe bønder og forbrukere som ønsket å arbeide for utvikling av et biologisk-dynamisk jordbruk i Norge. Gjennom et frivillig arbeid har foreningen arrangert kurs og seminar, utviklet tidsskriftet Herba, vært medstiftere av omsetningsbedriften Helios, deltatt i utviklingen av et Nordisk forsknings- og utviklingsmiljø, støttet opp om bokutgivelser og deltatt aktivt i utviklingen av det økologiske jordbruket, blant annet ved etableringen av Debio, Norsøk og Oikos – økologisk landslag. Foreningen har en veiledningstjeneste som kan bistå med råd og oppfølging i en start- og omleggingsfase, og den formidler litteratur om framstilling, bruk og virkning av de biologisk-dynamiske preparatene.

Nordisk Forskningsring ble etablert i 1949 av aktive bønder og forskere i Norden, og har vært til viktig inspirasjon både for den teoretiske og praktiske utvikling av det biologisk-dynamiske og det økologiske jordbruket i Norden. Aktivitetene har spent fra større naturvitenskapelige forsøk til utprøving av ulike driftsmetoder på felt- og gårdsnivå.

Kjente gårder og spisesteder

Prins Charles benytter biologisk-dynamiske metoder på sin gård Duchy Home Farm. Gourmetrestauranten Geranium i Kongens Have i København benytter kun økologisk eller biodynamiske råvarer. Den to stjernes restauranten Manresa Restaurant i San Jose, California, benytter kun biodynamisk dyrkede råvarer, stedet regnes for USAs beste fra gård til bord-restaurant.^{[trenger referanse]} SEKEM gård i ørkenen i Egypt. Her dyrkes biologisk-dynamisk bomull som blant annet selges som håndklær i Norge gjennom Sekem Scandinavia, samt te og snacks hos Friends Fair Trade.

Litteratur

Landbrukskurset, Rudolf Steiner ISBN/ISSN 9788290059489, Antropos forlag og bokhandel
Berit Swensen m fl ET LEVENDE MANGFOLD – om biodynamisk jord- og hagebruk Andrimne Forlag, 2009
Artur Granstedt Ansvaret for jordens fremtid er vårt Antroposofi i Norge, 1-2009

Referanser

^ Diver (1999), «Community Supported Agriculture» Arkivert 26. mai 2011 hos Wayback Machine.
^ Andrew Christopher Lorand. Biodynamic Agriculture—A Paradigmatic Analysis. Pennsylvania State University, Department of Agricultural and Extension Education. 1996 PhD Dissertation.
^ Kirchmann, H.; Thorvaldsson, G.; Bergstrom, L.; Gerzabek, M.; Andren, O.; Eriksson, L.O.; Winninge, M. (2008). «Fundamentals of organic agriculture» (PDF). Organic Crop Production--Ambitions and Limitations. Besøkt 1. juli 2009. ^{[død lenke]}
^ Paull, John (2011) «Attending the First Organic Agriculture Course: Rudolf Steiner’s Agriculture Course at Koberwitz, 1924», European Journal of Social Sciences, 21(1):64-70.
^ Se for eksempel Diver (1999, Abstract). Richard Harwood, tidligere C.S. Mott professor i bærekraftig landbruk ved Michigan State University, kaller det biodynamiske landbruket «the first organized and well-defined movement of growers and philosophies [in sustainable agriculture]» (Harwood 1990; p.6).
^ Saving the World with Biodynamic Farming, ISIS report 16/01/08. Accessed December 18, 2009.
^ The Biodynamic Agricultural Association (n.d.)"An astronomical calendar is used to determine auspicious, planting, cultivating and harvesting times" (as opposed to an astrological calendar).

Eksterne lenker

[1] Diver (1999), «Community Supported Agriculture» Arkivert 26. mai 2011 hos Wayback Machine.

[2] Andrew Christopher Lorand. Biodynamic Agriculture—A Paradigmatic Analysis. Pennsylvania State University, Department of Agricultural and Extension Education. 1996 PhD Dissertation.

[Kirchmann2008-3] Kirchmann, H.; Thorvaldsson, G.; Bergstrom, L.; Gerzabek, M.; Andren, O.; Eriksson, L.O.; Winninge, M. (2008). «Fundamentals of organic agriculture» (PDF). Organic Crop Production--Ambitions and Limitations. Besøkt 1. juli 2009. ^{[død lenke]}

[4] Paull, John (2011) «Attending the First Organic Agriculture Course: Rudolf Steiner’s Agriculture Course at Koberwitz, 1924», European Journal of Social Sciences, 21(1):64-70.

[5] Se for eksempel Diver (1999, Abstract). Richard Harwood, tidligere C.S. Mott professor i bærekraftig landbruk ved Michigan State University, kaller det biodynamiske landbruket «the first organized and well-defined movement of growers and philosophies [in sustainable agriculture]» (Harwood 1990; p.6).

[6] Saving the World with Biodynamic Farming, ISIS report 16/01/08. Accessed December 18, 2009.

[7] The Biodynamic Agricultural Association (n.d.)"An astronomical calendar is used to determine auspicious, planting, cultivating and harvesting times" (as opposed to an astrological calendar).

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]