Bokstav
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
En bokstav er et element i et alfabetisk system for skriving, slik som det greske alfabetet og dets etterkommere. Hver bokstav i det skrevne språket er vanligvis assosiert med et fonem (lyd) i den muntlige formen av språket. Skrevne tegn i tidligere skrifter er ofte best betegnet som stavelsesskrift (som angir en stavelse) eller logogram (som angir et ord eller en frase).
Oversikt og bruk
[rediger | rediger kilde]Som symboler som angir segmentell tale er bokstaver assosiert med fonetikk. I et helt fonemt alfabet angis et enkelt fonem av en enkelt bokstav, men igjennom historien, og i praksis, angir bokstaver ofte mer en ett fonem. Et par bokstaver som sammen angir et enkelt fonem er kalt en digraf. Eksempler på digrafer i norsk kan være «kj», «hj» eller «hv», og i engelsk finnes digrafer som «ch», «sh» og «th». Et fonem kan også være representert ved tre bokstaver, og kalles da et trigraf. Eksempler på en slik kombinasjon kan være «sch» i tysk.
En bokstav kan også assosieres med mer en ett fonem når fonemet kommer an på de omkransende bokstavene eller ordets etymologi. Som eksempler på posisjonelle effekter, er den spanske bokstaven c uttalt [k] før a, o eller u (for eksempel cantar, corto, 'cuidado), men er uttalt [s] før e eller i(for eksempelcentimo, ciudad).
Bokstaver har også spesifikke navn assosiert til dem. Disse navnene er forskjellig fra språk til språk, dialekter og hisorie. Z, på norsk uttalt zett, er i de fleste engelsktalende land, som i britisk engelsk, uttalt zed, men i amerikansk engelsk uttalt zee.
Bokstaver, som elementer i alfabeter, har obligatoriske rekkefølger. Dette er generelt kjent som «alfabetisk rekkefølge». I spansk for eksempel er bokstaven ñ (uttalt [nj]) en selvstendig bokstav som kommer rett etter n i den alfabetiske rekkefølgen.
Bokstaver kan også ha numeriske verdier. Dette gjelder romertall og andre bokstaver i andre skrivesystemer. I norsk brukes arabertall vanligvis istedenfor bokstaver.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Ordet bokstav kommer fra germansk, når det var vanlig å risse runer inn i trestaver av bøketre, dette lagde det tyske ordet «Buchstaben», som ble oversatt til norsk som «bokstaver».
Forskjellige bokstaver
[rediger | rediger kilde]Det arabiske alfabetet: (Alfabetisk fra høyre til venstre) ﺍ, ﺏ, ﺕ, ﺙ, ﺝ, ﺡ, ﺥ, ﺩ, ﺫ, ﺭ, ﺯ, ﺱ, ﺵ, ﺹ, ﺽ, ﻁ, ﻅ, ﻉ, ﻍ, ﻑ, ﻕ, ﻙ, ﻝ, ﻡ, ﻥ, هـ, ﻭ, ﻱ.
Det kyrilliske alfabetet: А, Б, В, Г, Ґ, Д, Е, Є, Ж, З, И, І, Ї, Й, К, Л, М, Н, О, П, Р, С, Т, У, Ф, Х, Ц, Ч, Ш, Щ, Ю, Я, Ъ, Ь, Ђ, Љ, Њ, Ћ, Џ.
Det greske alfabetet: Α, Β, Γ, Δ, Ε, Ζ, Η, Θ, Ι, Κ, Λ, Μ, Ν, Ξ, Ο, Π, Ρ, Σ, Τ, Υ, Φ, Χ, Ψ, Ω.
Det hebraiske alfabetet: (Alfabetisk fra høyre til venstre) א, ב, ג, ד, ה, ו, ז, ח, ט, י, כ, ל, מ, נ, ס, ע, פ, צ, ק, ר, ש, ת.
Det latinske alfabetet: A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z.
Bokstaver i kunst, som symboler og mer
[rediger | rediger kilde]Bokstaver formet som grafiske figurer kan være både dyktig utført håndverk og egenartede kunstneriske uttrykk, blant annet som initialer og monogrammer. Bokstaver inngår som elementer blant annet i mange kunstverk, ornamenter, mønster, logoer og andre kjennetegn som våpenskjold, segl og bumerker.
En eller flere bokstaver kan være symboler for blant annet faktiske og mytiske personer, guddommelige vesener, land, kommune og andre myndigheter, nasjoners samarbeid, sportslige og andre aktiviteter, foreninger og andre sammenslutninger og mer. Blant tallrike eksempler er kongers monogrammer, INRI, alfa og omega, FN, EU, det romerske SPQR og VM.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Øyvin Rannem Bokstavene i historien Forlaget Press 2017 ISBN 978-8232800759
