Svartstork
| Svartstork | |||
|---|---|---|---|
.jpg?lang=no)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ciconia nigra | |||
| Populærnavn | |||
| svartstork | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Storkefugler | ||
| Familie | Storkefamilien | ||
| Slekt | Ciconia | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | våtmark, skog, fjell | ||
| Utbredelse: | |||
 Oransje:Hekkeområde Blå:Overvintringsområde Grønn:Standfugl | |||
Svartstork (vitenskapelig navn Ciconia nigra, Linnaeus, 1758) er en fugl i familien storker.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde].jpg?lang=no)
Den har et langt, rødt nebb, lange, røde bein, er svart med hvitt bryst og hvit buk. Den er ca. 1 m høy med et vingespenn på ca. 1.8 m og veier omkring 3 kg. Ungfuglenes fjærdrakt er som de voksnes, men nebb og bein er grågule. Som alle storker flyr den med utstrakt hals. I motsetning til sin nære slektning storken (hvit stork) er svartstorken en sky og forsiktig fugl.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Elliott (2018).[1] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
- Ciconiiformes, storkefugler
- Ciconiidae, storkefamilien
- Leptoptilos
- L. crumenifer, marabustork
- L. dubius, storadjutant
- L. javanicus, småadjutant
- Mycteria
- M. americana, amerikastork
- M. ibis, gulnebbstork
- M. leucocephala, beltestork
- M. cinerea, malaystork
- Anastomus
- A. oscitans, asiagapenebb
- A. lamelligerus, afrikagapenebb
- Ciconia
- C. nigra, svartstork (monotypisk)
- C. abdimii, blåmaskestork
- C. microscelis, (ikke navngitt, afrikaullhalsstork)
- C. episcopus, ullhalsstork (asiaullhalsstork)
- C. stormi, svartkronestork
- C. maguari, maguaristork
- C. ciconia, stork
- C. boyciana, svartnebbstork
- Jabiru (monotypisk)
- J. mycteria, jabirustork
- Ephippiorhynchus
- E. asiaticus, svarthalsstork
- E. senegalensis, sadelnebbstork
- Leptoptilos
- Ciconiidae, storkefamilien
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Fuglen forekommer i østre deler av Europa og Asia. Noen isolerte populasjoner finnes i sørvestre Spania og i det sørlige Afrika. Flesteparten av svartstorkene i verden er trekkfugler som overvintrer i subtropiske og tropiske områder i Afrika, India og Sørøstasia. Populasjonene i Spania og det sørlige Afrika er standfugler. På tross av disse standfuglpopulasjonene regnes arten som monotypisk og deles ikke opp i underarter.
Norden
[rediger | rediger kilde]Fram til midten av 1800-tallet hekket den sparsomt i sørlige og midtre deler av Sverige da populasjonen minsket drastisk.
Man konstaterte noen enkelte hekkinger på 1940- og 1950-tallet, men siden var den forsvunnet fram til 1992 da man konstaterte to hekkende par, i henholdsvis Skåne og Västergötland. Artens hekkestatus i Sverige idag er usikker.[4] I 2004 ble en svartstork observert og fotografert ved Åsane i Rogaland.[5]
Biotop
[rediger | rediger kilde]Svartstorken hekker i våtmarksområder med forekomster av gammel skog med bar- og løvtrær. Den kan også holde til i fjellområder med tilstrekkelig forekomst av elver og ferskvannssjøer, og ernærer seg primært av fisk, men eter også amfibier og insekter. Svartstorken bygger reir av kvister i høye trær og bruker reiret i flere år etter hverandre.
Status
[rediger | rediger kilde]Artens tilbakegang i Europa skjedde parallelt med effektiviseringen av skog- og jordbruk fra midten av 1800-tallet. Mange steder i Europa der svartstorken tidigere var vanlig, er den idag forsvunnet eller uvanlig som hekkefugl. Men ettersom arten har en svært stor utbredelse og omfatter anslagsvis mellom 32000-44000 individer så kategoriseres den av IUCNs trusselkriterier som livskraftig(LC).[6] I et område fra Estland til Polen antar man at det finnes omkring 3 000 par, og at populasjonen vokser.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Elliott, A. (2018). Storks (Ciconiidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52205 on 28 April 2018).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Världsnaturfonden, Svart Stork
- ^ Cyberbirding[død lenke]
- ^ IUCN, Ciconia nigra
- ^ Världsnaturfonden, Svart Stork
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Svartstork i Encyclopedia of Life
- (en) Svartstork i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Svartstork hos Artsdatabanken
- (sv) Svartstork hos Dyntaxa
- (en) Svartstork hos Fauna Europaea
- (en) Svartstork hos Fossilworks
- (en) Svartstork hos ITIS
- (en) Svartstork hos NCBI
- (en) Kategori:Ciconia nigra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ciconia nigra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ciconia nigra – detaljert informasjon på Wikispecies
