Diego de Landa Calderón
| Diego de Landa Calderón | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Diego de Landa Calderón 12. nov. 1524[1][2][3]  Cifuentes | ||
| Død | 29. apr. 1579[1][2] (54 år) Mérida | ||
| Beskjeftigelse | Conquistador, krønikeskriver, mayanist, katolsk prest, historiker, katolsk biskop (1573–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Det spanske imperiet | ||
Diego de Landa Calderón (født 12. november 1524 i Cifuentes i Spania, død 29. april 1579 i Mérida i Ny-Spania) var biskop av det katolske erkebispedømmet Yucatán i Mexico.
Historikere beskriver ham som grusom og fanatisk leder av en voldelig kampanje mot avgudsdyrkelse. Spesielt brente han nesten alle mayamanuskriptene (kodene) som ville vært svært nyttige for å dechiffrere Mayaskriptet, kunnskap om mayareligionen og -sivilisasjonen og historien til det amerikanske kontinent.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Cifuentes i Alcarria i Guadalajara i Spania. I 1541 ble han fransiskanermunk. Fransiskanerordenen (latin: Ordo Fratrum Minorum) og ble raskt sendt som en av de første fransiskanermunkene på Yucatánhalvøya.
Landa hadde ansvaret for å føre den katolske tro til mayafolkeslaget etter den spanske erobringen av Yucatán. Mayaene gjorde sterk motstand mot spanjolene og først i 1542 erobret spanjolene byen Ti'ho, som de omdøpte til Mérida, på grunn av likheten med de romerske ruinene i byen Mérida i Spania. Noen mayaer anvender også i dag navnet Ti'ho, når de refererer til Mérida. Mérida ble etter hvert den viktigste kolonibyen på halvøya, selv om også Valladolid var et viktig sentrum. Mayaene ble tvunget til å arbeide på de store spanske godsene, og de hadde for eksempel ikke adgang til å besøke byene på halvøya. I 1824 gikk Yucatánhalvøya inn i Mexico.
Diego de Landa er forfatter av boken «Relación de las cosas de Yucatán» der han skriver om mayaenes språk, religion, kultur og deres skrivesystem. Boken er mest kjent for sitt mayaalfabet. Landa forsøkte å oversette mayahieroglyfene til spansk. Gjennomslaget for denne oversettelsen, som nå generelt har blitt akseptert som riktig, kom først mange år senere. Dette manuskriptet ble skrevet rundt 1566 på hans tilbaketur til Spania. Det originale eksemplaret hadde for lenge siden gått tapt. Bokversjonen av originalteksten ble produsert rundt 1660. Boken ble oppdaget i det nittende århundre av franskmannen Charles Etienne Brasseur de Bourbourg i 1862. Brasseur de Bourbourg publiserte boken to år senere i en tospråklig fransk-spansk utgave, boktittelens navn ble til «Relation des choses de Yucatán de Diego de Landa».
Landa ledet et åndelig monopol og jobbet hardt under støttepillaren han hadde innen fransiskanordenen ived konverteringen av mayaurfolket. Hans første oppdrag var å konvertere mayaer mens han tjenestegjorde i San Antonio i Izamal, der han også hadde første residens mens han bodde på Yucatánhalvøya. Han klarte å konvertere noen mayaer til katolsk tro, én etter at Landa fikk høre av katolske mayaer at noen fortsatte å praktisere deres egen religion tok han en avgjørelse. Landa hevdet at han hadde funnet bevis for at mayaene drev med menneskeofring og hadde andre avgudsdyrkende praksiser. Han mente for eksempel at de tilba djevelen, og organiserte derfor en avstraffelse som slutter med en seremoni kalt auto de fe.
Auto de fe er [middelalderspansk (og portugisisk) betyr «handler om tro». Frasen brukes oftest på engelsk i sin alternative portugisiske form Auto eller Uuto-da-Fe, som skulle ende opp med å vise til brenning på bål for kjetteri.
Under en seremoni den 12. juli 1562 ble et omtvistet antall mayakodekser (bøker) brent av Diego de Landa Calderón. Kodeksene var skrevet i mayasivilisasjonens tid. Han innrømmet til 27 andre kilder der han hevdet at 99 ganger så mange og at ca. 5000 mayabilder ble brent.
Handlingene til Landa er omtalt i den såkalte «Black Legend» (spansk: La Leyenda Negra), som er et samlebegrep av forvanskninger og usannheter om spansk historie og kultur. Etter Landas press på den utbredte kulten på hele Yucatán, som er godt dokumentert, ble mayaene konvertert og troen deres ble i første omgang en blanding av katolisisme og maya-religion.
En slik anti-spansk og anti-katolsk legende som har sitt opphav lenge før ankomsten av spanjolene i Mexico, sier at kristendommen ble forkynt i Yucatán av guden Quetzalcoatl. Etter konverteringen til katolisisme levden videre i seremonier fra den opprinnelige religion, skulle enkeltpersoner ha blitt korsfestet og deretter fått hjertet fjernet fra brystet og blodet skulle blitt brukt til å bestenke figurer av mayaguder. Slike seremonier skulle ha blitt praktisert på Yucatán opptil 45 år etter den spanske ankomsten.
Landa ble sendt tilbake til Spania. Han måtte stå i en prøveordning for å ha gjennomført en ulovlig inkvisisjon. Dette resulterte i at en komité av leger fikk i oppdrag å undersøke Landa sine påståtte forbrytelser.
De tre første biskopene av Yucatán var.
- Francisco del Toral, O.F.M. (19. november 1561 – 20. april 1571)
- Diego de Landa, O.F.M. (17. oktober 1572 – 29. april 1579)
- Gregorio de Montalvo Olivera, O.P.(15. desember 1580 – 16. november 1587)
Landa-alfabetet
[rediger | rediger kilde]Senere forskere har gjennomgått materialet til Landa og de er av den oppfatning at «de Landa-alfabetet» var unøyaktig eller fantasifullt utført. Gjennombruddet for tydningen av mayahieroglyfene kom da russiske Yuri Valentinovich Knorozov som var etnograf og geolog gjorde sin generelle avhandling med dokumentene. «Drevnjaja pismennost Tsentralnoy Ameriki» (= det gamle skrivesystemet i Sentral-Amerika). Dette en avhandling fra boken «Relation des choses de Yucatán de Diego de Landa». Et viktig prinsipp fremsatt av Knorozov var at hieroglyfene også hadde en apostrof i tegnet. Etter utgivelsen av dette arbeidet fra Knorozov og hans avhandling, kom det senere alvorlig og til tider avvisende kritikk fra den engelske arkeolog og etnograf. John Eric Sidney Thompson (31. desember 1898 – 9. september 1975) som fremstod som den vitenskapsmann som var sin tids ledende mayanist. Hans syn var rådende og mange har fulgt ham. Thompson gjorde betydelig arbeid i å tyde Maya hieroglyfer særlig de som er relatert til kalenderen og astronomi samt å identifisere nye substantiver. Han utviklet en numerisk katalogiseringssystem for glyffer (T-tall systemet), som med noen utvidelser fortsatt brukes av mayanister i dag. Thompson fikk en ærespris for sitt arbeid av dronning Elizabeth II i 1975.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Coe, Michael D. 1999: Breaking the Maya Code (rev.). New York: W.W. Norton & Co., Inc.
- Bericht aus Yucatan von Diego de Landa, übersetzt von Ulrich Kunzmann, Reclam Verlag Leipzig, 2. Auflage 1993 Auflage 1993
- Offentlige sfæren Catholic Encyclopedia.
- (Diego de Landa) William Gates, translator, (1937) 1978. Yucatan Before and After the Conquest An English translation of Landa's Relación