Hopp til innhold

Europavei 6 (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «E6 (Norge)»)
«E6» har flere betydninger.
Europavei 6 (Norge)
Strekning
Kirkenes–Svinesund
E6 gjennom fylkene
Data
Lengde2576 km
- motorvei267 km
Statusriksvei
FergerBognes–Skarberget 8,0 km[1]
Tilstøtende riksveier



Restriksjoner
Bomstasjoner18
Kolonnekjøring
om vinteren		Hatter
Sennalandet
Kvænangsfjellet
Gratangsfjellet
Saltfjellet
Dovrefjell
Europavei 6 på Commons

Europavei 6 (E6) er en norsk riksvei som går mellom Kirkenes og Svinesund. Veiens lengde er 2 576 km, og den er del av Europavei 6 i Norge og Sverige. Det er Norges lengste vei og går gjennom seks av landets elleve fylker.

På norsk jord følger E 6 traseen Svinesund, Sarpsborg, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Skogn, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, så videre opp over Hamarøya med ferge fra Bognes til Skarberget over Tysfjorden til Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes.

Lengder og trafikkforhold

[rediger | rediger kilde]

E 6 er den lengste veistrekningen i Norge med 2576 km. Av dette er 102,7 km i 85 tunneler, 4,0 % av veiens lengde går i tunnel. Av 85 tunneler på E6 er 39 i Nordland fylke, der 6,0 % av veiens lengde er i tunnel. I Akershus var 12,3 % av veiens lengde i tunnel i desember 2018.

Gjennom de enkelte fylkene

[rediger | rediger kilde]

E6 går gjennom åtte av landets femten fylker (tabell oppdatert februar 2024).

Fylke km av dette motorvei motorvei av dette motortrafikkvei motortrafikkvei av dette i tunnel tunnel av dette ferje ferge Antall tunneler
Finnmark 640,1 0 0 9,8 0 8
Troms 374,3 0 0 16,4 6
Nordland 630,4 0 0 38,2 7,6 37
Trøndelag 451,0 17 71 10,2 0 15
Innlandet 285,8 67 93 13,1 9
Akershus 110,6 110,6 0 13,6 8
Oslo 21,9 11 6 0,4 2
Østfold 61,8 61,8 0 1,1 8
Hele landet 2576 267 170 102,8 7,6 93

Lengdene er medregnet ferjer, men unntatt armer.

Armer

[rediger | rediger kilde]

De lengste armene av E6 er:[2]

  1. Osnes–Trældal i Narvik kommune (17,0 km)
  2. Nordnesveien i Kåfjord kommune (14,1 km)
  3. Alnakrysset–Sørenga i Oslo kommune (10,1 km)
  4. Ryen–Gamlebyen i Oslo kommune (4,0 km)
  5. gjennom Ballangen i Narvik kommune (2,4 km)
  6. Vist–Frøset i Steinkjer kommune (1,9 km)
  7. til Værnes lufthavn i Stjørdal kommune (1,8 km)
  8. til Bardufoss lufthavn i Målselv kommune (1,8 km)
  9. til Rygge lufthavn i Moss kommune (1,6 km)
  10. til Lakselv lufthavn i Porsanger kommune (1,5 km)
  11. til Lillehammer sentrum (1,2 km)

Standard

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over norske motorveier og motortrafikkveier

E6 har varierende standard. Deler av veien er anlagt som motorvei eller motortrafikkvei, med fartsgrenser 80, 90, 100 eller 110 km/t.[3]

motorvei Strekninger med motorveistandard
  • Tunga–Kvål 27,8 km
  • Moelv–Ulvenkrysset 146 km
  • Klemetsrud–Svinesund (Sverige) 104 km
motortrafikkvei Strekninger med motortrafikkvei
  • Levanger–Branes 6 km
  • Skogn–Gullberget 13 km
  • Trondheim lufthavn–Tunga 26,6 km
  • Gyllan–Liøya (forbi Støren) 9,3 km
  • Korporalsbrua–Vindåsliene 6,5 km
  • Sjoa–Fryasletta 33,4 km
  • Tretten–Moelv
  • Nordre Fjellhus–Sørenga 4,7 km (arm til Sørenga)
  • Ryen–Operatunnelen 1,7 km

Fartsgrenser

[rediger | rediger kilde]
info Strekninger med fartsgrense 90 km/t
(langs kortere strekninger underveis, f.eks. ved veikryss og forbi tettsteder, kan det være angitt en lavere fartsgrense. Avstandstall er forsøksvis faktisk strekning med angitt fartsgrense)
  • Neiden–Brannsletta, unntatt Bugøyfjord (32,3 km, Finnmark)
  • Goavddesgurnjárga–Ceavrresnjárga, unntatt Sirbma–Bievrrá (44,7 km, Finnmark)
  • Levajok–Valjohka bru (32,5 km, Finnmark)
  • Jussajeaggi–Lávkkajávri/Grøtterud (29,6 km, Finnmark)
  • Olderfjorddalen–Skaidi (14,9 km, Finnmark)
  • Veslemoen–Lauvås (32,6 km, Finnmark)
  • Storsandnes–Bognelv (22,3 km, Finnmark)
  • Nordnestunnelen–Larsbergtunnelen (10,4 km, Troms)
  • Nordkjosbotn–Dale (12,6 km, Troms)
  • Bardu bygdetun–Kolbranskaret (14,5 km, Troms)
  • Jordbrumoen–Gratangseidet (16,7 km, Troms)
  • Rognan–Borkamo (28,0 km, Nordland)
  • Lønsdal–Illhøllia tunnel, unntatt Strandjord–Eiterå og ved Storforshei (66,2 km, Nordland)
  • Svenningelv–Kapskarmo (11,5 km, Nordland)
  • Grong–Formofoss (7,9 km, Trøndelag)
  • Sørlia–Vist (6,5 km, Trøndelag)
  • Rokne–Nordberg (5,2 km, Trøndelag)
  • Skogn–Gullberget (10,6 km, Trøndelag)
  • Kvithammer–Stjørdalshalsen (4,4 km, Trøndelag)
  • Hommelvik–Ranheim, unntatt Stavsjøfjelltunnelen og Væretunnelen (12,6 km, Trøndelag)
  • Jaktøya–Skjerdingstad (6,9 km, Trøndelag)
  • Brattlitunnelen–Liøya (4,0 km, Trøndelag)
  • Klevan–Hesthåggån (4,6 km, Trøndelag)
  • Sjoa–Fryasletta (33,4 km, Innlandet)
  • Rustberg–Midtskog (10,7 km, Innlandet)
  • Vinterbro–Trosterud (6,7 km, Akershus)
  • Svinesund tollstasjon–Riksgrense Sverige (1,5 km, Østfold)
info Strekninger med fartsgrense 100 km/t
  • Storler–Jaktøyen (Trøndelag)
  • Kolomoen–Tangen (Innlandet)
  • Grankrysset–Hvamkrysset (Akershus)
  • Horgenkrysset–Patterødkrysset (Akershus, Østfold)
  • Eidettunnelen–Sarpsborg (Østfold)
info Strekninger med fartsgrense 110 km/t
  • Melhus-Kvål (Trøndelag)
  • Moelv–Kolomoen (Innlandet)
  • Tangen–Grankrysset (Innlandet, Akershus)
  • Patterødkrysset–Galteryggenkrysset (Østfold)
  • Sarpsborg–Svinesund tollstasjon (Østfold)

Sommerfartsgrenser

info

  • Horgenkrysset–Patterødkrysset (Akershus, Østfold)

Vinterfartsgrenser

info

  • Dovreskogen–Rosten (5,3 km, Innlandet) [4]

Lengste tunneler

[rediger | rediger kilde]
  1. Korgfjelltunnelen, Nordland, 8 533 m
  2. Nordnestunnelen, Troms, 5 810 m
  3. Sørkjostunnelen, Troms, 4 670 m
  4. Kobbskartunnelen, Nordland, 4 457 m
  5. Hundorptunnelen, Innlandet, 4 164 m
  6. Helltunnelen, Trøndelag, 3 928 m
  7. Øyertunnelen, Innlandet, 3 873 m
  8. Nordbytunnelen, Akershus, 3 867 m
  9. Teigkamptunnelen, Innlandet, 3 747 m
  10. Nøstvettunnelen, Akershus, 3 668 m

Lengste bruer

[rediger | rediger kilde]
  1. Hålogalandsbrua, Nordland, 1 533 m
  2. Sandesund bru, Østfold, 1 528 m
  3. Mjøsbrua, Innlandet, 1 421 m
  4. Skjomen bru, Nordland, 711 m
  5. Nye Svinesundsbrua, Østfold/Sverige, 704 m
  6. Minnesund bru, Akershus, 565 m
  7. Kjerringstraumbrua, Nordland, 551 m
  8. Sørstraumen bru, Troms, 440 m
  9. Hølendalen bruer, Østfold, 417 m
  10. Kroppanbrua, Trøndelag, 402 m

Trafikk

[rediger | rediger kilde]
Trafikktelling i 2017 (sør for Dovre) og i 2019 (nord for Dovre)[5][6]
Sted Fylke ÅDT % tunge kjøretøy Merknad
Nyelv (Nesseby) Finnmark 583 21
Varangerbotn (vest) 1 250 19
Sirbmá 220 33
Nordkjosbotn Troms 3 900 19
Øse (Gratangen) 2 400 22 juli: 3 500; januar: 1 500
Narvik sentrum Nordland 12 000 9
Kobbskarettunnelen 1 300 26
Sørelva (Saltfjellet) 970 30 2 700 i juli, 500 i januar
Svenningdal 1 200 35
Nødalsbrua Trøndelag 2 000 23
Verdal bru 10 100 16
Væretunnelen 20 310 16
Kroppanbrua 49 680 11
Korporalsbrua (Gauldal) 6 070 27
Hjerkinn 2 100 24
Dombås (sør) Innlandet 4 330 19,3 trafikken dobles i juli
Øyertunnelen 7 500 17,5 juli: 12 000
Biri (sør) 13 400 14,7
Åkersvika (Hamar) 19 980 15,1
Eidsvolltunnelen Akershus 15 000 17,6
Karihaugen (Oslo) Oslo 51 000 14,6
Nordbytunnelen Akershus 36 400 14,6
Storebaug (Moss/Rygge) Østfold 40 300 14,1
Svinesundbrua 15 300 17,1 Nye Svinesundbrua åpnet 2005

Regularitet

[rediger | rediger kilde]
  • Kvænangsfjellet er i gjennomsnitt stengt 32 ganger i løpet av vinteren. Vinteren 2019–2020 var veien over Kvænangsfjellet stengt 77 ganger på grunn av uvær.[7][8] Omkjøring er 169 km lengre (Skibotn–Alta via Finland).[9]
  • E6 Saltfjellet har vært stengt 76 ganger vinteren 2019–2020 (og med kolonnekjøring omtrent like mange ganger), mens gjennomsnittet er 32. Det er få reelle alternative ruter mellom nord og sør i Nordland. En mulighet er kystveien med to ferjer, en annen mulighet er gjennom Sverige (Trofors–Tärnaby–Arjeplog–Rognan, 250 km lengre, men den veien er også vinterusikker).[10]
  • Sennalandet i Finnmark har vært stengt 48 ganger sesongen 2019–2020, rekord er i sesongen 2016–2017, da Sennalandet hadde 55 stengninger.[11] Omkjøring er 226 km lengre (Alta–Olderfjord over Karasjok).
  • E6 Dovrefjell er den av fjellovergangene som er relativt sjelden stengt, og regnes som en av de sikreste fjellovergangene i Norge. Det kan skje at Dovrefjell er stengt, eller har kolonnekjøring ved sterk vind og snøfokk.[12][13][14]

Historikk

[rediger | rediger kilde]
Se også: Europavei 6' historie i Nordland
Hovedveien gjennom Gudbrandsdalen ved Sinclairstøtten omkring 1900.

Nummer

[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen E 6 ble innført 1. juni 1965 for strekningen Roma – Bologna – München – Berlin – Trelleborg – Oslo – Stjørdalshalsen (1962 i Sverige). Lenger nord hadde veien for dårlig standard, blant annet fantes det strekninger med grusvei, og ble skiltet riksvei 6 (og gikk over Ifjordfjellet). I det gamle systemet, før 1965, var veien i Norge skiltet med riksvei 1 sør for Oslo, og riksvei 50 nord for Oslo. 1. juli 1969 ble E 6 skiltet til Nordkjosbotn, og i 1983 via Karasjok til Kirkenes.[15] I 1986 fikk den siste delen av E6 i Finnmark fast dekke.

UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. Veien Helsingborg–Oslo–Olderfjord skulle etter det nye nummersystemet bli en del av E47, med endepunkt på Nordkapp. E6 skulle gå strekningen Olderfjord til Kirkenes. Det nye systemet ble skiltet fra 1985 i de fleste land. To unntak var E6 og E4 i Sverige og Norge, hvor regjeringene forhandlet med UNECE fordi de ikke ønsket å skilte om hele disse lange strekningene. De fikk forlenget E6 fra Olderfjord til Trelleborg i Sverige 1992. E47 fikk da Helsingborg som sitt nordlige endepunkt. Sverige og Norge godtok å skilte om de øvrige europaveiene til det nye systemet.

Bygging

[rediger | rediger kilde]
Veien forbi Morskogen i 1924. foto: Carl Normann.

Veien Svinesund–Klemetsrud ble klar som firefelts motorvei i 2009. Første fullverdige firefelts motorvei i Norge var strekningen Berger–Hvam (5,5 km) på E6 i Akershus som ble åpnet for trafikk i desember 1964.[16] På Svinesund var det bomstasjon fra 2005 til 2021 for å finansiere broen.[17]

Da Mjøsbrua åpnet 16. november 1985, ble E6 flyttet til vestbredden av Mjøsa mellom Biri og Lillehammer, til erstatning for en parsell av E6 med lav standard mellom Moelv og Lillehammer, på østsiden av Mjøsa. Gamle E6 langs østbredden ble da nedklassifisert til vanlig riksvei (Fylkesvei 213 fra 2010).[18]

Strekningen Mjøsbrua–Biri–Vingrom fikk midtrekkverk og forbikjøringsfelt i 2015. Ny motortrafikkvei Frya–Sjoa (33 km) ble åpnet i 2016.

E6 ble på strekningen Narvik–Alta 39 km kortere fra 2012 til 2018, etter bygging av Hålogalandsbrua, Nordnestunnelen, Sørkjostunnelen, Áilegastunnelen, Kåfjordbrua og noen andre tunneler og veier.

På strekningen fra Lakselv til Tana bru ble en vei bygget ferdig 1940. Den er svært værutsatt og hadde svært lav standard og var ikke europavei. I 1983 ble E6 lagt over Karasjok, en 50 km lengre vei som ble bygget i 1960-årene med bedre standard og ikke så følsom for været. En ny Tana bru ble bygget 2020, den tredje på stedet.

Motorvei Gardermoen–Moelv

[rediger | rediger kilde]
Anleggsområdet ved Mjøsa (desember 2013).

Strekningen nord til Moelv (pr. 1. nov. 2020) er motorvei, med unntak av noen kilometer innenfor Oslo kommunes grenser. På denne strekningen (Klemetsrud–Ulven) har veien likevel fire felt, med planskilte kryss og midtdeler, men grunnet bl.a. stigningsforhold og busslommer er den ikke definert som motorvei. Strekningen fra Skaberud til Kolomoen ble åpnet i oktober 2009, mens strekningen fra Dal til Minnesund var ferdig oppgradert til firefelts veg med midtdeler i november 2011. Strekningen langs Mjøsa fra Minnesund til Skaberud var ferdig som firefelts motorveg i 2015.[19] Oppgradering til motorvei mellom Gardermoen og Kolomoen kostet 10 milliarder kroner og arbeidet pågikk over syv år. Strekningen var tidligere motortrafikkvei.[20] I 2019 ble veien åpnet videre nordover til Kåterud, og i oktober 2020 til Moelv, ved Mjøsbrua. Det er planlagt utbygging av E6 til motorvei standard videre nordover, konkret foreløpig til Øyer, nord for Lillehammer.

E6 og Dovrebanen, her nord for Korslundtunnelen (Mai 2019).

Kolomoen–Moelv er en strekning på 43 kilometer, og E6 hadde to felt med forbikjøringsfelt på enkelte strekninger. Statens vegvesen utarbeidet kommedelplaner og reguleringsplaner for firefelts veg med midtdeler på strekningen. Kolomoen–Moelv ble sammen med strekningen videre til Øyer i Oppland gitt til statens nye veiselskap, Nye Veier, for videre utbygging. Arbeidet med strekningen tok til tidlig på høsten 2017, med planlagt ferdigstilling av hele strekningen i desember 2020. Delstrekning Kolomoen–Kåterud åpnet 8. oktober 2019[21], etter planen som var høsten 2019. Kåterud–Brumunddal åpnet 1. juli 2020, mens Brumunddal–Moelv ble åpnet i oktober 2020.

Anlegg av motorveistrekningen Kolomoen-Moelv kostet omkring 4,1 milliarder kroner. Hæhre var entreprenør nord til Arnkvern, Veidekke nord for Arnkvern. På strekningen Kolomoen-Arnkvern ble bygget 29 broer, 11 underganger og fem planskilte kryss. Motorveien fulgte samme trasé som eksisterende E6 og anleggsarbeidet pågikk med trafikk på E6 hele anleggsperioden.[22][23]

Ferjer

[rediger | rediger kilde]
Se også: Ferjesamband i Norge#Nedlagte samband

Da riksvei 50 (rv. 50, senere Europavei 6/E6) ble tatt i bruk gjennom Nordland år 1941, var det 8 ferjeforbindelser på strekningen gjennom fylket, og totalt 9 langs hele strekningen fra nord til sør i landet. 7 av de 8 i Nordland fylke ble fram til 1986 erstattet av fjelloverganger, broer og tunneler. De var: Elsfjord–Hemnesberget, Rognan–Fauske, Røsvik–Bonnåsjøen (Sommerset–Bonnåsjøen fra 1966), Sætran–Forså, Skjærvik–Grindjord, Ankenes–Narvik og Narvik–Øyjord. Fra 1966 var det 4 ferjestrekninger igjen langs E6 i Nordland: Sætran–Forså (til 1969), Skjærvik–Grindjord (til 1972), Sommerset–Bonnåsjøen (til 1986) og Bognes–Skarberget, som fortsatt eksisterer. Sistnevnte ferjeforbindelse er nå den eneste i sitt slag langs E6 i Norge.

Den eneste ferjestrekning langs rv. 50/E6 utenfor Nordland, var beliggende i Troms fylke, nemlig Lyngseidet–Olderdalen. Forbindelsen var i drift til 1975, da den ble avløst av ny E6 langs østsiden av Lyngenfjorden. Før 1937 var det ikke mulig å kjøre til Nord-Norge nord for Rana. Det var bl.a. ikke farbar bilvei over Saltfjellet og de nødvendige ferjestrekninger mellom Fauske og Narvik var ikke etablert. Reiser videre nordover måtte derfor foregå sjøverts, f.eks. med Hurtigruten.

Byggearbeider og planer

[rediger | rediger kilde]

Troms og Finnmark

[rediger | rediger kilde]

En ny tunnel drives gjennom Kvænangsfjellet, byggestart var 2021.[24] E6 over fjellet er ofte stengt, og det er ikke noen omkjøringsmuligheter innenfor Norge, kun Finland.[25]

Strekningene Nordkjosbotn – Hatteng (23 km) og Olderdalen – Langslett (33 km) skal ifølge Nasjonal transportplan 2022–2033 utbedres senest 2033.[26]

Nordland

[rediger | rediger kilde]

Hålogalandsbrua sto ferdig i desember 2018 og kortet inn E6 med 18 km mellom Narvik og Bjerkvik.

Mer enn 100 km vei planlegges bygget eller utbedret til stamveistandard mellom Fauske og Trøndelagsgrensen i perioden 2015–2025. Se også E6 Helgeland nord og E6 Helgeland sør.

60 km ny eller utbedret vei med stamveistandard planlegges mellom Ulvsvåg og Fauske etter 2025.[27][28]

Trøndelag

[rediger | rediger kilde]
Se også: E6 Ranheim-Sveberg
  • 11 km ny og forbedret vei planlegges i Grong kommune
  • motorvei Det er vedtatt å bygge motorvei på gjenværende strekninger hele veien Åsen–Ulsberg (rundt 14 mil).
    • motorvei Ny motorvei under bygging Åsen–Kvithammer (19 km) med oppstart 2022 og planlagt ferdigstillelse 2027[29]
    • motorvei Utbedring til motorvei planlegges Værnes–Ranheim med byggestart 2020 og åpning 2025
    • motorvei motortrafikkvei Melhus sentrum–Ulsberg (kryss med 30) (ca. 70 km) under planlegging. Strekningen bygges ut i perioden 2019–2027.[30] Delstrekningen Korporalsbrua–Vindåsliene bygges i regi av Statens vegvesen, resten av Nye Veier AS.[31]
      • Ny bru parallelt med Gaulabrua to nye bruer over Gaula, og 5,6 km tunnel forbi Lundamo (vest for Gaula) inngår i prosjektet. Det blir også ny(e) tunnel(er) mellom Gaulabrua og Håggån.[31]
      • Reguleringsplaner foreligger for hele strekningen, som inkluderer nytt kryss med på Ulsberg, nye kryss nord og sør for Berkåk, ved Løklia og Soknedal, fem tunneler (den lengste den 3,7 km lange Soknedalstunnelen) og flere bruer.
  • Gjennom Oppdal ble 3,5 km av E6 i 2015 lagt delvis utenom sentrum. Traseen ligger nær Dovrebanen. Det ble anlagt tre rundkjøringer og underganger for gående og syklende. Arbeidet begynte i 2013 til en pris av 345 millioner kroner.[32] 19. oktober 2015 ble den nye traseen åpnet.[33]

Innlandet

[rediger | rediger kilde]

Gjennom Gudbrandsdalen mellom Lillehammer og Otta har E6 blitt oppgradert, og er under oppgradering på flere delstrekninger.[34]

  • motortrafikkvei Øyer–Tretten oppgradert til motortrafikkvei med forbikjøringsstrekninger i 2012, samt Øyertunnelen.
  • Fåvang–Elstad: Utvidelse og høyere standard planlegges (midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger)
  • Mellom Elstad (rett sør for Ringebu) og Frya planlegges ny trasé utenom Ringebu sentrum. I Nasjonal transportplan for 2018–2029 gikk regjeringen Solberg inn for å utsette oppstart slik at ny strekning vil være klar tidligst i 2030.[35]
  • motortrafikkvei Frya–Vinstra: Veien ble lagt i tunnel under Hundorp og flyttet til vestsiden av Lågen utenom tettstedene Harpefoss og Vinstra, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2013, ferdig 2016.[36]
  • motortrafikkvei Vinstra–Sjoa: Legges utenom Kvam inkludert en ny tunnel gjennom Teigkampen på vestsiden, midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger, påbegynt 2014, ferdig 2016.
  • motortrafikkvei Sjoa–Otta (ca. 12 km), planfase. Regjeringen Solberg gikk i 2017 inn for å utsette oppstart til 2023.[35]

Samlet kostnad for oppgraderingene Elstad/Ringebu til Otta (totalt 56 km) ble anslått til omkring 7 milliarder kroner. Strekningen Frya–Sjoa planlegges for å ta høyde for fremtidig flom.[37]

  • motorvei Det er vedtatt å bygge motorvei på gjenværende strekninger hele veien Øyer–Svinesund (rundt 310 km).
  • motorvei Biri–Øyer (ca 44 km) skal bygges ut til motorvei i regi av Nye Veier. Byggeperiode planlegges til 2020, med fullførelse i 2025.[38] Strekningen Biri–Vingrom ble i 2014–2015 utvidet med forbikjøringsfelt, og det ble satt opp midtrekkverk. Utvidelsen skal etter planen inngå i den fremtidige motorveien Biri–Øyer.[39]
  • motorvei Moelv–Biri er en strekning på 2 km, inkludert ny Mjøsbru. Det foreligger kommunedelplan for strekningen i Ringsaker og Gjøvik kommuner. Når utbygging av denne strekningen, inkludert ny bru over Mjøsa blir aktuelt, er avhengig av hvilken prioritering Nye Veier gir strekningen, i tillegg til statlig finansiering.

Oslo

[rediger | rediger kilde]

E6 er motorvei Moelv–Svinesund, unntatt en strekning på 11 km i Oslo øst, delvis fordi det er busslommer direkte ved veien uten separering.[40]

  • motorvei For E6 innenfor Oslos bygrense foreligger planer for bygging av ca. 15 km ny motorvei mellom Klemetsrud og Trosterud, med bussfelt mellom Klemetsrud og Abildsø og ny tunnel mellom Abildsø og Fjellhus. Mulig byggestart: 2024.[41]

Kommuner og knutepunkter

[rediger | rediger kilde]

Alternative veier

[rediger | rediger kilde]

Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet. Flere av dem går gjennom Sverige eller Finland.

Strekninger der E6 er mer enn dobbelt så lang som luftlinjen:

  • Markenes–Olderdalen 123 km / 61 km
  • Skibotn—Alta 285 km / 134 km
  • Alta–Karasjok 247 km / 103 km
  • Lakselv–Kirkenes 400 km / 197 km
  • Kombinasjonen E6/E8 Olsborg–Tromsø 121 km / 58 km

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ferjestatistikk 2012» (PDF) (PDF). Statens vegvesen. juni 2014. s. 198. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. Besøkt 7. januar 2015. 
  2. ^ «Vegliste 2022 Normaltransport Riksveger» (PDF). Vegvesenet. 2022. Besøkt 17. august 2022. 
  3. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  4. ^ Mellom 61°53′39″N 9°23′57″Ø og 61°51′31″N 9°24′37″Ø (koord)
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mai 2018. Besøkt 8. september 2018. 
  6. ^ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/ vegkart (søk på Trafikkmengde)
  7. ^ Eriksen, Inghild (3. april 2020). «Rekordmange stengte veger i Nord-Norge i vinter». NRK. Besøkt 3. august 2022. «E6 Saltfjellet har vært stengt 76 ganger så langt i vinter, mens den tidligere rekorden for en hel vinter er 49. Gjennomsnittet er 32.» 
  8. ^ Henriksen, Thor Harald (6. mars 2020). «Rekordmange stengninger på Kvænangsfjellet». Nordlys (på norsk). Besøkt 3. august 2022. 
  9. ^ Wilhelms, Hanne (31. mai 2022). «E6 stengt i Nord-Troms – omkjøring via Finland». NRK. Besøkt 3. august 2022. 
  10. ^ Trygstad, Andreas Nilsen (14. april 2020). «Disse sjåførene har ventet i 24 timer for å få krysse Saltfjellet: – Vi begynner å bli mektig lei». NRK. Besøkt 14. april 2020. «E6 over Saltfjellet er den viktigste veien mellom Mo i Rana og Bodø, og omkjøringene er lange og vanskelige. Enten må du kjøre langt inn i Sverige, eller så må du kjøre langs kysten og ta mange ferger.» 
  11. ^ Eriksen, Inghild (3. april 2020). «Rekordmange stengte veger i Nord-Norge i vinter». NRK. Besøkt 3. april 2020. «E6 Kvænangsfjellet i Nord-Troms har vært stengt 77 ganger, mens den tidligere rekorden er 44 for en hel vintersesong. Gjennomsnittet er 32.» 
  12. ^ «E6 Dovre er stengt igjen». Arkivert fra originalen 10. februar 2020. Besøkt 4. april 2020. 
  13. ^ Mo, Ann-Kristin (1. mars 2015). «E6 over Dovrefjell åpen igjen». NRK. Besøkt 14. april 2020. «– Tradisjonelt er ikke E6 over Dovrefjell stengt så ofte, men denne vinteren har bydd på ekstra utfordringer med sterk vind og snø i området, sier Bjørnstad.» 
  14. ^ «Denne veien har vært stengt 40 døgn i vinter». www.ba.no (på norsk). 6. mars 2015. Besøkt 14. april 2020. «Dovrefjell, Hatter og Hemsedal er de mest driftssikre fjellovergangene de fem siste årene sett under ett. Men også på disse strekningene møter bilistene stengte veger og kolonnekjøring mange ganger i løpet av vinteren. E 16 over Filefjell har vært den mest driftssikre fjellovergangen i 2015 med unntak av Dovrefjell.» 
  15. ^ «NAF veibok: Trondheim – Mosjøen – Kirkenes» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. oktober 2006. 
  16. ^ «motorvei». Store norske leksikon. 8. oktober 2018. Besøkt 20. juli 2020. 
  17. ^ NTB |, Pål Joakim Pollen (15. mars 2021). «Nå blir passeringen gratis». dinside.no (på norsk). Besøkt 12. september 2021. 
  18. ^ NTB 15.11.1985.
  19. ^ E6 Skaberud-Kolomoen Arkivert 26. juni 2015 hos Wayback Machine.
  20. ^ Sju års E6-ventetid er over
  21. ^ Amundsen, Bjørn Olav (8. oktober 2019). «Bygger 44 kilometer E6 på 41 måneder: I dag åpnet den første strekningen». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 25. april 2020. 
  22. ^ Byggindustrien, nr 12, 2021
  23. ^ Homleid, Ådne (27. oktober 2020). «E6 Arnkvern – Moelv». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 12. november 2022. 
  24. ^ «E6 Kvænangsfjellet». Nye Veier. Arkivert fra originalen 7. desember 2021. Besøkt 1. august 2021. 
  25. ^ Wilhelms, Hanne (31. mai 2022). «E6 stengt i Nord-Troms – omkjøring via Finland». NRK. Besøkt 31. mai 2022. 
  26. ^ «Nord-Norge». Nye Veier. Besøkt 1. august 2021. 
  27. ^ E6 Ulvsvågskaret
  28. ^ E6 Megården-Mørsvikbotn
  29. ^ «Pangstart for E6 Kvithammar-Åsen! | Nye Veier». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 7. juli 2022. 
  30. ^ «Fakta om E6 Ulsberg–Melhus S | Nye Veier AS». www.nyeveier.no. Arkivert fra originalen 28. juli 2019. Besøkt 28. juli 2019. 
  31. ^ a b https://web.archive.org/web/20161021002601/http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6ulsbergmelhus. Arkivert fra originalen 21. oktober 2016. 
  32. ^ E6 Oppdal Arkivert 17. april 2015 hos Wayback Machine. (lest 17. juli 2015)
  33. ^ «Folkefest da E6 åpnet på Oppdal». Vegvesenet. 19. oktober 2015. Arkivert fra originalen 24. mars 2017. Besøkt 21. januar 2016. 
  34. ^ E6 Biri-Otta
  35. ^ a b Karlsen, Mina Liavik (5. april 2017). «Reagerer på utsettelse av E6-satsing: - En gedigen skuffelse og et alvorlig løftebrudd». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. januar 2019. 
  36. ^ «E6 Ringebu-Otta». Arkivert fra originalen 8. februar 2017. Besøkt 8. oktober 2015. 
  37. ^ E6 FRYA - SJOA Kjempeflommen i 2011 utløste tidenes flomsikring langs den kommende storveien, Teknisk ukeblad, 5. juli 2015, lest 14. oktober 2015..
  38. ^ Øyvind Moshagen (12. september 2018). «E6 Innlandet: Nye konkurranser på E6 Kolomoen–Øyer» (PDF). Nye Veier AS. Arkivert fra originalen (PDF) 28. juli 2019. Besøkt 28. juli 2019. 
  39. ^ «E6 Biri–Vingrom». Arkivert fra originalen 18. desember 2016. Besøkt 8. oktober 2015. 
  40. ^ For eksempel 59°50′58″N 10°50′10″Ø og 59°53′53″N 10°48′48″Ø
  41. ^ «E6 Oslo øst». Statens vegvesen. Besøkt 28. juli 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europavei_6_(Norge)&oldid=24677767»