Konkurs

Konkurs er et juridisk begrep som beskriver det å ta samlet beslag i alle eiendelene til en skyldner for gjennom salg å dekke inn fordringshavernes utestående. Det skilles mellom selskapskonkurs og personlig konkurs^[1]. Konkursbehandling foregår i tingretten og er regulert av konkursloven. Et konkursbo, styrt av en bobestyrer, overtar forvaltningen av den konkursrammedes eiendeler ved åpning av konkurs. Eldre betegnelser er fallitt og bankerott. Intrigen i Bjørnstjerne Bjørnsons En Fallit (1875) bygger på rettstilstanden før 1860: Bankene kan ikke slå grosserer Tjælde konkurs, derfor må advokat Berent overtale ham til å gjøre oppbud.

Konkursretten reguleres i norsk rett særlig av konkursloven og dekningsloven, som begge er fra 1984, samt av rekonstruksjonsloven fra 2020. Også andre lover kan få betydning, først og fremst tvangsfullbyrdelsesloven fra 1992 og panteloven fra 1980.

Vilkår for at konkurs kan inntreffe

Et vilkår for å slå noen konkurs er at vedkommende er insolvent. Dette er tilfelle dersom debitors faktiske og fremtidig forventede inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter (illikviditet) og det er heller ikke er mulig å oppnå dekning ved å selge alle debitors aktiva (insuffisiens). For at konkurs kan åpnes forutsettes det dessuten at begjæring om dette er kommet inn til retten. Debitor kan velge å selv slå seg konkurs, men som oftest vil begjæringen komme fra en fordringshaver. Å unnlate å slå seg selv konkurs (ev. å begjære gjeldsforhandling) vil i enkelte tilfeller kunne være straffbart, dersom den økonomiske situasjonen er prekær og debitor må forstå dette, jf. straffeloven § 407.

Grunner til at konkurs kan inntreffe

Konkurranse eller manglende markedsgrunnlag er typiske grunner til at insolvens kan inntreffe. Endringer i markedet eller andre praktiske rammebetingelser for en virksomhet kan gi omsetningssvikt eller økte kostnader. For næringsdrivende kan det være det av vital betydning å holde seg orientert om markeds- og bedriftssituasjonen.

Gjennomføring av konkursbehandling

Bobestyrers oppgave er å skaffe midler til å dekke mest mulig av den konkursrammedes gjeld. Han må herunder undersøke om noen av debitors disposisjoner forut for konkursen kan være gjenstand for omstøtelse til fordel for kreditorfellesskapet. Det vil være opp til bostyreren hvordan dekningen skal foregå. Alternativet er gjerne å enten selge hele debitors virksomhet samlet (mest praktisk ved selskapskonkurs) eller å selge gjenstander hver for seg. Salg kan skje enten underhånden (dvs. på vanlig måte ved forespørsler i markedet) eller på offentlig auksjon. Enkelte krav har ved oppgjør prioritet foran (dekkes før) andre, især gjelder dette lønnskrav samt avgifts- og skattekrav. Lønn til arbeidstakere i et selskap som er konkurs, dekkes i oppsigelsestiden som definert av arbeidsmiljøloven eller gjeldende tariffavtale av NAV Lønnsgaranti. Ellers vil oppgjøret skje ved at det avregnes hvor stor del av kreditorenes samlede krav det er dekning for i boet (dividenden). Kreditorene vil så få dekket dividenden av sitt krav (f.eks. 25% av kravet dersom dividenden er på dette).

Kommer skyldnerens bo under konkursbehandling, har konkursboet rett til å tre inn i de gjensidig tyngende avtaler skyldneren har sluttet, og konkursboet trer uten særskilt vedtagelse inn i arbeidsavtale med arbeidstaker i skyldnerens ervervsvirksomhet.

Dersom det er udekket restgjeld ved konkursens avslutning blir denne ikke slettet, jf. dekningsloven § 6-6. Er det et selskap det er snakk om vil bortfall av restgjelden imidlertid likevel være realiteten, ettersom selskapet etter konkursen vil opphøre å eksistere, slik at det ikke lenger er noen å rette kravene mot. Unntak gjelder hvis det er snakk om et ansvarlig selskap, eller andre selskapsformer der deltakerne er personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser. Her vil deltakerne vedbli å være ansvarlige for gjelden inntil den eventuelt foreldes eller faller bort på andre måter.