Fjellrype
| Fjellrype | |||
|---|---|---|---|
.jpg?lang=no) Fjellrype midt mellom vinter-/sommerdrakt
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lagopus muta Montin, 1781 | |||
| Synonymi | |||
| L. mutus | |||
| Populærnavn | |||
| fjellrype[1] (fjellskarv, skarvrype) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Hønsefugler | ||
| Familie | Fasanfamilien | ||
| Slekt | Lagopus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig[2][3] | |||
| Norsk rødliste: | |||
For fastlandet: Artsdatabanken (2021)[4] ----- For Svalbard: LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | vegetert arktisk og alpin tundra | ||
| Utbredelse: | Holarktis | ||
 | |||
Fjellrype (Lagopus muta) er en art i fasanfamilien (Phasianidae), der de inngår i gruppen skoghøns (Tetraonini) og slekten ryper (Lagopus). Fjellrype blir også tidvis kalt fjellskarv og skarvrype. Den naturlige utbredelsen er arktisk og alpin tundra i Palearktis. Arten er svært polytypisk og ulike autoriteter regner med så mange som 24–30 underarter. I Norge dominerer nominatformen, som ellers også er utbredt i Nord-Sverige, Nord-Finland og på Kolahalvøya.
Status for fjellrype i Norge ble i Norsk rødliste for arter 2015 oppskalert til nær truet,[4] men i nye Norsk rødliste for arter 2021 har arten blitt nedskalert til livskraftig igjen, slik den ble klassifisert før 2015.[6] For Svalbard er status også fortsatt livskraftig.[5]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]
Det vitenskapelige navnet, L. muta var tidligere L. mutus, men dette viste seg å være feil. Slektsnavnet Lagopus er et latinisert gammelgresk ord som betyr harefot (egentlig grovfot som en hare), og man har trodd at det var et maskulinum, mens det egentlig er et femininum, og siden artsnavnet må stå til slektsnavnet har det maskuline artsnavvnet mutus nå blitt til det feminine muta.[7]
Biologi
[rediger | rediger kilde]
Fjellrype blir cirka 33–40 cm lang; hannen veier 448–880 g, hunnen 406–700 g.[8] Arten har en gråspraglet fjærdrakt, noe som gir fuglene svært god kamuflasje. Halefjæra er svarte, men dekkfjæra over disse har samme vernefarge som ryggen. Vingene, buken og føttene er kvite. Om vinteren har fuglen kvit drakt, men halefjæra og nebbet er fortsatt svarte. Steggen har ei markert svart stripe mellom øynene og nebbrota. Dette kjennetegnet har den også i vinterdrakta.
Fjellrype kan lett forveksles med lirype (L. lagopus). De kan skilles fra hverandre ved at fjellrype har en lysgrå farge om høsten. Om vinteren er det vanskeligere, men i de aller fleste tilfeller kan de skilles med at lirypa har lyse klør, mens fjellrypa har svarte. Fjellrypa lager en karakteristisk «rapelyd» som også skiller den fra lirypas «kakling».
Fjellrypa er utbredt i Holarktis og er bedre tilpasset høyarktiske områder og lever lenger nord enn lirypa. På Ellesmereøya og Nord-Grønland så langt nord som 83° N. Likeledes finner man fjellrypa høyere til fjell enn lirypa. I Pyreneene og Alpene finner man arten alltid over 2 000 moh., i Japan opp tik 2 200 moh., og i Pamir-Alai (en fjellkjede i Tajikistan, Kirgisistan og Usbekistan) opp til mer enn 5 000 moh.[8]
Fjellrypa er monogam. Høna legger normalt syv til elleve egg i en senkning i bakken og det tar 20–21 dager å ruge dem ut. Klekkinga skjer i slutten av juni til tidlig i juli.
Rypene holder seg i kull om høsten. Utover senhøsten og vinteren går de i større flokker når været tillater det.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the Wold og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[9] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[10][11] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.
- Galliformes, hønsefugler
- Megapodiidae, ovnhønsfamilien
- Cracidae, hokkofamilien
- Numididae, perlehønsfamilien
- Odontophoridae, tannvaktelfamilien
- Phasianidae, fasanfamilien
- Rollulinae, (jungelrapphøns eller jungelrapphøner)
- Phasianinae, (fasaner og høns)
- Pavonini
- Polyplectronini
- Coturnicini
- Gallini, (frankoliner og høns)
- Lophophorini
- Phasianini
- Tetraonini, skoghøns, (10 slekter, 25 arter)
- Perdix, rapphøner, (3 arter)
- Meleagris, kalkuner, (2 arter)
- Bonasa (1 art)
- Tetrastes, jerper, (2 arter)
- Lagopus, ryper, (3 arter)
- L. lagopus, lirype
- L. muta, fjellrype
- L. m. hyperborea, utbredt på Svalbard, Frans Josefs land og Bjørnøya
- L. m. muta, nominatformen er utbredt i Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og på Kolahalvøya
- L. m. millaisi, utbredt i Skottland
- L. m. pyrenaica, utbredt i de sentrale og østre Pyreneene
- L. m. helvetica, utbredt i Alpene, fra Savoie-Alpene østover til det sentrale Østerrike
- L. m. komensis, utbredt nord i Uralfjellene
- L. m. pleskei, utbredt i Nord-Sibir, fra Tajmyrhalvøya østover til Tsjuktsjerhalvøya
- L. m. macrorhyncha, utbredt i Tarbagataifjellene
- L. m. nadezdae, utbredt i fjellene i Sør-Sibir og Mongolia (Altaj, Sajanfjellene og Khangajfjellene med flere)
- L. m. transbaicalica, utbredt i Sørøst-Sibir, fra Bajkalsjøen østover til Okhotskhavet
- L. m. kraschennikovi, utbredt på Kamtsjatkahalvøya
- L. m. ridgwayi, utbredt på Kommandørøyene
- L. m. kurilensis, utbredt på Kurilene
- L. m. japonica, utbredt sentralt på Honshu i Japan
- L. m. evermanni, utbredt på Attu og Agattu i de vestre Aleutene
- L. m. townsendi, utbredt på Kiska og Little Kiska i de vestre Aleutene
- L. m. gabrielsoni, utbredt på Little Sitkin, Rats og Amchitka i de vestre Aleutene
- L. m. sanfordi, utbredt på Tanaga og Kanaga i de vest-sentrale Aleutene
- L. m. chamberlaini, utbredt på Adak i de vest-sentrale Aleutene
- L. m. atkhensis, utbredt på Atka i de sentrale Aleutene
- L. m. yunaskensis, utbredt på Yunaska i øst-sentrale Aleutene
- L. m. nelsoni, utbredt på Unimak, Unalaska og Amaknak i de østre Aleutene
- L. m. dixoni, utbredt fra fastlandet i Sørøst-Alaska til Alexanderarkipelet og Nordvest-Britisk Columbia i Vest-Canada
- L. m. kelloggae, utbredt i Alaska, unntatt i Nord-Yukon
- L. m. rupestris, utbredt i Nord-Canada, fra Melvilleøya og Ellesmereøya til Labrador
- L. m. saturata, utbredt på nordvestkysten av Grønland
- L. m. macruros, utbredt på nord og østkysten av Grønland
- L. m. reinhardi, utbredt på sørvest- og sørøstkysten av Grønland
- L. m. welchi, utbredt på Newfoundland
- L. m. islandorum, utbredt på Island
- L. leucura, hvithalerype
- Dendragapus (2 arter)
- Falcipennis (3 arter)
- Tetrao, storfugler, (2 arter)
- Lyrurus, orrfugler, (2 arter)
- Centrocercus (2 arter)
- Tympanuchus (3 arter)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ 2007 IUCN Red List of Threatened Species.
- ^ BirdLife International 2016. Lagopus muta (errata version published in 2017). The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22679464A113623562. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22679464A89358137.en. Downloaded on 18 September 2019.
- ^ a b Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av fjellrype Lagopus muta for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/317
- ^ a b Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av fjellrype Lagopus muta for Svalbard. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31845
- ^ Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Stokke BG og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av fjellrype Lagopus muta for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/317
- ^ Jobling, J. A. (editor). The Key to Scientific Names in Birds of the World (S. M. Billerman et al. editors), Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca. https://birdsoftheworld.org/bow/key-to-scientific-names/guide
- ^ a b Montgomerie, R. and K. Holder (2020). Rock Ptarmigan (Lagopus muta), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rocpta1.01
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990–2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) fjellrype – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) fjellrype i Global Biodiversity Information Facility
- (no) fjellrype hos Artsdatabanken
- (sv) fjellrype hos Dyntaxa
- (en) fjellrype hos Fauna Europaea
- (en) fjellrype hos Fossilworks
- (en) fjellrype hos ITIS
- (en) fjellrype hos NCBI
- (en) Kategori:Lagopus muta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lagopus muta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lagopus muta – detaljert informasjon på Wikispecies
